Statoil har bedt om - og fått innvilget - utsettelse av et prøveprosjekt som skal gi økt utvinning på Johan Sverdrup-feltet. Årsaken er at Statoil mener de kjemiske stoffene de bruker vil redusere verdien på oljen.
Statoil har bedt om - og fått innvilget - utsettelse av et prøveprosjekt som skal gi økt utvinning på Johan Sverdrup-feltet. Årsaken er at Statoil mener de kjemiske stoffene de bruker vil redusere verdien på oljen. (Foto: Roar Lindefjeld/Bo Randulff/Statoil)

Polymerinjeksjon Johan Sverdrup

Myndighetene krever økt utvinning på Sverdrup – Statoil mener metoden vil gjøre oljen mindre verdt

Nå er prøveprosjekt utsatt.

Et prøveprosjekt med såkalt polymerinjeksjon for å øke oljeutvinningen var blant vilkårene myndighetene stilte for å godkjenne utbyggingsplanen for Johan Sverdrup-feltet. 

Miljødirektoratet har tidligere stilt seg skeptisk til prosjektet, fordi det innebærer betydelige utslipp av miljøfarlige stoffer i sjøen.

Nå har Statoil fått tillatelse til å utsette prosjektet, fordi de har støtt på utfordringer de ikke har klart å løse. 

Selskapet mener at oljen tilsatt de kjemiske stoffene vil være mindre verdt, og at balanseprisen for oljen fra prosjektet vil ligge på hele 138 dollar fatet. 

Ikke akseptabelt risikonivå

– Det er spesielt tre risikomoment som har store konsekvenser. Disse er knyttet til redusert oljekapasitet, redusert regularitet og lavere pris på eksportoljen, skriver oljeselskapet i brevet til norske oljemyndigheter, hvor de ber om å få utsette prosjektet.

– Dette gjør at rettighetshaverne mener det ikke er forsvarlig å gjennomføre polymerpiloten når feltet er på platåproduksjon.

Selskapet skriver videre at Statoils forskningsmiljø gjennom mange år, siden vilkåret ble satt i forbindelse med godkjenning av utbyggingsplanen i 2015, har jobbet med et teknologiprogram for å forstå potensialet med polymerinjeksjon bedre.

Statoil skal også ha brukt betydelige midler for minimere riskene som kan påvirke driften på feltet. 

– Dette arbeidet har økt kunnskapen om hva som må til for å gjennomføre en polymerinjeksjonspilot på Johan Sverdrup. Men selv om man har funnet tiltak for noen risikoer, har man ikke vært i stand til å redusere konsekvensene for alle risikoene til et nivå som er akseptabelt i en driftssituasjon.

Til Teknisk Ukeblad bekrefter selskapet at de har bedt om utsettelse, uten å gå i detaljer om hvorfor.

– Vi kan bekrefte at vi har søkt norske myndigheter om utsettelse av fristen for investeringsbeslutning for polymerpiloten. Bakgrunnen er at prosjektet er teknisk og kommersielt krevende, sier pressetalsperson Eskil Eriksen. 

Prisstraff

Statoils beskriver risikoen knyttet til polymerpiloten slik:

«Vann fra polymerpiloten som kommer inn i prosessanlegget vil i all hovedsak bli re-injisert i reservoaret. Likevel vil en liten andel følge olje til land og videre til mottakere. Noe polymer som inneholder nitrogen og karbon vil følge vannet og fordrer behandling for å sikre at utslippskrav overholdes langs verdikjeden.» 

Statoil skriver videre at deres erfaring med tilsvarende problemstillinger, gjør at de på grunn av dette kan vente en prisstraff på oljen fra hele produksjonsstrømmen på feltet.

Selskapet har opplyst til OED hvor mye prisen på oljen er ventet å synke som følge av polymerprosjektet, men disse opplysningene er taushetsbelagte og Teknisk Ukeblad får dermed ikke tilgang til dem. 

Den andre utfordringen Statoil viser til er at brønnstrømmen fra produsentbrønnen vil ha lavere temperatur enn de andre brønnene og dermed en kjølende effekt i prosessanlegget.

– Simuleringer viser redusert oljekapasitet på 2000-3000 standard kubikkmeter per dag under hele testperioden. Potensielt nåverditap er beregnet til 1,6-2,4 milliarder kroner før skatt.

Det siste argumentet fra oljeselskapet er at polymerpiloten vil gi endringer for drift av anleggene som Statoil ikke har erfaring med. Et eksempel på dette er at det blir en vesentlig økning i kjemikalieforbruk på opptil 60-70 ganger normalen, for å motvirke effekten av polymer i vannrenseanlegget.

