En todelt flykropp under noen enorme vinger.
Stratolaunch blir det største flyet, målt i vingespenn, som har fløyet noen sinne. 117,35 meter (385 fot) måler flyet fra vingetupp til vingetupp.
Onsdag ble giganten rullet ut fra hangaren i Mojave air and space port i California og vist fram for offentligheten for første gang.
I mars 2015 fortalte selskapet at de var i rute for jomfruferd i løpet av et år. Selve byggefasen er nå ferdig og nå starter testfasen. Først på bakken, deretter i lufta.
Flyet er konstruert for å være en flygende oppskytingsplattform for bæreraketter som skal ta med seg satellitter til lavjordbane.
- I dag finnes det bare ett: Nå gjenopptar Kina produksjonen av verdens største fly
Hva er størst?
«Verdens største fly» vil alltid være en upresis betegnelse. Det kommer helt an på hva som måles: Er det lengden? Vingespennet? Vekten? Eller kanskje lasterommet?
I dette tilfellet kan vi slå fast at Stratolaunch har det største vingespennet på noe fly som er laget. Til sammenligning har det vanligste passasjerflyet, Boeing 737, et vingespenn på 35,79 meter (B737-800 med winglets).
Det er kanskje mer relevant å sammenligne vingespennet med noen av de mer kjente luftkjempene:
- Airbus A380-800: 79,75 meter
- Antonov An-225: 88,4 meter
- Boeing 747-8: 68,5 meter
- Hughes H-4 Hercules: 97,54 meter
Større bæreevne
Etter at flyet for første gang står på egne hjul, som det for øvrig er 28 av, ble det veid inn til om lag 500.000 pund, altså nærmere 227 tonn. Rundt 90 tonn av dette er komposittmaterialer.
Under de enorme vingene henger det seks PW4000-motorer som er plukket fra to Boeing 747-400, hver med cirka 250 kN skyvkraft.
Når det gjelder maksimal avgangsvekt (MTOW) er Stratolaunch-flyet designet for å kunne ta av med en vekt på hele 590 tonn.
På dette området må flyet se seg slått av ukrainske An-225 med 640 tonn MTOW og kapasitet til å bære med seg over 250 tonn nyttelast (rekorden er 253 tonn).
Her er det de senere par årene gjort justeringer på Stratolaunch: Tidligere ble nyttelastkapasiteten oppgitt til 225 tonn. Nå snakker produsenten om bæreevne på opp til cirka 550.000 pund, altså 250 tonn - identisk med An-225.
For å avslutte størrelsessammenligningene, kan vi nevne at Stratolaunch er 72,54 meter langt. Verdens lengste passasjerfly, Boeing 747-8, er 76,3 meter langt, mens transportflyet An-225 måler 84 meter fra nese til hale.
Stratolaunch er 15 meter høyt, mens vertikalstabilistatoren på Airbus A380-800 rager hele 24 meter over bakken.
Boeing Dreamlifter har det største lasterommet av alle transportfly med et volum på 1.840 kubikkmeter, noe som kommer til å tangeres med den kommende Airbus Beluga XL.
- Tar vanligvis seks til åtte år: Boeing og Saab brukte kun tre år på å designe, bygge og få dette flyet i lufta
Tre bæreraketter samtidig
Selskapet Stratolaunch ble grunnlagt i 2011 av Microsoft-gründeren Paul Allen. I dette prosjektet samarbeider de med Scaled Composites, som bygger flyet, og Orbital ATK som bidrar med raketteknologien.
Orbital er veteraner med luft-til-bane-konseptet. Allerede i 1990 fløy Pegasus-raketten for første gang etter å ha blitt sluppet fra et Lockheed L1011.
Stratolauncher skal imidlertid klare å frakte med seg tre slike tretrinns bæreraketter på én gang, selv om de første planlagte oppskytingene vil foregå med kun én Pegasus XL. Det skal være mulig å ta med satellitter opp til 450 kg til lav jordbane.
– Vi jobber aktivt med å tilrettelegge også for andre bæreraketter for å sikre fleksibilitet for våre kunder. Nå er vi i rute for den første oppskytings-demonstrasjonen i 2019, skriver Stratolaunch i en pressemelding.
Ved å frakte bærerakettene opp til høyere luftlag før oppskyting, gjør man seg uavhengig av oppskytingsplattformer, der det gjerne er stor pågang og andre begrensninger, eksempelvis vær. Bæreflyet er naturligvis gjenbrukbart etter kort tid og ikke minst kan det fly fra nær sagt hvor som helst, så lenge rullebanen er minst 3.800 meter.
Virgin Galactic
Hos Scaled Composites, som er et datterselskap av Northrop Grumman, går bæreflyet under navnet Model 351. Tidligere kalte de det dessuten «Roc» etter fabeldyret rokk som er en hvit kjempefugl.
Samme selskap har også bygd fly for Virgin Galactic, både det lignende bæreflyet White Knight Two og romfartøyene SpaceShipTwo.
Også Virgin Galactic planlegger å bruke en flygende oppskytingsplattform til å sette småsatellitter i bane. Virgin benytter i stedet en ombygd Boeing 747, «Cosmic Girl».
Tidligere i år inngikk selskapet en avtale med Kongsberg Satellite Services (KSAT) som stiller med sitt globale bakkestasjonsnett til å motta og videreføre data fra bæreraketten Launcher One under oppskytningene og til alle banehøyder.
Når det gjelder Virgin Galactics romturismeprogram, ble dette satt kraftig tilbake da det første SpaceShipTwo-romfartøyet, VSS Enteprise, havarerte i oktober 2014. Etterkommeren Virgin Spaceship (VSS) Unity, som er den andre SpaceShipTwo-farkosten, fløy for første gang på egenhånd 3. desember 2016.
