Slik skal E6-brua bygges gjennom naturreservatet

Statsforvalteren i Innlandet tilråder en utgrensing av areal for at nye Lågen bru kan føres over Gudbrandsdalslågen uten å gå gjennom naturreservatet. Forutsetningen er en rekke miljøforbedrende og avbøtende tiltak. Nye Veier leverte sine forslag til slike til Samferdselsdepartementet i dag. Den endelige avgjørelsen er det uansett regjeringen som skal fatte.

Krysningspunktet: Her står utbyggingsdirektør Espen Almlid i Nye veier på vestsiden av det omsøkte krysningspunktet for bru over Lågen 2,8 km nord for dagens E6-bru. Her skal motorveien sørfra komme ut av en tunnel, før den forsetter nordover til venstre for gården på motsatt bredde. Flest mulig av de mange luftspennene her er planlagt lagt inn i brukroppen.

Roterud – Storhove: Delstrekningen er en del av Nye Veiers utbygging av ny E6 fra Moelv til Øyer, som er hovedfartsåren mellom Oslo og Trondheim. Roterud ligger på vestsiden av Mjøsa noen kilometer nord for Mjøsbrua, og veien fortsetter forbi Lillehammer by til Storhove, der blant annet Høgskolen i Innlandet ligger. Det skal bygges 23 kilometer firefelts motorvei. Cirka fire kilometer skal gå i tunnel fra Øyresvika ved Vignes til Trosset ved Lågen. Tunnelen skal gå rett over i ei bru over Lågen ved Hovemoen.

Nyhet

Cowi-sjefen om 2030: – Jeg håper vi ikke blir målt på timer, men verdiskapning!

Birgit Farstad Larsen har ikke egne barn, men tre tantebarn hun tilbringer så mye tid som mulig med. Det blir mest tid med nevøen Edvin fordi han bor i Oslo. Niesene Sophie og Elise bor i Bergen.

Birgit Farstad Larsen i trappen utenfor jobben.

På dykkeferie ved Rødehavet, Egypt i 2011. 

Cowi-sjefen: – Det beste rådet til nyansatte er å si «ja»!

– Det beste rådet til nyansatte er å si «ja»!

Ladefloke for tungtransporten

En «godtebutikk» for elektronikk

Her er et kretskort på vei inn i den selektive loddemaskinen, hvor ett og ett ben på hver hullmonterte komponent loddes til kortet. 

Prosesskontrollør Margrethe Vindorum Sveen tar siste inspeksjon av kretskortene før de går ut av maskinparken. 

Fabrikksjef Roy Hansen (t.v.) og automasjonsansvarlig Espen Lunden med noen av de nye robotene.

 Denne enkle roboten på operatørens arbeidsbord legger limfuger langs kanten på små plastdeler til ladeboksen. 

En helt ny robotcelle gjør at produksjonsmedarbeider Julaporn Haga nå kan teste og programmere alle tre kretskort på ett panel samtidig.

Nærmer seg milliardomsetning: En «godtebutikk» for elektronikk

Journalist som i hovedsak jobber med samferdsel. Utdannet byggingeniør fra Oslomet. Kontakt meg gjerne på tia@tu.no for tips og innspill.

Kran på lastebil rev ned gangbru

En kranbil kolliderte med en gangbro på E16 ved Sollihøgda i Bærum, Viken.

Kranbil rev ned gangbro

Leter etter oppskriften på feilfri produksjon

Davar Hemyari og Trude Helen Øvstetun er overbevist om at suksess ved automatisering og digitalisering først kommer om du fokuserer på verdiskaping og involverer de ansatte slik at de føler eierskap til prosjektet.

Jakter på oppskriften på nullfeil-produksjon: – Det er data, data og atter data dette handler om

Data skal gi feilfri produksjon

Vil skape ny norsk tekstil-industri

Daglig leder Linda Refvik i NF&TA, klyngen for tekstilnæringen i Norge, har tro på planene om et norsk sorteringsanlegg, men sier det vil kreve gode logistikkløsninger for at det skal bli lønnsomt.

Vil skape ny norsk tekstil-industri: – Vi er nødt til å hindre at fullt brukbart tøy havner i restavfallet

Slik bygger de for ny kreftbehandling

Det er et slikt anlegget fra Varian protonbygget skreddersys for. Bakerst til høyre monteres syklotronen i et over 9 meter høyt rom med teknisk adkomst fra en sjakt på undersiden og via trapper på toppen. Syklotronen skal akselerere de ladede kjernepartiklene opp til to tredjedeler av lysets hastighet, før protonene via en beamline ledes mot en av de tre roterende gantryene i front. Foran disse blir behandlingsrommene. På neste side ser du hvor langt byggingen har kommet i dag. Leverandøren har en sjekkliste på over 1000 punkter de skal gjennomgå for å se at bygget tilfredsstiller alle tekniske og bygningsmessige krav før de kommer og installerer utstyret i september neste år. 