– Noe rest-usikkerhet vil foreligge helt frem til felttest. Slike effekter kan pâvirke driften og dermed produksjonen på feltet.

Kan ikke forsvares

Medeierne i feltet har dermed vurdert situasjonen og kommet frem til at disse risikoene ikke kan forsvares, basert på økt eller forbedret produksjon på Johan Sverdrup-feltet.

For polymerinjeksjon som metode for økt utvinning på feltet viser Statoils beregninger en balansepris inkludert kostnadene med polymerpiloten på 138 dollar per fat.

– Dersom en eller flere av de risikoer som er knyttet til polymerpiloten materialiserer seg, vil dette innebære betydelige verditap som nevnt over og en økning av balanseprisen med opptil flere hundre dollar per fat, skriver oljeselskapet. 

Olje- og energidepartementet har valgt å innvilge søknaden til Statoil og gi dem en utsettelse på investeringsbeslutningen for prosjektet.

Dermed blir prosjektet skjøvet på, og det vil bli tatt stilling til det i forbindelse med behandling av fase 2 av feltutbyggingen. Det er ventet at Statoil leverer utbyggingsplanen for neste fase i løpet av andre halvår 2018. Denne vil inneholde oppdatert informasjon om prosjektet, og OED vil ta en ny vurdering av vilkåret da, skriver departementet.

Mulige miljøkonsekvenser

Det er likevel ikke bare de utfordringene Statoil trekker frem selv som potensielt kan velte prosjektet. 

Miljødirektoratet har tidligere reagert på at det innebærer betydelige utslipp av miljøfarlige stoffer. 

Nå sår de tvil om det i det hele tatt er noen særlige fordeler knyttet til prosjektet som kan forsvare disse utslippene, og har bedt Oljedirektoratet (OD) utdype hva slags fordeler de mener prosjektet vil bringe med seg. 

– Dette prosjektet kan ha betydelige miljøkonsekvenser, og er noe vi er bekymret for. Det kommer til å bli betydelige utslipp av kjemikalier. Det er dermed helt klart at vi må få synliggjort nytteverdien for at vi skal gi en tillatelse, sier Ingvild Marthinsen, seksjonsleder i Miljødirektoratet til Teknisk Ukeblad.

– Vår rolle som miljømyndighet er å vurdere fordeler og ulemper, når vi får en søknad om tillatelse til utslipp. I og med at Statoil i liten grad har beskrevet nytteverdien i prosjektet, så har vi bedt OD om å komme med innspill om dette, forklarer Marthinsen.

Hun legger til at direktoratet er klar over at polymerprosjektet er et krav fra ressursmyndighetene, men at det likevel er deres rolle å gjøre en vurdering.

– Statoil har sagt at det er begrenset økonomisk potensial for bruk av polymerinjeksjon i Johan Sverdrup. Vi må se på de miljømessige konsekvensene i forhold til det økonomiske potensialet som finnes, påpeker seksjonslederen.

Polymerprosjektet er heller ikke den eneste kilden til utslipp av kjemikalier. Statoil kommer i tillegg til å få problemet med rensing av produsert vann, fordi tilbakeprodusert polymer reduserer effektiviteten til renseanlegget.

– Dermed må de bruke kjemikalier også i renseprosessen, som kommer i tillegg til polymeren. Så det blir flere kilder til kjemikalieutslipp, poengterer hun.

Anbefalte prøveprosjektet

Oljedirektoratet opplyser til Teknisk Ukeblad at det både i konsekvensutredningen og i utbyggingsplanen ble oppgitt at det var et potensial for betydelig økt oljeutvinning knyttet til polymerinjeksjon på Johan Sverdrup. 

– I konsekvensutredningen ble en pilot skissert for å få mer kunnskap om blant annet effekten og den tekniske gjennomførbarheten av denne teknologien på Johan Sverdrup. OD vurderte og fulgte opp dette med å anbefale et vilkår om gjennomføring av en slik pilot for godkjenning av utbyggingsplan på Johan Sverrup, forklarer Bjørn Rasen, kommunikasjonsrådgiver i OD.

OD forventer at polymerinjeksjon skal føre til akselerert produksjon og økt utvinning, i tillegg til kunnskap om teknologien.  

– OD er opptatt av at ny teknologi blir kvalifisert og tatt i bruk på norsk sokkel. Uttesting av nye utvinningsmetoder under reelle feltforhold er avgjørende for å kvalifisere dem for videre bruk. En polymerpilot på Johan Sverdrup vil gi økt forståelse av gjennomførbarhet av polymerinjeksjon, og vil bidra til økt kunnskap om utvinningseffekten knyttet til polymerinjeksjon, opplyser direktoratet.

