Testing: Ved å dytte en teipbit festet til en prøveholder mot skisålen, kan man etter noen sekunder i et spektroskop se om skien er glidet med fluor. Foto: NILU

 
Testing: Ved å dytte en teipbit festet til en prøveholder mot skisålen, kan man etter noen sekunder i et spektroskop se om skien er glidet med fluor. Foto: NILU   (Foto: NILU)

Fluorforbud i barneskirenn

«Dopingtester» ski med ny teknologi for å gjøre barneskirenn fluorfrie

Forbudet kunne ikke innføres før testmetoden var sikker.

For et år siden vedtok Langrennskomiteen i Norges Skiforbund at det skulle innføres fluorforbud i klassene til og med 16 år, men «først når det finnes sikre kontrollmetoder som kan identifisere fluor under skiene før start i skirenn». Nå mener de å ha funnet riktig metode, og forbudet blir gjeldende fra og med denne skisesongen.

Begynnelsen: I de første testene klarte ikke NILU å detektere fluor uten å ødelegge skisålen. Det er lite praktisk når man skal ta prøver før rennstart. Dermed fant de ut at teip kunne brukes som transportmedium. Foto: NILU Foto: NILU

I utvalgte renn skal det tas stikkprøver av skisålene før start. Disse prøvene skal så analyseres, og kunne påvise om utøveren har brukt fluorholdige glidprodukter.

Testmetoden er utviklet av NILU – Norsk institutt for luftforskning i samarbeid med det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer IVV. De har jobbet med testing og utvikling av metoden i et år. I begynnelsen måtte de ødelegge skien ved å skjære av selve sålematerialet for å utføre målingen, men det er naturlig nok ikke mulig i praksis å bruke en metode som gjør at løpernes ski må skrotes før rennstart.

– Det var da vi fant ut at vi kunne bruke teip som transportmedium fra ski til måleinstrument. Det er en helt vanlig teip, men den har høy klebekraft og er helt fri for fluor. Vi testet mange typer før vi fant riktig teip, sier seniorforsker Martin Schlabach, som har vært primus motor for utvikling av den nye metoden ved NILU.

Vakuum bedre enn helium

Teipen brukes som transportmedium ved at det som er på overflaten under skisålen fester seg til teipen. Teipen er montert på en prøveholder, og får et deksel over seg og forsegles så fort prøven er tatt, akkurat som en dopingprøve. Prøvene sendes så til Fraunhofer IVV i Tyskland for analyse.

– Her legges teipbiten i et spektroskop for å detektere organisk bundet fluor. Målingen skjer under vakuum, slik at eventuelle signaler fra fluoratomer på teipbiten ikke skal bli absorbert av oksygen og nitrogen i luften. Vakuumet kan også erstattes av en atmosfære av helium, men det er dyrere og gir lavere følsomhet for fluorstrålingen enn vakuum, sier Schlabach.

For å redusere miljøskadene og helsefaren for foreldre som smører ski, er det innført fluorforbud for skiløpere under 16 år. Bildet er fra Ungdomsbirken i 2016. Foto: Geir Olsen/Birken

Tester så langt viser at denne metoden detekterer alle fluorforbindelser i glidprodukter, både HF-voks, såkalt fluorpulver og flytende fluortopping, så lenge prøvene tas når skiene kommer rett fra smørebua og ikke er gått på. Allerede etter fem kilometer er nesten alt som kan feste seg til teipbiten slitt av (f.eks. på ski med HF+F-topping reduserte signalet seg med mer enn en faktor 3 etter 5 km). Det er derfor det er bestemt at stikkprøvene skal tas i det utøverne kommer inn i startområdet før start, og ikke etter målgang.

Selve testen tar bare 15 til 20 sekunder å gjennomføre. Årsaken til at prøvene sendes til Tyskland for analyse, er at Fraunhofer er de som har mest erfaring og har kommet lengst i å utnytte teknikken. I Norge er teknikken foreløpig ikke etablert, og investeringen er høy om dette skal settes i gang.

Forsøks-sesong

Sindre Bergan, styremedlem i Langrennskomiteen og saksordfører for fluor-saken i Skiforbundet, sier NILU var den eneste aktøren de fant som kunne levere det de var ute etter av metode og resultater.

Fluor i skiglidere

  • Fluorholdige glidere inneholder en blanding av alifatiske hydrokarboner (mettede eller umettede, rette eller forgrenede hydrokarbonkjeder), med eller uten tilsetning av ulike mengder perfluorerte hydrokarboner (PFHK). PFHK har spesielt vannavstøtende egenskaper, som nedsetter friksjonen som dannes på grunn av vannfilm mellom ski og snø. Fluorpulver inneholder ett eller en blanding av forskjellige PFHK med varierende kjedelengde (12 – 24 karbonatomer). Flytende fluorglidere inneholder vanligvis faste PFHK løst eller suspendert i flytende PFHK med kortere kjedelengde.
  • I en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI, 2009) påviste man små reduksjoner i lungefunksjon hos profesjonelle skismørere, tross bruk av åndedrettsvern. Man fant også indikasjoner på betennelsestilstander i lungene. En pilotstudie utført av Folkehelseinstituttet (2017) viste at konsentrasjonene av støv og fluorholdige stoffer i forbindelse med skismøring på amatørnivå er sammenlignbare med det som er vist å gi helseplager hos profesjonelle.
  • Det er påvist på dyr at fluorstoffer kan ha uheldige effekter på lever, immunforsvar, reproduksjon og utvikling. Det er også mistanke om at de kan være kreftfremkallende fordi stoffene kan føre til DNA-endringer.

Kilde: Folkehelseinstituttet

– Nå vil vi bruke denne sesongen sammen med NILU til å se hvor langt vi kan komme for å få kvalitetssikret testen så godt som mulig. Vi blir pepret med spørsmål som hvem som blir stilt til ansvar om en utøver blir slått med to sekunder av en som har brukt fluor, og hvordan vi sikrer at testen ikke slår ut på ski som hadde fluorglider i forrige sesong. Vår oppgave blir å informere så godt vi kan, og forsikre oss om at metoden er helt sikker. Derfor blir heller ingen disket om de blir tatt med fluor under skiene i vinter, sier Bergan, som understreker at fluorforbudet er et verdivedtak basert på tillit.

Samtidig er det kun Langrennskomiteen som har gjort vedtaket. Det gjelder ikke skiskyting, alpint eller andre grener hvor det også brukes fluorholdige glidprodukter. Bergan sier det ikke er aktuelt for dem å gjøre store investeringer i eget måleutstyr dersom ikke skiskyting og flere grener i Skiforbundet går sammen om det, og forbudet også gjelder junior- og seniorklassene.

– Om fluorforbudet tas videre til seniornivå etter hvert, må vedtaket komme på internasjonalt plan. Med dagens teknologi er det ingenting som glir bedre enn fluor på en del snø, så det blir helt feil om vi skulle komme til VM uten fluor når alle andre nasjoner bruker det, sier Bergan.

NILUs Martin Schlabach ser frem til å få inn testresultater fra faktiske konkurranseski, slik at de kan fortsette med å kalibrere metoden.

– Vi må være sikre på at vi kan detektere fluor uansett børsting og påføringsteknikk. Vi må også være sikre på at vi kun detekterer de som faktisk har brukt fluor, og ikke de som bare har fått fluorstøv fra lufta under skiene, sier han, og legger til at metoden bare er testet på dagens tradisjonelle skisåler.

– Om man modifiserer skisålen og for eksempel har et teflonbelegg under, vil vi ikke kunne måle noe med denne metoden. Vi måler det som kan rives av med en teipbit – som også er det som legges igjen i miljøet. Det er jo bare bra om det i fremtiden kommer skisåler som glir like godt uten miljø- og helseproblematikken, men denne metoden gjør at vi kan agere nå, sier Schlabach.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)