Mona Nyberg og Pål Høylie i området hvor protonstrålen skal presses inn i beamlinen. På veggen ser du noen av de mange gjennomføringsrørene for kabler gjennom de tykke betongveggene. I bakgrunnen er det over 9 meter høye rommet hvor syklotronen skal installeres.

Å støpe et strålesikkert bygg er en omstendig jobb. Syklotronen skal heises ned i rommet under betongklossen øverst til høyre, og de roterende gantryene skal ned i åpningene foran, hvor det blir behandlingsrom. 

En tidlig illustrasjon av ferdig bygget klinikk- og protonbygg ved Radiumhospitalet. Totalt er det 44.259 m2 ny bygningsmasse som skal inneholde 155 senger, 10 operasjonsstuer, 50 dagplasser, 61 poliklinikkrom, 20 overvåkingsrom og tre behandlingsrom for proton – hvorav ett er avsatt til forskning. Prosjektkostnaden er 5,5 milliarder kroner. 

Elsykkelgir for røff bruk

Skissen viser komponenten du bytter ut med de mange tannhjulene og girskifteren bak for overgang til Kindernays hydrauliske navgir. 

TEST: Elsykkelgir for røff bruk

Test

Norsk app kan gi mindre migreneplager

De turkise sensorene er de første fungerende prototypene av Cerebri, og ble laget i 2019. Finger- og nakkesensorene til høyre er de nye versjonene som nå produseres opp i et større antall til deltakere i den kliniske studien som starter før jul. Her kan migrene-pasienter fra hele landet delta.

Cathrine Ro Heuch har jobbet med migrene-appen i 3,5 år og har ingen planer om å gi seg før målstreken. Migrene-behandling er bare første steg for plattformteknologien Cerebri, mener hun.

Med et lett trykk rundt fingersensoren avleses puls og temperatur. I avspenningsprogrammet er det om å gjøre og puste så jevnt og rolig at din puls (mørk blå) følger ideal-kurven i lyseblått. Ved å lære seg å kontrollere pulsen kan brukeren også få bedre kontroll på generelt spenningsnivå i kroppen, som er en medvirkende årsak til migreneanfall.

Utviklingen av appen, sensorene, datalagringen og hele systemet bak Cerebri har vært en reise for Nordic Brain Tech, som sikter mot å ha produktet i salg fra 2024. Her er de fleste ansatte samlet i deres nye lokaler i Oslo. Fra venstre CEO Cathrine Ro Heuch, sjefsdesigner Petter Holmboe, CTO Marcus Engebretsen, kvalitetsansvarlig Jenny Nesje og fullstack-utvikler Carl Martin Rosenberg.

Norsk migrene-app: Sanket inn 45 millioner til utvikling

Slutt på 130 år med fossil-drift

Fundamenter: De seks meter lange maste-fundamentene har 48% lavere CO2-utslipp og 24% mindre betong enn standard, grunnet bruk av lavkarbonbetong både i fundament og gysemasse, og en 280 mm utsparing av isopor i kjernen som reduserer vekten med 1/3. Det gir lavere transportkostnader. Illustrasjon: Kjersti Magnussen

Delelektrifisering: Frem til 2017 var planen en komplett elektrifisering av Trønderbanen fra Trondheim til Steinkjer, men kostnadene ble for høye. Kartet viser strekningene som nå elektrifiseres. Den nye omformerstasjonen som bygges på Hell skal forsyne alle disse 120 kilometerne med kjørestrøm. 

Klart for el: De bimodale togene er allerede satt i trafikk. De har både dieselmotor og pantograf, og kan skifte mellom elektrisk drift og dieseldrift i fart. Så langt har ikke toget fra Bodø (t.h.) trengt å bytte modus, men om to år må strømavtageren heves fra Stjørdal.

Boring: Her bores fôringsrøret ned til ønsket dybde med boretoget. Hver røde strek tilsvarer en meter. Etter én boring i leirgrunnen, er ikke lenger de røde strekene synlige. I toget står arbeidsleder Remi Sønderland i NRC og følger med. I snitt borer de fire fundamenter på ett nattskift.

Nytenkende: – Man kan ikke gjøre det man alltid har gjort i et prosjekt som har fokus på nytenkende innovasjon, sier Thomas Claesson, som er prosjektleder for totalentreprenør NRC.

Positiv: Bente Roheim, delprosjektleder for KL/AT, mener de skal klare enda lavere utslipp enn de først hadde drømt om på ETM-prosjektet.

Miljøprosjekt: Prosjektleder Ola Grendal og delprosjektleder KL/AT Bente Roheim i Bane Nor, gjør så godt de kan for at Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen (ETM) skal bli det første Ceequal-sertifiserte tekniske anlegget noen gang.

2 x 30 MVA: Nye Hell omformerstasjon på Eidum i Stjørdal skal stå for elektrisk omforming fra vanlig trefase 132 kV, 50 Hz til tofase 15 kV, 16,7 Hz togstrøm til 120 km bane fra desember 2024. Den bygges av ABB Power Grids. 

Historie: Tyholttunnelen ble påbegynt av tyskerne under 2. verdenskrig, men først åpnet i 1956. Nå utvides den trange men viktige lenken for gods og vending av tog på Nordlandsbanen (Stavne – Leangbanen) slik at den også kan elektrifiseres. 

Nye bruer: Bane Nor har måttet tilpasse, sikre eller erstatte 34 av 37 overgangsbruer på strekningene som elektrifiseres for å få plass til kontaktledningsanlegget, som krever høyere «minste tverrsnitt» enn dieseltog. Bildet viser innheising av ny bru på Hansbakken ved Ranheim i vinter. 

Prinsippet: I et AT-system med positivleder (PL), negativleder (NL) og seksjonert kontaktledningsanlegg (kl) benyttes PL og NL til balansert overføring av strøm ved 30 kV over lange avstander, mens autotransformatorene (AT) nærmest toget transformerer spenningen ned, slik at toget kan belaste mellom kontaktledning og returkrets. Røde piler angir veien for returstrøm. 

– Jeg tror det er sunt for Norge å produsere mer selv

Egil Hogna smiler til kamera under Holmenkollstafetten.

Egil Hogna på båttur med datteren Helene som skipper og kameraten hennes Kristoffer som matros.

Norconsult-sjefen ble oppringt av Elon Musk for brainstorming

Intervju

Ekstrem-tester teknologi til din neste elbil

Bilprodusentene er med på Formel E fordi utvikling av bilene gir dem nyttig lærdom om elektrifisering ved ekstrem ytelse.

Bilene lades med 800 volt samtidig som batteriet kjøles med kjølemiddel. Slik kan de fullade på under en time.

I rattet er det til sammen 600 innstillinger. Hvert lag bestemmer selv hvordan de programmerer knapper og brytere.

Batteriet sitter rett bak føreren, og utgjør 385 kg av bilens totaltvekt på 900 kg. Det merker Sébastian Buemi (i bilen) når han kjører. Neste år får de nye biler som også har batteri foran, og forbremser som vil regenerere kraft. Det tror han vil gi en helt annen kjøreopplevelse.

Maximilian Günther (t.v.) og Sébastien Buemi har bakgrunn fra hhv. Formel 2 og Formel 1 før de startet med Formel E. Nå kjører de for Nissan e.dams. – Det er mye vanskeligere å kjøre Formel E enn Formel 1. All energistyring ligger i våre hender, og noen ganger føler jeg at jeg må tenke mer som en ingeniør enn en sjåfør bak rattet, sier Buemi.

Kamp for å kapre fagarbeiderne

Elkraftstudentene Vegard Stene (f.h.) og Kevin er nysgjerrige på hvilke arbeidsoppgaver de kan få hos direktør Rolf Christian Kværnes i Skanska Survey. Kværner anbefaler dem å søke sommerjobb for å teste selv.

Nicolay Jore (f.v.) spør om hvilke oppgaver han som BIM-student kan få i Multiconsult. Siri Hegbom, Juni Teigene, Prabriti Tiwari og Morten Sand svarer så godt de kan.

Amanda Nedberg har valgt Fagskolen Oslo for å få kompetanse nok til å bli prosjektleder. På sikt er drømmen å starte for seg selv.

Anslår at industrien trenger 70.000 fag­arbeidere de neste årene – slik slåss de store selskapene

Dette trenger ikke lenger være farlig avfall

Laserblikk på tunnelen forenkler byggingen

Det har ikke blitt billigere å bygge vei i år. Kostnadene for å bygge vei i dagen har steget med hele 15,7 prosent på et år. For fjelltunnel er tallet nær dobbelt så høy.

Her svever byggene i lufta

Analyser viser at Tasken opprinnelig hadde naken stein og grå murpuss, mens Sjøstuen var dekket av 1700-tallets rankedekor. Arkitektene vurderer å projisere rankedekoren de har funnet under flere lag maling istedenfor å male den på nytt. Det er mest antikvarisk skånsomt. I så fall kan Det hanseatiske museum bli seende slik ut når det åpner igjen.