Kan betraktes som mikroplast

Statoil skriver i søknaden til Miljødirektoratet at polymer skal tilsettes sjøvannet som injiseres i prosjektbrønnen for trykkstøtte. Polymer øker viskositeten og fortrengningseffektiviteten til injeksjonsvannet.

Produktet er i rød miljøkategori på grunn av lav bionedbrytbarhet.

Statoil anser faren for utslipp til sjø som lav. Ifølge selskapet vil tilbakeprodusert polymer bli reinjisert sammen med produsert vann. Dersom  injeksjonsanlegget slutter å virke kan polymervann bli sluppet ut i sjøen. De forventer en oppetid på anlegget på 98 prosent, noe som innebærer det teoretisk sett kan bli utslipp av polymerholdig vann i 7,3 dager i året. 

Oljeselskapet skriver dessuten at stoffene som tilsettes vil være «ubetydelig giftig for marine organismer.»

Testene Statoil har utført på plankton og fisk viser ifølge selskapet ingen vesentlige effekter på overlevelse og vekst i det konsentrasjonsområdet som polymerene vil opptre i, selv i kort avstand fra der eventuelle utslipp vil komme fra. 

Miljødirektoratet er ikke overrasket over testresultatene til Statoil, gitt de egenskapene til polymeren som er kjent. Bekymringen for utslipp av polymer henger sammen med at stoffene ikke brytes ned og eventuelle ukjente langtidseffekter av dette.

– Selv om polymeren ikke er giftig eller viser effekter i de testene som er gjennomført, er vi bekymret for store utslipp av stoffer som ikke brytes ned og som kan ha langtidseffekter vi ikke kjenner til i dag. Videre er det en diskusjon om slike polymerer er å betrakte som mikroplast. Selv om denne eventuelle kilden til mikroplast er liten sett i forhold til mengden mikroplast i havet må vi vurdere utslippsreduksjoner der det er mulig, forklarer Marthinsen.

– Sannsynligheten for utslipp er lav

I en kommentar til Teknisk Ukeblad skriver Statoil at fordelene med polymerpiloten er at den vil gi ny kunnskap om bruk av polymer og hvorvidt dette er et egnet tiltak for å øke utvinningen fra Johan Sverdrup. 

– Prosjektet er teknisk og kommersielt krevende, og vi er nå i en dialog med norske myndigheter om disse utfordringene, opplyser pressetalsperson Eskil Eriksen. 

Han forklarer videre at polymerpiloten tar utgangspunkt i at all polymer reinjiseres i reservoaret.

– Sannsynligheten for utslipp er lav og vi forventer ikke at eventuelle utslipp vil ha miljøkonsekvenser, sier Eriksen.

– Mener Statoil at fordelene ved prosjektet veier opp for ulempene utslipp av disse stoffene kan medføre?

– Dette er en vurdering som skal gjøres ved endelig investeringsbeslutning.

Har søkt om å slippe ut 12.000 kilo i året

Dreneringsstrategien på Johan Sverdrup er trykkstøtte med vann i reservoaret. Polymer i pulverform skal blandes med sjøvann til en høyviskøs, altså en tyktflytende, væskeløsning. Å blande polymer i dette vannet øker fortrengningseffekten, og er et av flere mulige tiltak som har vært vurdert for å øke oljeutvinningen på feltet, opplyser Statoil i søknaden. 

Polymerpiloten på Johan Sverdrup forventes ikke å gi økt utvinning i seg selv, men ventes å bidra med ny kunnskap. 

Injeksjon av polymer er ikke tidligere tatt i bruk i større skala på norsk sokkel. Piloten forventes dermed å kunne gi ny kunnskap om polymerinjeksjon som kan være relevant for andre felt.

Dersom reinjeksjonsanlegget går ned i perioden med størst mengde tilbakeprodusert polymer, er det beregnet at utslipp av polymer kan bli cirka 12.000 kilo i året. Det dette som er lagt til grunn for utslippsmengden Statoil har søkt om, men selskapet regner med det faktiske utslippet vil bli lavere.

Videre påpekes det at utslipp av tilbakeprodusert polymer skal minimeres. Dersom reinjeksjonsanlegget er ute av drift, kan brønnen som produserer polymer stenges inntil anlegget er operativt igjen.

– Dette forutsetter imidlertid at stenging av produksjonsbrønnen ikke påvirker testresultatene til polymerpiloten. Selv om produksjonsbrønnen stenges, kan det ikke utelukkes at mindre restvolumer i prosessanlegget går til sjø sammen med produsert vann, opplyser Statoil. 

Selskapet har også vurdert biologisk polymer, som består av sukkerkomponenter, og i motsetning til syntetisk polymer er biologisk nedbrytbart og derfor klassifisert som grønne kjemikaler. Disse er funnet uegnet i prosjektet.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)