Hawking ser for seg at et romfartøy i miniatyr kan nå andre solsystemer på noen få tiår.
Hawking ser for seg at et romfartøy i miniatyr kan nå andre solsystemer på noen få tiår. (Bilde: Breakthrough Initiatives)

Starmus

Slik tror Stephen Hawking at vi kan forlate solsystemet

Er nødvendig for menneskehetens overlevelse, tror fysikeren.

TRONDHEIM/STARMUS IV: Om menneskeheten skal overleve, må vi komme oss bort fra jorden og kolonisere andre planeter og solsystemer, mener Stephen Hawking.

Han redegjorde for synet sitt under et foredrag på Starmus-festivalen tirsdag kveld. Hawking kunne ikke selv være tilstede, men deltok via videooverføring.

Hawkings foredrag handlet om prosjektet Breakthrough Starshot, som han startet med blant andre investor Yuri Milner i fjor.

Dette prosjektet har som mål å bygge en prototype av et lite romfatøy som kan reise til Alfa Centauri på noen tiår.

Hawking mener at planeten vi bor på er i ferd med å bli for liten for oss. Vi bruker opp ressursene våre, og det skjer i et alarmerende tempo. Hawking peker på klimaendringer.

Ingen steder å rømme

– Når vi har stått i lignende kriser i vår historie, har det vanligvis vært et nytt sted å kolonisere, sa Hawking.

Stephen Hawking deltok på Starmus via videooverføring.
Stephen Hawking deltok på Starmus via videooverføring. Foto: Marius Valle

Men det er ingen steder å rømme, om vi ikke flykter under bakkenivå, sier Hawking, og mener at det er på tide å kolonisere andre verdener.

– Jeg er overbevist om at mennesker må forlate jorden, sa Hawking.

Rommet er imidlertid ikke et hyggelig sted. Dødelige supernovastråler sveiper over rommet, sorte hull kolliderer, og asteroider suser rundt i stor hastighet. Men dette er grunnene til at vi må komme oss ut i rommet.

– Venter vi lenge nok, vil de nå oss her. Dette er ikke science fiction, men garantert av fysikkens lover og sannsynlighet, sa Hawking.

Menneskeheten er utforskere, drevet av nysgjerrighet. Når vi tar store steg som for eksempel månelandingen, mener Hawking at menneskeheten samles rund oppdagelser og ny teknologi.

Etterlyser engasjement

Han etterlyser den engasjementet fra 60-tallets romprogram. Det må til for å spre menneskeheten ut i rommet. 

Hawking er ikke alene om å mene at en kolonisering av månen er et viktig første steg ut i rommet, men der andre trekker fram månen som det første steget på ferden mot Mars, ser Hawking dette som det første steget i å kolonisere verdensrommet.

Å kolonisere månen tror han kan gjøres i løpet av 30 år, men siden den mangler magnetfelt og atmosfære, er det ikke et hyggelig sted å være. Derfor er Mars det neste steget, som kan nås om 50 år.

Men da har vi enda ikke reist ut av vårt eget nabolag. Målet må være å reise til det nærmeste solsystemet, Alfa Centauri, og undersøke eksoplaneten Proxima B.

Men dette er 4,5 lysår unna. Det vil ta tre millioner år å reise hit med de raskeste rakettene vi har. Om vi skulle rekke dette innenfor et menneskes levetid, måtte vi hatt drivstoff tilsvarende massen til alle stjernene i galaksen. 

– Med andre ord; med dagens teknologi er interstellare reiser upraktiske. Alfa Centauri kan aldri bli et feriemål.

Videoanimasjon av Breakthrough Starshot.

Vil sende nanoprobe

Hawking mener derfor at vi må sende en probe som Breakthrough Starshot til det nærmeste solsystemet. Denne proben kan være noen få centimeter stor, og koblet til et solseil. Et slikt nanofartøy kan settes i bane rundt jorden, og så akselereres ved hjelp av gigawattlasere på jordoverflaten.

Et slikt fartøy kan oppnå en femtedel av lysets hastighet, eller 160 millioner kilometer i timen. Et slikt system kan gjøre det mulig å nå Mars på timer, Pluto på dager og Alfa Centauri på 30 år. 

Når proben er der, kan den fly forbi eksoplaneten Proxima B, undersøke for planeter, magnetiske felter og organiske molekyler. Dataene kan sendes tilbake til oss ved hjelp av laserstråler. Signalet kan nå oss på 4,5 år.

Så er spørmålet hvordan dette skal gjøres rent praktisk. Her er det store utfordringer, mener Hawking.

En laser med en gigawatt vil gi noen få newton med kraft. Derfor må fartøyet ha svært liten masse. Samtidig må nanofartøyet kunne motstå romturbulens og kollisjoner med partikler. 

Et ingeniørproblem

– Men dette er ingeniørproblemer, og ingeniørproblemer pleier vanligvis å bli løst til slutt, sa Hawking.

Stående applaus etter Hawkings foredrag på Starmus-festivalen i Trondheim.
Stående applaus etter Hawkings foredrag på Starmus-festivalen i Trondheim. Foto: Marius Valle

Når teknologien modnes, kan reisetiden til andre planeter og solsystemer bli dramatisk redusert. Men det betyr ikke at vi kan reise. Selv ikke om teknologien kunne skaleres opp til å ha plass til et mannskap. Det ville ikke vært mulig å stoppe fartøyet. 

Men selv en probe ville markere starten på at menneskets kultur når ut i galaksen. Og det kan ha enorm betydning for menneskehetens fremtid, mener Hawking.

Han mener vi står på terskelen til en ny æra. Menneskelig kolonisering av andre planeter er ikke lenger science fiction. 

– Menneskerasen har eksistert som en egen art i omtrent to millioner år. Sivilisasjonen begynte for omtrent 10 000 år siden, og utviklingstakten har økt jevnt. Om menneskeheten skal fortsette en million år til, ligger vår fremtid i å reise dit ingen har reist tidligere. Jeg håper på det beste, og jeg tror vi ikke har noen andre valg, sa Hawking.

Ingeniør: Fikk bot for å kritisere matematikken bak trafikklys

Kommentarer (33)

Kommentarer (33)