INDUSTRI

Nå kommer de første førerløse bussene til Norge

Skal gå i en fire kilometer lang trasé.

Dette er den førerløse bussmodellen som skal testes ut på Forus i Stavanger, EZ10 fra EasyMile.
Dette er den førerløse bussmodellen som skal testes ut på Forus i Stavanger, EZ10 fra EasyMile. Bilde: Alain Herzog/EasyMile
Ina AndersenIna AndersenJournalist
3. aug. 2016 - 21:38

Nå kommer de første førerløse bussene i rute i Norge, nærmere bestemt til Forus i Stavanger. 

To busser er bestilt inn, og planen er at de skal gå i en cirka fire kilometer lang trasé rundt i det store industriområdet, for å bedre kollektivtilbudet. 

De er elektriske, autonome og har en maksfart på 40 kilometer i timen. 

Nå mangler kun et regelverk, slik at de får lov til å kjøre på norske veier. 

Autonome elbusser

Prosjektet er et privat-offentlig-samarbeid mellom Forus Næringspark, kollektivselskapet Kolumbus og Forus PRT. Prosjektgruppen har vurdert flere ulike løsninger med ubemannede kjøretøy og valgte et system der visuell objektgjenkjenning spiller en sentral rolle, Mobileye, som blant annet Rogaland taxi har installert i noen taxier.

Selskapet EasyMile ble valgt fordi de hadde mest erfaring med sine kjøretøy.

Nå er to busser av typen EZ10 bestilt.

NRK Rogaland har tidligere omtalt de førerløse bussene. 

Det er elektriske, autonome busser, med seks sitteplasser og 12 plasser totalt. Bussene leveres dessuten med ramp for barnevogn og rullestol. EZ10 har en maksfart på 40 kilometer i timen, men vil i gjennomsnitt holde en fart på rundt 25 kilometer i timen.

Bussen følger en forhåndsbestemt rute, og stopper på holdeplasser ved signal. Den har ikke ratt, ei heller noen definert front- eller bakside. Den krever ingen spesiell infrastruktur, annet enn veier å kjøre på. 

Først i Norge 

– De to bussene vi har bestilling på blir trolig de første førerløse bussene i Norge som blir satt i rutetrafikk, sier Stein Racin Grødem, leder i Forus Næringspark, til Teknisk Ukeblad. 

I hvert fall dersom myndighetene tillater det. Førerløse kjøretøy er ikke omtalt i lovverket, det finnes ingen bestemmelser i vegtrafikkloven som regulerer bruken. Prosjektet har hatt kontakt med departementet, og i beste fall kommer det sommeren 2017. 

Derfor håper de å få de førerløse bussene på Forus i gang som en pilot. 

– Men et pilotprosjekt gående kan vi også være med og gi verdifull input i regelverket som skal utformes, påpeker Grødem. 

Det er alt satt i gang lignende prøveprosjekt i flere europeiske byer, blant annet Stockholm. 

Bussene er leaset for to år til å begynne med. 

Det kommer noen busser til Norge i høst for en demonstrasjon, men disse kommer ikke til å settes inn i rutetrafikk. Bussene på Forus blir dermed de første i vanlig trafikk i Norge. 

Må lære ruten

Bussene har leveringsdato 1. desember i år. 

Før de er klare for å operere autonomt på veien, ønsker prosjektet en grundig utprøving i et kontrollert miljø.

Først vil bussene testes på et avgrenset og lukket område fri fra annen trafikk. Deretter i traseen med en operatør om bord, men uten passasjerer. 

På forhånd må alt det praktiske være på plass, som at eventuelle hindringer i traseen må ryddes, stoppesteder må være avklart, midlertidig skiltplan må utarbeides og fysisk utplassering av skilt og trafikklys må være gjennomført.

Deretter må bussene læres opp i ruten de skal kjøre. Dette gjennomføres med en joystick.

Vurderer meter for meter

Sikkerhetsvurderingen av ruten gjøres meter for meter som bussen skal kjøre, slik at den til enhver tid kan gjøre beslutninger om hvordan den skal opptre dersom objekter beveger seg inn i sikkerhetssonene til bussen.

For hver meter bussen kjører, fanger sensorer opp avstander til faste innretninger, fortau, veibredder og mer. Ved avvik fra innlært mønster gjør minibussen vurderinger av risiko. Kommer nye objekter innenfor den innerste sikkerhetssonen stopper minibussen umiddelbart.

Dersom en operatør er i bussen, vil bussen kunne stoppes umiddelbart ved at operatøren trykker på stoppknappen. 

– Når vi til slutt er trygg på teknologien, og ser at den fungerer i området, kan vi la bussene kjøre på egenhånd, forklarer Grødem.

Deretter vil bussene gradvis starte opp med persontrafikk.

Risikabelt å være først

Det er flere kollektivruter som kjører til og fra Forus-området, men de fleste følger én av to akser; nord-sør og øst-vest. 

Dermed er det ikke nødvendigvis enkelt å komme seg rundt på selve området med kollektivtransport. Hele 80 prosent av de nærmere 40.000 som jobber her velger bil over buss, og det er dermed vesentlig å bedre kollektivtilbudet, for å få flere til å velge denne.

Et av tiltakene som er innført er en bysykkelordning med elsykler, og nå kommer altså ringbussen med førerløse elbusser.

Målet for prosjektet er i tillegg å innenfor sikre rammer gjennomføre en demonstrasjon av hvordan førerløse busser fungerer, og få erfaring med et nytt og fremtidsrettet kommersielt konsept for persontransport.

– Det er helt klart en risiko forbundet med det å være først. Nå vil teste teknologien og bli kjent med den, og se hvordan den oppfører seg i et bybilde som Forus. De erfaringene vi høster vil gjøre oss i bedre stand til å evaluere samtidige løsninger etterpå, understreker Grødem.  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.