F-35

Norske bedrifter kjemper seg til langt mer F-35-arbeid enn før: – Svært gledelig!

På litt over et år har norsk industri nær doblet verdien på sine F-35-kontrakter.

Dette bildet er fra Rygge da Luftforsvaret erklærte første operative evne (IOC) med F-35 i november 2019. Innfasinga har så langt fulgt planen, og nå begynner det å monne også for industrien. Fra venstre: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sjef for 332 skvadron og generalmajor Tonje Skinnarland, sjef for Luftforsvaret.
Dette bildet er fra Rygge da Luftforsvaret erklærte første operative evne (IOC) med F-35 i november 2019. Innfasinga har så langt fulgt planen, og nå begynner det å monne også for industrien. Fra venstre: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sjef for 332 skvadron og generalmajor Tonje Skinnarland, sjef for Luftforsvaret. (Eirik Helland Urke)

På litt over et år har norsk industri nær doblet verdien på sine F-35-kontrakter.

Etter mange lite framgangsrike år ser det nå ut til å ha løsnet skikkelig for norsk industri i konkurransen om å vinne kontrakter til produksjon av jagerflyet F-35.

– Så langt har Norges deltakelse som partner i utvikling og videreutvikling i F-35-programmet generert produksjonskontrakter til i overkant av 7,5 milliarder kroner hos norsk industri, opplyser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en epost til Teknisk Ukeblad.

Det betyr at norsk industri på litt over et år har nær doblet den totale verdien på F-35-arbeid. Da Teknisk Ukeblad summerte opp i februar i fjor, hadde norsk industri kapret kontrakter verdt ganske nøyaktig fire milliarder kroner til deleproduksjon til fly og motor.

– Dette er svært gledelig og viser at norsk forsvarsindustri er konkurransedyktig i et internasjonalt marked, uttaler forsvarsministeren.

Les også

Det produseres flere fly

Det er godt kjent for mange, men for F-35 gjelder altså det såkalte «best value»-prinsippet, i motsetning til tradisjonelt gjenkjøp. Det vil si at norsk industri må konkurrere seg til oppdragene på lik linje med industri i de andre partnerlandene.

Målet for norsk industrisamarbeid har hele tiden vært at det over levetiden skal gi en nasjonal verdiskapning tilsvarende det de 52 F-35A-flyene koster, det vil si over 80 milliarder kroner.

Det var lenge krevende for norsk industri å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet og F-35-programmet. Blant annet fordi industrien i partnernasjonene kun får konkurrere om utvalgte komponenter og delsystemer, og at dette stort sett bestemmes av de amerikanske fly- og motorleverandørene.

I 2017 kunne Teknisk Ukeblad vise til at det var liten bevegelse i norske F-35-ordrebøker i perioden fra 2010 og fram til da. Det akkumulerte nivået lå på 350 millioner dollar i 2010, 358 millioner dollar i 2013 og 380 millioner dollar ved utgangen av 2016.

En F135-motor inne på vedlikeholdsbygget på Ørland flystasjon. Foto: Eirik Helland Urke

At det er mer F-35-arbeid å fordele nå enn før, henger sammen med økt volum. Produksjonstakten på Lockheed Martin-fabrikken har økt i fire år nå, etterfulgt av koronarelatert nedgang nå i sommer.

Kontraktene for produksjonsserie 12-14, som ble inngått mellom det flernasjonale programkontoret JPO og Lockheed Martin i fjor høst, gjaldt for 478 fly og totalt var kontraktverdien på flyene fra LM og motorer fra Pratt&Whitney på 34 milliarder dollar.

Stordelen av verdiøkningen som nå kan bokføres gjelder leveranser Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har innen disse produksjonsseriene som vil pågå ut 2022. Kitron vant også nylig en kontrakt for de samme flyene. Andre norske selskaper med F-35-produksjonskontrakter er AIM (nå Kams), Techni, T&G elektro, Berget, Jotne og GKN Aerospace Norway.

Vedlikehold og våpen

«Best value»-prinsippet gjelder ikke bare produksjon, men også vedlikehold. Også på dette området gikk det relativt trått for norsk industri en stund. Da JPO offentliggjorde den første runden av vedlikeholdskontrakter i 2016, ble det ikke en eneste kontrakt på Kongsberg-konsernet og daværende AIM Norway som hadde deltatt i konkurransen.

Men i fjor kunngjorde amerikanske myndigheter at norsk industri endelig var tildelt det europeiske ansvaret for vedlikehold av flere F-35-komponenter som etter planen vil gjelde fra neste år.

Les også

Da hadde KDA og det som i dag er Kongsberg Aviation Maintenance Services (Kams) gått sammen og hadde dessuten med seg flere samarbeidspartnere som Berget, Kitron, Techni, Vinghøg (nå Rheinmetall Norway) og Widerøe Technical Services.

I 2014 ble Norge utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av F135-motoren, som brukes i F-35-flyene. Et nytt depot på Rygge nærmer seg nå klart, og planen er at Kams skal ha motordepotet operativt fra 2021.

Ved siden av deleproduksjon og vedlikehold, ligger norsk industris største eksportmuligheter knyttet til F-35 i Nammo-ammunisjonen Apex og Kongsberg-missilet JSM.

KDAs amerikanske partner Raytheon opplyste nylig at de nå forbereder det første slippet av et skarpt missil fra et F-35A. Det vil etter planen skje i løpet av 2020 og vil bygge videre på den avsluttende og vellykkede kvalifiseringstesten i mars 2018.

Siden den gang har den første eksportkunden kommet til: Japan bestilte i fjor JSM-missiler til sine F-35A. Også Australia er en høyst realistisk kommende bruker, ettersom de har vært med på å finansiere utviklinga. I tillegg kommer selvsagt USA som er i ferd med å bli en storbruker av forgjengermissilet NSM.

Det er forventet at Luftforsvaret kan erklære første operative evne (IOC) med JSM i 2023. Målet er, og har vært i mange år, at de norske F-35-ene skal være fullt operative (FOC) innen 2025.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå