Nå kan vi få biler helt uten fører på norske veier

Mens Sverige og Tyskland stiller krav om fysisk fører, vil norsk lov tillate at teknologien styrer.

BROOM-BROOM: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen samler på modellbiler. Nå foreslår han et regelverk som kan gjøre biler helt uten fører lovlig for utprøving i Norge. I høyre hånd har ministeren en 1955 Chevrolet BelAir, mens i venstre hånd ligger en T-Ford.
BROOM-BROOM: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen samler på modellbiler. Nå foreslår han et regelverk som kan gjøre biler helt uten fører lovlig for utprøving i Norge. I høyre hånd har ministeren en 1955 Chevrolet BelAir, mens i venstre hånd ligger en T-Ford. Bilde: Mathias Klingenberg
16. juni 2017 - 05:45

De store mediene, inkludert vår søsterside digi.no, rapporterte villig vekk da Erna Solberg og Jonas Gahr Støre kjørte i det som tilsynelatende var en selvkjørende buss til IKT-Norges årskonferanse i april.

Men bussen var ikke selvkjørende. Den kjørte i såkalt manuell modus, med en fører om bord som til enhver tid hadde kontroll over kjøretøyet. Dagens lovverk tillater nemlig ikke kjøretøy uten fører i trafikk.

Det vil samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen gjøre noe med. Departementet har utarbeidet et lovforslag for utprøving av selvkjørende biler på norske veier.

Før sommerferien legges det fram for Stortinget, men Solvik-Olsen letter allerede nå på sløret overfor TU.no.

Forslaget tillater i praksis helt førerløse kjøretøy på norske veier, så lenge søkeren klarer å sannsynliggjøre overfor myndighetene at bilen er i stand til å kjøre seg selv.

Bilprodusenten kan bli ansvarlig

– Søkeren må sannsynliggjøre at de hele veien har kontroll på kjøretøyet. Hvis søkeren mener teknologien kan håndtere alle situasjoner, og sannsynliggjør det for oss, stiller ikke loven krav om at det må sitte noen bak rattet, sier Solvik-Olsen til TU.

For å få tillatelse må søkeren sannsynliggjøre at de oppfyller en rekke krav til blant annet trafikksikkerhet, kjøretøykontroll og nødprosedyrer.

Det må utpekes noen til å være juridisk ansvarlig for bilen. Disse vil også stå ansvarlig dersom en ulykke oppstår.

– Dette vil være en person som opptrer på vegne av den som har fått tillatelse til å prøve ut kjøretøyene, for eksempel bilprodusenten, forteller Solvik-Olsen.

Israelske Mobileye er en av de sentrale aktørene innen utviklingen av selvkjørende biler. Selskapet ble nylig kjøpt opp av Intel for 130 milliarder kroner. <i>Foto: Mathias Klingenberg</i>
Israelske Mobileye er en av de sentrale aktørene innen utviklingen av selvkjørende biler. Selskapet ble nylig kjøpt opp av Intel for 130 milliarder kroner. Foto: Mathias Klingenberg

– Går lenger enn Sverige

Departementet har samarbeidet med og hentet inspirasjon fra flere aktører i arbeidet med loven. Blant annet har de lent seg på den svenske utredningen om selvkjørende biler. Samferdselsministeren mener imidlertid Norge går lenger enn Sverige i utformingen av selve loven.

– Sverige har vedtatt en forskrift som blant annet stiller krav om en fysisk fører i eller utenfor kjøretøyet. Dermed må svenskene justere lovverket etter hvert som teknologien blir bedre. Vi har laget er rammeverk som kan brukes i mange år. Det legger til rette for teknologiutvikling uten at vi må oppgradere lovverket, sier Solvik-Olsen.

I mai godkjente Tyskland utprøving av selvkjørende biler. Også denne loven stiller krav om fører. Tyskerne skal evaluere loven i 2019.

Fra 15 til fem år

Forslaget er et resultat av et arbeid som startet i 2014, da den politiske ledelsen sammen med vegdirektøren besøkte flere av verdens største bilprodusenter i Detroit. Her møtte de også flere bilvisjonærer, blant annet forfatter Tony Seba og Tesla-gründer Elon Musk.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Da Solvik-Olsen møtte flere av de samme aktørene året etter, merket han at utviklingen av selvkjørende biler hadde flerdoblet antall hestekrefter.

