India har en raskt økende befolkning der mange er bosatt langs kysten. Det fører til økt behov for kraft.
Samtidig er kysten utsatt for tsunamifare, i tillegg er erosjon en utfordring.
En tredje utfordring er behovet for bedre infrastruktur – havnekonstruksjoner for en økende fiskeflåte er mangelvare.
Les også: Japan ønsker norsk teknologi
Molo pluss havn pluss kraft
Trekløveret University of Madras, Sintef og NTNU har innledet et samarbeid for å løse alle disse utfordringene med én konstruksjon.
Moloer sørger for kystbeskyttelsen. Disse moloene danner samtidig havner for kystfiskeflåten.
I molokonstruksjonen vil forskerne integrere bølgekraftverk med Wells-turbiner drevet av luft under lavt trykk.
Les også: Millimeterpresisjon gir mer kraft
Forskningsrådet støtter
Prosjektet er knapt kommet over fødselsstadiet. I april bevilget Forskningsrådet 5,7 millioner kroner til et treårig prosjekt.
– Det kom i gang som et resultat av personlige kontakter, at vi har noe erfaring og en utlysning fra Forskningsrådet knyttet til samarbeid med India, forteller forsker Hans Bihs ved Sintef Byggforsk.
Med seg i prosjektet har han seniorforsker Kristina Heilemann, også Sintef Byggforsk, og Øivind Arntsen fra NTNU.
Det er valgt å benytte en bunnfast betongkonstruksjon der bølgene presser luft gjennom en Wells-turbin.
– Moloen gir beskyttelse, slike må bygges uansett. Integrert bølgekraft gir økt beskyttelse, fordi det tar noe av kraften i bølgene. Denne konstruksjonen er også gunstig fordi ingen bevegelige deler er i kontakt med vann, sier Bihs.
Numeriske modeller
Forskerne på Sintef og NTNU skal i tillegg få med seg to stipendiater, en i India og en på NTNU. Sammen skal disse utvikle numeriske modeller.
– Vi starter med 2D, det er enklest og billigst. Når vi har kommet et stykke på vei utvikler vi 3D-modeller. I startfasen er det enklere å endre parametre i en 2D-modell. Vi skal benytte en open-source modell utviklet på NTNU, sier Bihs.
Les også: Tror på bølgekraft – men det tar tid
Vil ha med næringslivet
Foreløpig er Rainpower og OWC Power med på prosjektet. Etter hvert ønsker Sintef at næringslivet kommer sterkere med.
– Det blir lettere nå som prosjektet er formalisert, og vi har mottatt penger fra Forskningsrådet. Vi er i samtaler med bedrifter, men ingen avtaler er inngått så langt, sier Kristina Heilemann.
Hun ser for seg at når forskerne har avsluttet sitt prosjekt, vil det ligge forslag på bordet som entreprenører og rådgivere kan ta videre, og bidra med norsk ekspertise til å få satt ideene ut i livet.
Les også:
