LANGLEE: Skissen viser løsningen som Langlee har valgt. Tanken er at det er mest energi rett under overflaten, og at installasjonen da er bedre beskyttet mot været enn om den flyter på overlfaten. De to flapsene til høyre og venstre beveges opp og ned av energien fra bølgene og omformer denne til elektrisk strøm. (Bilde: Langlee)

Tror på bølgekraft – men det tar tid

Bølgenes energi er vanskeligere å utnytte enn forskerne trodde.

  • Kraft

IEA har lagt frem prognoser som viste at i 2007 brukte verden 15,6 TW hvert sekund. Frem til 2030 forventes det å øke til 22,4 TW.

Professor Jens Peter Kofoed ved Aalborg Univeristet mener at bølgekraft har et stort potensial når det er ferdigutviklet. Han våger likevel ikke å spå om når bølgekraft beveger seg fra forskningslaboratoriene og blir satt i ordinær drift.

– Hadde du spurt for meg for 10–15 år siden, ville jeg svart om 10–15 år, men slik gikk det ikke. Nå tør jeg ikke gjette. Det er realistisk å håndtere bølgekraft rent teknisk, problemet er at det er meget kostnadskrevende å utvikle gode systemer, sier Kofoed.

Les også: Tror fortsatt på bølgene

Vind ble avvist

Det var under et foredrag i regi av Norsk forening for stålkonstruksjoner og Tekna at Kofoed var invitert for å snakke om bølgekraft. Han er leder for Wave Energy Research Group ved Aalborg Universitet, og sitter i tillegg i en lang rekke internasjonale komiteer knyttet til bølgekraft. Han trekker sammenligninger med utviklingen av vindkraft.

– For 30 år siden avviste de fleste at vindkraft ville være verdt å satse på, men nå eksporterer Danmark utstyr for mer enn vi importerer biler for. i dag avviser mange bølgekraft, men jeg tror det er feil.

Les også: Grønt lys for ny bølgekraftteknologi

Komplisert utvikling

I forhold til vind har bølger en rekke utfordringer. Det ble ganske raskt klart et enhetlig konsept for vindturbiner, noe slikt finnes ikke for bølgekraft. Det er mange forskjellige teknologier og løsninger i laboratoriene. Utviklingen blir også vanskeliggjort av at de matematiske modellene som brukes til å modellere bølgeanlegg ikke er gode nok og ganske raskt når grensen for hva de klarer.

– Vi har noe av de samme problemene med bølgelaboratorier, det er ikke så enkelt å skape forhold som tilsvarer bølgene i sjøen. For å utvikle gode systemer må de produseres og være i fullskala drift i mange år før vi kan se om de virkelig duger, sier professoren.

Les også: – Fornybar energi er ikke uendelig

Liten gruppe

Selv på verdensbasis er det ikke mange som jobber med bølgekraft. Kofoed anslår at om lag 2000 personer jobber fulltid. Ikke mer enn 96 selskaper jobber med bølgekraft, og av disse er det ikke mer enn tre–fire som har mer enn 30 ansatte. Syv av disse er i Norge.

– Men bølgekraft er dyrt, og ikke håndterbart for små selskaper.

Et lys i tunnelen er at oljeselskapene begynner å vise interesse.

Les også: Vi kan bli 77 prosent fornybare

HAR TROEN: Professor Jens Peter Kofoed ved Aalborg Universitet har stor tro på bølgekraft. Likevel våger han ikke noen spådom om når bølgekraft blir kommersielt interessant.
HAR TROEN: Professor Jens Peter Kofoed ved Aalborg Universitet har stor tro på bølgekraft. Likevel våger han ikke gi noen spådom om når bølgekraft blir kommersielt interessant. Joachim Seehusen


 

Egersund får bølgekraft

Neste sommer skal det norske selskapet Langlee Wave Power montere et 50 kW anlegg utenfor Egersund.

Det er et anlegg Jens Peter Kofoed har tro på, og daglig leder Julius Espedal forteller at de har benyttet Kofoeds ekspertise og laboratorium under utviklingen.

Langlee har utviklet et system der fire flaps blir beveget frem og tilbake av bølgene. De er montert i en nedsenket stålramme fordi det er mest kraft rett under havoverflaten og også fordi anlegget da er beskyttet mot storm og uvær.

– Jeg er stort sett enig i de synspunktene Kofoed har. Men at det helst bør være store selskaper har jeg ingen tro på, sier Espedal.

Han karakteriserer anlegget som kommer utenfor Egersund både som fullskala og som et steg på veien.

– Det er fullskala nå, men så må vi utvikle oss videre. Jeg er veldig skeptisk til de som vil bygge kjempeanlegg med en gang. Det er ikke mange årene siden vindmøller ikke leverte mer enn 50 kW, nå har de passert 500 kW, sier Espedal.