– Det de snakket om ville skje om 10-15 år i 2014, sa de at ville skje om tre til fem år i 2015, sier Solvik-Olsen.

Solvik-Olsen håper det nye regelverket vil gjøre Norge til en attraktiv plass å utvikle og prøve ut autonome biler.

–  Vi har fått tilbakemelding fra flere amerikanske droneprodusenter om at de kommer til Norge for å teste de nyeste produktene sine, fordi vi har laget et fleksibelt lovverk. Den samme smidigheten ønsker vi å ha med selvkjørende biler, sier Solvik-Olsen.

Fra før har Norge tatt en lederrolle i utviklingen av autonome skip, og planlegger verdens første autonome skip i drift i 2020.

Vil ta fra deg privatbilen

– Hvem vil ha ansvaret dersom en privateid, selvkjørende bil er skyld i en krasj?

– Det er ting vi vil lære mer om i tiden som kommer. Dette vil skje gradvis, og er en læringsprosess for både bilprodusent og reguleringsmyndighet, sier Solvik-Olsen.

Han ser likevel for seg en transportfremtid hvor det nevnte spørsmålet ikke blir så relevant: Privatbilen skal nemlig vike til fordel for en transporttjeneste, en slags kollektivtransporttjeneste som frakter deg hele veien til døra. Denne tankegangen er mye på linje med den Tony Seba og tenketanken RethinkX beskrev i TU tidligere i år.

– Vi kan ikke nekte deg å ha din egen selvkjørende bil, men det blir en dyr kapitalinvestering. Det er ikke ønskelig at det kjører mange tomme biler rundt i gatene. Derfor ønsker vi en kollektiv flåte av tilkoblede biler som kan posisjoneres ut ifra behovet, sier samferdselsministeren.

Fornebu, Forus, Kongsberg og Bodø

Google/Waymo utvikler selvkjørende biler. Denne modellen, døpt Firefly, blir i juni pensjonert fordi Waymo vil konsentrere seg om å utvikle programvare for store produsenters selvkjørende biler. <i>Foto: Google</i>
Google/Waymo utvikler selvkjørende biler. Denne modellen, døpt Firefly, blir i juni pensjonert fordi Waymo vil konsentrere seg om å utvikle programvare for store produsenters selvkjørende biler. Foto: Google

Han tror testingen vil skje gradvis. Første vil de autonome kjøretøyene testes på lukkede områder, slik den selvkjørende bussen på Forus i Stavanger. Deretter i trafikk, med eller uten personer bak rattet – men uten øvrige passasjerer. Så tror Solvik-Olsen testingen vil inkludere passasjerer.

Lovforslaget åpner med andre ord opp for at mannen i gata etter hvert kan sitte på med de førerløse kjøretøyene.  

Det er flere aktuelle steder å teste ut løsningene.  

– Vi er åpne for at aktørene skal komme til oss, og begrenser oss ikke til spesielle strekninger. Når det er sagt er Fornebu trukket fram som mulig sted. Her er det moderne infrastruktur med grei veistandard. Når Ruter sier at de vil kjøpe inn et titalls selvkjørende kjøretøy for å teste, er det et logisk sted. I tillegg har vi nevnte Forus. I Kongsberg er det også krefter som ønsker selvkjørende biler velkommen. Bodø får ny flyplass og ny by. Her har de sett på måter å tilrettelegge infrastrukturen for ny teknologi, sier ministeren.

– Må overbevise oss

– Det finnes haugevis av detaljspørsmål som ikke er besvart. Kanskje vi må tilpasse skilting og veimerking, kanskje vi må gjøre utformingen av veiene mer logisk. Alt dette skal vi lære i tiden som kommer.

Han ønsker å berolige dem som frykter Norge kaster umoden teknologi ut på norske veier.

– Norge er ganske konservative og strenge på trafikksikkerhet. Søkerne må overbevise oss om at de har tenkt på alle situasjoner. Dette er særlig viktig nå i starten, når teknologien er fersk, sier Solvik-Olsen.

Lovproposisjonen skal legges fram for Stortinget før ferien. Samferdselsdepartementet regner med at den blir behandlet tidlig i høst.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.