En ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim krever store teknologiske sprang.Derfor har Vegdirektoratet like godt også vurdert kraftproduksjon.
Delprosjekt Energi har gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere potensialet for energiproduksjon fra de fornybare energikildene vind, sol, bølger og tidevannsstrøm i tilknytning til brukonstruksjonene langs E39.
Vil gå videre
Anbefalingen er å gå videre med et forprosjekt for å samle inn mer data. Dette vil gi grunnlag for en nærmere vurdering av potensialet på de ulike stedene og for eventuelle pilotinstallasjoner i samarbeid med eksterne aktører fra forskningsinstitusjoner og energibransjen.
– Etableringskostnadene for infrastruktur er store for fornybar energiproduksjon. Når vi likevel skal bygge store konstruksjoner, tenkte vi at etableringskostnadene kunne bli redusert, sier Dr. Mohammed Hoseini, som leder delprosjekt energi for E39.
Med seg har han hatt Norconsult, Rambøll og svenske SP. I tillegg har både NTNU og Chalmers vært involvert.
Les også: Her kommer verdens lengste tunnel under sjøen
Todelt studie
Hoseini delte studien i to, vind og sol i den ene og tidevann og bølger i den andre.
– Norconsult fant at tre ulike typer vindturbiner kan integreres i en flytebru. Over Boknafjorden kan slike vindkraftverk teoretisk produsere opp til 200 GWh i løpet av ett år. Svakheten er at konstruksjonene kan bli store.
Hoseini og hans gruppe har kommet til at bølger og tidevannsstrømmer er mest aktuelt for norske forhold, og de ønsker å gå videre med det, selv om også sol og vind kan vise seg lønnsomt i fremtiden.
En første innvending er at konstruksjonene må ta større laster og at dette fordyrer.
– Det er ikke nødvendigvis slik. Fritt-frambygg-bruer (FFB) er en brutype der bruoverbygningen blir bygd etappevis ut fra søylene til brua. Med bakgrunn i dette er det naturlig å tenke seg at en slik bru har en del restkapasitet i ferdigtilstand, og at den kan tåle ekstra belastninger den vil få dersom det blir til eksempel montert vindmøller på brua.
Det er mange teknikker under utvikling. Hoseini trekker frem vanndrager som kan være interessante.
De er spent opp med wire og går i en åttetallsform. Under vingen henger en turbin som kan tidoble vannets strømningshastighet.
– Vi har løsninger som begynner produksjon allerede ved 0,5 m/s strømningshastighet.
Les også:
Utvikler kinderegg med bølgekraft
Også besparelser
Vegdirektoratet ser også muligheter for besparelser ved at elektronikk og teknisk utstyr kan legges tørt og godt tilgjengelig, for eksempel i pongtongene til en flytebru.
Rambøll har sett på løsninger som reduserer prisen fra 1,36 kr/kWh til 0,87 kr/kWh.
– Det er en totalpris inklusive installasjon og driftskostnader. Den er redusert med 36 prosent, og vi forventer at den kan reduseres ytterligere, kanskje mer enn 40 prosent.
Mangler miljødata
Hoseini sier at mangel på miljødata har gjort det vanskelig å anslå forventet produksjon fra bølger og tidevannsstrømninger.
Grove anslag for å estimere kraftproduksjon basert på antall enheter og deres nominelle effekter viser et potensial på 20–236 GWh/km/år fra bølge- og 16–171 GWh/km/år fra tidevannskraftproduksjon ved krysninger på Boknafjorden, Moldefjorden og Bjørnafjord.
Forutsetningen er nominell bølgehøyde Hs > 1m og strømningshastigheter større enn 0,5 m/s.
– De beste teknologier for bølgekraft starter produksjon allerede ved en bølgehøyde på 0,2 meter og når sin nominelle produksjon ved 1–1,3 meter bølgehøyder.
– Det betyr at hvis vi installerer et anlegg på en flytebru over Boknafjorden, som er åtte kilometer, så vil det anlegget alene gi like mye elektrisitet som Statens vegvesen bruker til gatebelysning og tunneler i hele landet.
Hoseini ser store muligheter. Grove beregninger anslår en energifluks i bølge som treffer norskekysten i snitt til 50 kWh/m.
– 20 kWh per meter kan anses økonomisk grense. Teoretisk treffer mer enn 400 GWh/km/år kysten.
Les også: Tror på bølgekraft – men det tar tid
Her skal Statkraft realisere drømmen om saltkraft
