Kanadiske Chris Hadfield er en av verdens mest kjente nålevende astronauter. Her fra Technoport-konferansen i Trondheim.
Kanadiske Chris Hadfield er en av verdens mest kjente nålevende astronauter. Her fra Technoport-konferansen i Trondheim. (Bilde: Mathias Klingenberg)

Chris Hadfield

«Nåtidens mest berømte astronaut» var helt avhengig av høyteknologi for å overleve. Disse tre tingene lærte han av det

Tre svært anvendelige slutninger.

Da Chris Hadfields romkapsel landet i Kazakhstan 13. mai 2013, rapporterte verdensmediene villig vekk om at «den syngende astronauten» var trygt nede på jorda igjen.

«Den nybakte stjerna», som VG kalte ham, hadde dagen før Tellus-returen lastet opp en musikkvideo på Youtube hvor han synger David Bowies klassiker «Space Oddity» i rommet. I løpet av få timer passerte videoen over én million visninger.

Da hadde Hadfield i lengre tid tvitret om sin vektløse hverdag til et raskt voksende antall følgere på blant annet Twitter, Facebook og Tumblr, og gjennomført svært populære nettmøter på Reddit.

Nærværet på sosiale medier gjorde at BBCs britiske vitenskapskorrespondent og journalist Pallab Ghost antok at Hadfield var «den mest kjente astronauten siden Neil Armstrong og Yuri Gagarins dager». 

Den kanadiske astronauten vil imidlertid ikke bli sett på som et produkt av sosiale medier.

– Sosiale medier er kun en måte å kommunisere på. Jeg har brukt hele livet mitt på å forsøke å bli kompetent nok til å få lov til å styre et romskip. Men folk tror jeg kun gjør det jeg kommuniserer gjennom sosiale medier. Det utgjør bare en liten fraksjon av én prosent av hva en astronaut gjør, sier 57-åringen når TU møter ham på Technoport i Trondheim.

Se Hadfields versjon av David Bowies «Space Oddity» her (saken fortsetter etter videoen):

Bestemte seg som niåring

Bak seg har Hadfield en 35 år lang karriere som militærpilot og astronaut.

Datoen var 20. juli 1969. På gården hjemme i Ontario satt niårige Hadfield med øynene klistret til tv-skjermen. Live-overføringen av Apollo 11s månelanding rundt 400.000 kilometer unna gjorde at Hadfield bestemte seg for å bli astronaut.

Ettersom Canada ikke hadde et romfartsprogram, gikk Hadfield inn i det kanadiske militæret og ble flyger. Som testpilot fløy han over 70 ulike fly. Hadfield tok ingeniørutdannelse i militæret. I 1992 - to år etter oppstarten av det kanadiske romfartsbyrået, ble han akseptert inn i landets astronautprogram.

Ved tre anledninger har Hadfield vært på tur i rommet.

I 1995 leverte han over et tonn med vann, mat og utstyr til den russiske romstasjonen Mir. Han ble da den første kanadieren til å bruke robotarmen Canadarm mens man kretser rundt jorda. Den kanadisk-utviklede armen distribuerer nyttelast.

Viste frem verdensrommet på internett

I 2001 ble han den første kanadieren som vandret i verdensrommet som del av romoppdraget STS-100. Her leverte og installerte mannskapet Canadarm2, den nye versjonen av armen, på den internasjonale romstasjonen (ISS).

Chris Hadfield i astronautdress i 2013
Chris Hadfield i astronautdress i 2013 Foto: JAMES BLAIR/Scanpix/AFP PHOTO / NASA /

Hadfields lengste og mest prestisjefulle oppdrag i rommet var fra desember 2012 til mai 2013. Da ble han den første kanadiske lederen av ISS. Det var også her han viste sitt talent for sosiale medier.

Flere hundre tusen følgere fulgte med da Hadfield delte bilder av jorda sett fra rommet, demonstrere hvordan man spiser tortilla i vektløs tilstand og hvordan vann oppfører seg i rommet. Via telefon snakket han med skolebarn så vel som William Shatner, kjent som Kaptein Kirk i Star Trek-filmene, mens han kretset rundt jorda. 

Se Hadfield demonstrere vann i rommet her (artikkelen fortsetter under videoen):

Permanent opphold i rommet

– ISS er som et stort teknologisk laboratorium hvor man forsker på alt fra resirkulering av vann til jorda og verdensrommet, sier Hadfield.