Når museet åpner igjen, har hele Tasken formidlingssenter nytt interiør, mens Sjøstuen konserveres. Svalgangene mot nabobygget gjenåpnes og får et tilbygg med glassvegger og passasje til bakgården. 

Denne kopien av murfasaden på Tasken skal stå i sjøkanten på Askøy i to år, for å sikre at de velger riktige materialer og metoder når fasaden mures opp igjen på Bryggen. 

Prosjektleder Fredrik Nilsen hos hovedentreprenør OBAS mener suksessen med totalrestaureringen av Det hanseatiske museum skyldes dyktige fagfolk med forståelse for fredning i alle ledd, grundig planlegging og et samspill mellom alle parter i prosjektet på et «helt unikt høyt nivå».

Steinen i Taskens fundament er en ganske alminnelig gråstein, men det er gjort et nøye analysearbeid for å finne tilsvarende stein som ble brukt under bygget på 1800-tallet. «Gullet» ble funnet i et steinbrudd på Voss. Gulvet på toppen er midlertidig i byggeperioden.

I andre etasje var laftekassene ødelagt av ombygginger. Flere døråpninger og en korridor tvers gjennom bygget har svekket bygningens stivhet. Alt dette tilbakeføres.

Blant de 62 bygningene på Bryggen er det bare Sjøstuen som er autentisk bevart innvendig. Dette rommet er fredet, og mye av interiøret ble vurdert til å ta større skade av å flyttes ut enn å bli jekket opp. Her er blant annet detaljrike veggmalerier fra tidlig 1700-tall. Så lenge bygget henger i riggen, gjøres det kontrollmålinger hver eneste uke for å sikre at ingenting skades.

Grunnet brannfare i de frede bygningene er det benyttet hulprofilstål som står på labankfundamentene. De holder jekkeriggens søyler og blir stående etter at restaureringsprosjektet er ferdig, i fall det mot formodning blir behov for nye justeringer av byggene i fremtiden.

Dette BIM-utsnittet viser prinsippet for hvordan jekkeriggens søyler og tverrbjelker er tredd gjennom konstruksjonen for å heve de vernede bygningene.

Tomra-sjefen om fornybar-teknologier: – Skal vi nå målene, må vi innse at vi trenger alt

Tove Andersen smiler og gestikulerer, sitter i et møterom hos Tomra.

Tove Andersen kikker ut gjennom pantehullet i en Tomra-automat.

Familiebilde med lake Tahoe i bakgrunnen.

Er dette Norges mest populære gründer-garasje?

CEO i Sensorita og studentinnovasjonskoordinator ved Eik Lab, Ulrikke Lien (f.v.), CTO i Sensorita Emil Skar, Li-Tech-gründerne Synne Sauar og Ida Marie Pedersen, og 4. års sivilingeniør-studentene Aleksander Eriksen og Uzair Aftab har alle lagt ned mange arbeidstimer i denne garasjen i TF-kvartalet ved NMBU. Eik Lab er NMBU og Realteks satsing på studentinnovasjon.

Over 100 prototyper er testet: Fra gaffatape og treverk til gullhåp

Her ror professor Martin Steinert på en av de tidlige prototypene til Birgit Skarsteins nye sete-oppsett, mens doktorgradskandidat Sindre Wold Eikevåg følger med. Etter hvert skal prototypen sendes til Beitostølen Helsesportsenter, hvor de skal teste om designet de har laget til Skarstein kun passer henne, eller om hjelpemiddelet kan revolusjonere treningshverdagen til alle ryggmargsskadde med ulik grad av justeringer og tilpasninger.

 – Så fort NTNU publiserer det vi har gjort frem til nå, tror jeg veldig mange internasjonalt vil rette seg etter det vi har gjort. Vi har svært gode resultater som er underbygget av solid testing og sterke tall. Metodikken vi har brukt for å finne frem til optimal sittestilling kan overføres til mange idretter, så jeg håper arbeidet vi har gjort kan danne grunnlaget for en standardprosedyre for uttesting av utstyr, sier Birgit Skarstein. F

Birgit Skarstein sier det var en voldsom omstilling for henne å endre rostilling så mye som hun har gjort nå i forberedelsene til Paralympics. – Det føltes både rart og uvant, så jeg ble nødt til å være trygg på at veien vi gikk var riktig retning, sier Skarstein. Etter en korona-periode med få konkurranser, har hun endelig fått de første svarene på det i år, med både EM-gull i april, og verdensrekord i juni.

Utover i prosjektet har de tiltet henne mer og mer mot V-posisjon (illustrasjon B). Nå ror hun i et sete som både er vinklet og kurvet ytterligere mot toppen. Nøyaktig hvordan kurven går offentliggjøres ikke før Sindre Wold Eikevåg skal publisere sine funn senere i høst.

Mine artikler