VSS Unity lander igjen etter ti minutters glideflukt lørdag 3. desember.
VSS Unity lander igjen etter ti minutters glideflukt lørdag 3. desember. (Bilde: Virgin Galactic)

Virgin Galactic VSS Unity

Det nye romturisme-fartøyet har fløyet - to år etter at første versjon gikk i oppløsning

VSS Unity gjennomførte glideflukt fra 50.000 fot.

Luft- og romfartshistorien er full av offer. Å drive utviklingen videre har ofte betydd å måtte lære av feil  - noen av dem dessverre fatale.

Et eksempel på dette skjedde 31. oktober 2014 da romturisme-selskapet Virgin Galactics første SpaceShipTwo-romfartøy, VSS Enteprise, havarerte over Mojave-ørkenen i California. Den ene av de to flygerne omkom.

Virgin Galactic og søsterorganisasjonen The Spaceship Company har som mål er å frakte betalende passasjerer til suborbitale baner.

To år etter havariet begynner de nå å nærme seg det stadiet i testprogrammet de var før ulykken. En milepæl i det forsinkede prosjektet ble passert lørdag, da VSS Unity for første gang fløy på egenhånd (se et lite videoklipp nederst i artikkelen).

Glideflukt

VSS Unity like etter separasjon fra VMS Eve.
VSS Unity like etter separasjon fra VMS Eve. Bilde: Virgin Galactic

Virgin Spaceship (VSS) Unity er den andre SpaceShipTwo-farkosten, Scaled Composites Model 339. Den ble vist fram første gang i februar i år og fløy for første gang 9. september.

VSS Unity og VMS Eve på captive carry-test 8. september.
VSS Unity og VMS Eve på captive carry-test 8. september. Bilde: Virgin Galactic

Denne testen var det som kalles «captive carry» der flyet forble sammenkoblet til moderskipet VMS Eve under hele flygningen som i en flygende vindtunnel. Bæreflyet er av typen White Knight Two, Scaled Composites Model 348, og det har etter turen lørdag fløyet 218 ganger.

VMS Eve og VSS Unity på den første flygningen.
VMS Eve og VSS Unity på den første flygningen. Bilde: Virgin Galactic

Den første flygningen varte i 80 minutter, hvorav VSS Unity fløy fritt i ti minutter. Separasjonen skjedde i en høyde på rundt 50.000 fot, deretter glidefløy Unity tilbake til basen i en maksimal hastighet på cirka Mach 0,6.

– De innsamlede dataene samt feedback fra testflygerne tyder på at testen gikk ekstremt bra. Men vi skal bruke tid på grundigere analyser av farkostens ytelser før vi klargjør den til neste test. Vi ser fram til å fly igjen så snart ingeniørene sier at vi er klare, heter det i en melding fra Virgin Galactic.

Fartøyet har plass til seks passasjerer i tillegg til to flygere.

Hybridmotor

Det er sannsynlig at det blir minst ti testflygninger tilsvarende den på lørdag før de første motoriserte flygningene starter. Deretter gjenstår en av de siste testfasene, «off-nominal testing», for å demonstrere at de er i stand til å operere også i suboptimale forhold og trygt avbryte en flygning dersom noe uforutsett oppstår. 

Denne bildesammenstillingen viser hvordan SpaceShipTwo først separeres fra bæreflyet White Knight Two og senere havarerer under en testflygning over Mojave-ørkenen fredag 31. oktober 2014.
Denne bildesammenstillingen viser hvordan SpaceShipTwo først separeres fra bæreflyet White Knight Two og senere havarerer under en testflygning over Mojave-ørkenen fredag 31. oktober 2014. Foto: Kenneth Brown

Havariet for litt over to år siden skjedde på den fjerde motoriserte testflygningen. Den direkte årsaken til ulykken var at den dreibare halen, et luftbremsesystem, ble utløst for tidlig. Den ble løftet mens fartøyet holdt en hastighet på Mach 1 og det ble revet i stykker.

Før VSS Enterprise gikk tapt, rakk hun 55 testflygninger. VSS Unity har selvsagt en fordel av å bygge videre på dette programmet før det nå skal fly for egen maskin.

Romskipet bruker en hybridrakettmotor. Hybrid betyr i denne sammenhengen at det benyttes rakettmotordrivstoff som består av fast brensel og flytende oksidasjonsmiddel.

Oksidasjonsmiddelet er lystgass (dinitrogenmonoksid, N2O), mens brenselet vil være syntetisk gummi (HTPB) - eller et nylonbasert brensel. I motsetning til faststoffrakettmotorer kan hybridmotorer skyvkraftreguleres og dessuten stoppes og startes opp igjen underveis.

Også Nammo på Raufoss er i ferd med å utvikle hybridrakettmotorer som skal bli en sentral teknologi i framtidige europeiske bæreraketter. 

«Cosmic Girl»

Virgin Galactic har to forskjellige programmer de jobber med. I tillegg til romturisme er det å etablere et fleksibelt og kostnadseffektivt system for oppskyting av satellitter.

Planen er å bruke et ombygd Boeing 747-400-fly med kallenavnet «Cosmic Girl» som en flygende oppskytingsplattform.

Jumbojeten, som blant annet har modifiserte vinger, skal frakte bæreraketten Launcher One opp til 35 000 fot. Der slippes den og to rakettmotorer skal føre nyttelasten videre.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)