Det finnes ikke gode eksempler på roboter som skaper verdi

Vi har ennå til gode å se overbevisende eksempler på hvordan menneskelignende roboter kan skape verdi i bedriftenes hverdag. Skal de overta tunge og farlige oppgaver, må vi bruke mer tid på å prøve dem ut på arbeidsplassene.

Humanoide roboter er roboter som ligner på mennesker – og bruker armer og bein til å bevege seg og utføre oppgaver. Under World Humanoid Robot Games i Kina fikk vi se disse robotene konkurrere i løping og hopping, spille fotball, danse og utføre oppgaver som inntil nylig virket umulige for en maskin. Robotene vi kjenner fra filmene, virker plutselig mindre fjerne.

Samtidig er spranget fra en imponerende oppvisning til en vanlig arbeidsdag stort. Hvordan fungerer robotene på et lager, en byggeplass eller i en dagligvarebutikk? Kan de arbeide en hel dag uten å trenge hjelp? Hva skjer når noe uventet oppstår?

Hvilken jobb trenger vi hjelp til?

Roboter har lenge vært en del av arbeidslivet. Industriroboter utfører oppgaver i produksjonen, mens mobile roboter frakter varer og materialer på lagre og fabrikker. De vekker kanskje mindre oppmerksomhet enn humanoide roboter, men løser konkrete oppgaver hver dag. Ifølge International Federation of Robotics (IFR) var rekordhøye fem millioner industriroboter i drift globalt i 2025. 

I Norge utvikler Sintef robotløsninger for inspeksjon og vedlikehold under vann, blant annet innen offshore, energi og havbruk. Forskningsmiljøet beskriver også hvordan droner kan inspisere kraftlinjer, og undervannsroboter kan undersøke gassrørledninger. 

Dette er andre typer teknologi enn humanoide roboter, men de viser hvor utviklingen bør begynne: med en konkret oppgave og et behov som skal løses. 

Humanoide roboter kan åpne nye muligheter fordi de er laget for å bevege seg i omgivelser som er innrettet for oss. På byggeplasser kan de potensielt frakte verktøy og materialer, og på lagre kan de avlaste medarbeidere med løft og ensformig arbeid. På sykehus og i laboratorier kan de kanskje overta enkelte oppgaver som krever omfattende verneutstyr.

En oppvisning er ikke nok

Mulighetene er mange, men de må prøves ut. En robot som mestrer en planlagt demonstrasjon, må også kunne håndtere at noen setter en pall i veien, at underlaget endrer seg eller at en medarbeider trenger å passere. 

Bedrifter, forskningsmiljøer og medarbeiderne som skal bruke robotene, må derfor teste dem sammen. Da kan vi finne ut hvilke oppgaver de kan løse sikkert og godt, og hvor de fortsatt trenger for mye oppfølging.

Jeg forventer at vi innen fem til ti år vil jobbe langt mer sammen med roboter. De trenger ikke ligne oss, men de må kunne avlaste oss i oppgaver som er tunge, ensformige eller farlige. 

Hvem har ansvaret?

Bedriftene må også vite hvilke regler som gjelder. Hvem har ansvaret hvis en robot gjør feil? Hvilke krav må den oppfylle før den kan bevege seg fritt blant ansatte på et lager, en byggeplass eller et sykehus?

Reglene må beskytte medarbeiderne og gjøre det mulig å teste teknologien under trygge forhold. Flere videoer av roboter som slår salto, gir oss ikke svarene. Skal vi finne ut hva de duger til, må vi prøve dem på jobb.