– Men det som gjør størst inntrykk på meg er å se de lange linjene. I perioden jeg var astronaut gikk vi fra å besøke verdensrommet til å leve der permanent (på romstasjonen, journ. anm.). Det er vanskelig, sier han.

Byggingen av ISS ble påbegynt i 1998 og er et samarbeid mellom mange forskjellige land. Det er i dag det største menneskelagde elementet som kretser i den lavere jordbanen.

Bak de lange linjene finner vi stor teknologisk utvikling. Utviklingen har i tur også ført til fremskritt på jorda – på NASAs hjemmesider kan du lese om ulike teknologier den amerikanske romfartsorganisasjonen trekker frem for å vise hvordan deres forskning hjelper vanlige jordboere.

Tre mantraer

Som astronaut var Hadfield helt avhengig av teknologi for å komme fra oppdragene med livet i behold. Han vil ikke peke på én spesiell teknologisk oppfinnelse som var viktig for ham, men trekker heller fram tre ting han lærte av å være avhengig av maskiner, redskaper og systemer.

– Kort fortalt: Alle maskiner blir til slutt ødelagt, all programvare henger seg opp og alle simulatorer er feil. Disse tre mantraene er veldig viktige å huske på når man begynne på noe, sier han.

– Hvordan skal du teste teknologien? Du må forvente at den svikter. Hva skjer når teknologien svikter? Hvis konsekvensen er liten, er det greit. Men når konsekvensen er stor – når det handler om liv eller død og svært mye penger, betyr forberedelsene alt.

– Du får kun en sjanse når det endelig skjer, og da vil det aldri gå akkurat slik du planlegger. Teknologien må derfor være designet med en innebygget forventning om at den svikter, sier han.

– Forberedelsene er jobben

Chris Hadfield på Technoport i Trondheim.
Chris Hadfield på Technoport i Trondheim. Foto: Mathias Klingenberg

Selv om Hadfield var astronaut i 21 år, var han kun i rommet i rundt seks måneder til sammen.

– Forberedelsene er jobben, sier han.

– Vi formulerte et mål – et vilt mål, som for eksempel å bygge en romstasjon sammen med verdens 15 ledende nasjoner. Dette gjorde vi til tross for at vi ikke engang klarer å bli enige om et felles metrisk system. Deretter så vi på alle de bittesmå problemene vi måtte løse og hva vi måtte finne opp.

– Da vi hadde utviklet noe, så vi på hvordan vi kunne optimalisere det, hvordan vi kunne teste det og hvordan vi kunne simulere det under så ulike forhold som overhode mulig, sier han.

– Gjentakende innovasjon

Den samme prosessen med oppfinnelse og implementering ser du overalt på kloden, mener Hadfield. 

– Når du går i bane rundt jorda på 92 minutter, ser du med egne øyne hvordan de samme mønstrene går igjen i hvordan vi bygger bosettinger. Fra ISS kan du se Oslos togskinner, motorveier, havn, sentrum, forsteder og omkringliggende landlige områder. 20 minutter senere kan man fra ISS se at den samme strukturen går igjen i Afrikas byer, sier han.

– Innovasjon gjentas igjen og igjen for å lage byene som tillater mennesker å leve livene vi ønsker. Det er ekstremt samlende. Det viser at alle er i samme båt, møter de samme problemene, selv om vi kommer fra ulike sosiale strukturer og politiske systemer, sier Hadfield.  

– Ikke klare for romkolonisering

Etter at han returnerte til jorden har Hadfield fortsatt å være aktiv på sosiale medier. Som forfatter, musiker og foredragsholder jobber han for å tenne den samme verdensrom-gløden i andre som han kjente som niåring.  

Steven Hawking har tidligere sagt at menneskeheten må komme seg vekk fra planeten og kolonisere andre planeter for å overleve, ettersom vi bruker opp ressursene våre. På grunn av mantraene nevnt ovenfor, mener Hadfield at det er lenge til mennesket er klare for slik kolonisering.

– Det blir som å seile langs norskekysten uten kunnskap eller hjelpemidler, og plutselig bestemme seg for å seile til Australia. Du bør vite mye mer enn det før du seiler av gårde. Mennesket er på et liknende nivå når det gjelder å kolonisere andre deler av verdensrommet, sier Hadfield.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)