HAVKRAFT

Bølgekraft-gründer frikjent i patentstrid

Oppfinner-arvinger tapte sak.

Havkraft-gründer Geir Arne Solheim ble saksøkt av arvingene til hans tidligere samarbeidspartner.
Havkraft-gründer Geir Arne Solheim ble saksøkt av arvingene til hans tidligere samarbeidspartner. (Bilde: Havkraft)

Oppfinner-arvinger tapte sak.

Bølgekraft-gründer Geir Arne Solheim og selskapet Havkraft måtte før jul forsvare seg mot en rekke grove anklager fra arvingene til hans tidligere samarbeidspartner i Oslo tingrett.

Arvingene hevdet at gründeren ulovlig utnyttet oppfinnelsen til deres avdøde far. De anklaget videre Solheim for å ha brukt teknologien for å få offentlige forskningsmidler.

Arvingene krevde at Havkrafts første patent ble overført til dem, samt at deres far ble nevnt som oppfinner i patentet. I tillegg krevde de erstatning.

Nylig ble Solheim og Havkraft frikjent i saken.

Bølgekraft-patent

Teknisk Ukeblad har en rekke ganger skrevet om bølgekraftteknologien til Havkraft og gründer Geir Arne Solheim.

I 2014 sjøsatte han et fullskala demonstrasjonsanlegg for bølgekraft bygget inn i en gammel fisketråler fra 1978. Fartøyet M/S Havkraft produserte elektrisitet i et av Norges mest værharde steder, utenfor Stadt. Bølgekraftverket i tråleren bygger imidlertid på et annet patent enn det som det ble kranglet om i retten.

Striden handlet om norsk patent nr NO327593, som dekker et bølgekraftverk som utnytter både bølgenes vertikale løftekraft, samt den horisontale skyvekraften.

Det var Solheim som søkte om dette patentet, og det ble godkjent i 2009.

Bygde prototype

Faren til arvingene var Bjørn Hafstad, som var gründer bak Hafstad Sea Power System (HSPS).

Arvingene påstod at det patenterbare i Havkrafts patent var Hafstads bølgekraftoppfinnelse.

Bjørn Hafstad jobbet fra 1970-tallet med løsninger for å utnytte bølgekraft. Han engasjerte tilbake i tid Solheim som assistent i prosjektet.

Prosjektet gikk ut på å utvikle et system som utnyttet energien fra strandnære bølger. Dette basert på den såkalte OWC-teknologien (Oscillating Water Column), der lufttrykk blir produsert av bølgenes svingninger.

Hafstad utviklet et system som kunne utnytte både den løftende og den skyvende kraften fra bølgene. Han kalte systemet for en bølgekraftgenerator og det gikk under navnet Hafstad Sea Power System (HSPS).

I 1998 søkte Hafstad så om patent på en slik bølgekraftgenerator. Det ble også bygget en prototype av bølgekraftverket som ble testet i sjøen i Måløy i Sogn og Fjordane.

Testingen av bølgekraftgeneratoren ble filmet, og en av filmene ble vist frem på en internasjonal bølgekraftkonferanse i 2000.

Løsningen på bølgekraftgeneratoren ble imidlertid endret, og Hafstad trakk i patentsøknaden ved årsskiftet til 2004.

Ikke patenterbar

Dersom arvingene skulle vunnet frem i saken, måtte de ifølge retten først ha bevist at Hafstad hadde utviklet en ferdig oppfinnelse som kunne patenteres. De måtte deretter ha bevist at patentet til Havkraft helt eller delvis var hentet fra denne oppfinnelsen.

Retten kom frem til at Hafstads teknologi ikke var patenterbar da Havkraft-gründeren fikk godkjent sitt patent. De slår derfor fast at kravet om overføring av patentet ikke kan føre frem.

Retten mener at promoteringsvideoene, samt testanlegget i strandsonen gjorde at opplysningene om Hafstads teknologi var allment tilgjengelige og derfor ikke mulig å patentere.

«Ettersom retten har kommet til at Hafstads HSPS-teknologi ikke oppfylte kravet til nyhet og dermed ikke var en patenterbar oppfinnelse da stridspatentet ble meddelt, fører ikke kravet om overføring av stridspatentet frem», heter det i dommen.

Arvinger vant sentralt punkt

Arvingene vant frem på et sentralt punkt i saken: Retten slår fast at patentet til Havkraft var hentet fra teknologien til Hafstad (HSPS-teknologien).

«Selv om retten har kommet til at HSPS ikke var en patenterbar oppfinnelse, er retten enig med saksøkerne i at stridspatentet i det alt vesentlige er hentet fra denne», heter det i dommen.

På grunn av dette, mener retten også at patentet til Havkraft kan bli kjent ugyldig.

Saksøkerne krevde også erstatning for ulovlig utnyttelse av forretningshemmeligheter. Retten slo imidlertid fast at bølgekraftteknologien til Hafstad var offentlig tilgjengelig, og derfor ikke kunne ses på som en vernet bedriftshemmelighet. Også her viser de til promoteringsvideoene og testanlegget.

«All den tid HSPS-teknologien ikke var vernet som en bedriftshemmelighet, måtte Solheim kunne utnytte kunnskapen han hadde ervervet om denne etter at Hafstad gikk bort», heter det i dommen.

– Skuffet

Arvingene er nå dømt til å dekke 600.000 av bølgekraft-gründerens saksomkostninger.

Advokat Tor Lars Onarheim i advokatfirmaet Harris representerer arvingene. Han forteller at selv om saksøkerne er skuffet over sakens utfall, er de enig i rettens vurdering på flere punkter.

– Retten har lagt til grunn at Solheim ikke var i god tro da patentet ble meddelt ham. I den forbindelse har retten vist til at Solheim var innforstått med at hans egen patentsøknad, reelt sett omfattet Hafstads HSPS-teknologi, skriver advokaten i en epost til Teknisk Ukeblad.

– Retten har også gitt saksøkerne medhold i at det patenterbare i Solheims patent, var Hafstad sin oppfinnelse. Retten har også presisert at Solheim ikke har sannsynliggjort relevante forskjeller mellom HSPS og stridspatentet. Retten har funnet at HSPS var «allment tilgjengeliggjort», slik at HSPS da ikke kan anses som patenterbar. Saksøkerne er uenig i rettens vurdering på dette punkt, og vil vurdere grunnlaget for anke de nærmeste dagene, fortsetter han.

Ser frem til arbeidsro

Geir Arne Solheim forteller at de er fornøyde med å vinne den prinsipielt viktige saken.

– Denne tvistesaken har bare handlet om en eldre, norsk patentrettighet fra 2007. Ettersom det har skjedd store, teknologiske fremskritt siden 2007, så har patentet liten verdi for selskapet i dag og det utgjør bare en del av en større portefølje av uavhengige patenter, skriver Solheim i en epost.

Han forteller at Havkrafts nyeste patenter er beskyttet over hele verden og er knyttet til teknologi for effektiv bølgerefleksjon og energioverføring med minimalt tap.

– Vi ser nå frem til å få arbeidsro rundt vårt fornybarprosjekt som er motivert av å bidra til FNs bærekraftsmål nummer 7 «Ren energi for alle», der teknologi i havrommet vil spille en avgjørende rolle fremover. Denne samfunnsansvarlige målsettingen var også motivasjonen til min avdøde, gode venn og samarbeidspartner Bjørn Hafstad som fikk meg inn på dette samfunnsnyttige sporet for over 20 år siden, forteller han.

Dommen er ennå ikke rettskraftig, siden ankefristen ikke har gått ut.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå