Johan Sverdrup-feltet får en utvinningsgrad som er svært høy. Blant annet skal polymerinjeksjon være ett av tiltakene for økt utvinning.
Johan Sverdrup-feltet får en utvinningsgrad som er svært høy. Blant annet skal polymerinjeksjon være ett av tiltakene for økt utvinning. (Bilde: Statoil)

Syntetisk polymer på Johan Sverdrup

Vil bruke syntetiske stoffer i ny løsning på Sverdrup. Myndighetene frykter betydelige utslipp

– Vi vet ikke hvordan det vil oppføre seg i sjøen.

Det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup ligger an til å få en utvinningsgrad som er eksepsjonell: Mellom 55 og 70 prosent.

Bare i denne usikkerheten ligger det om lag 650 millioner fat olje, noe som, tilsvarer mer enn all oljen i Goliat, Gina Krog og Ivar Aasen til sammen.

For å sikre en høy utvinningsgrad, skal Statoil blant annet benytte seg av polymerinjeksjon. Dette ble stilt som vilkår fra myndighetene da første byggetrinn for feltet ble godkjent.

Men Statoil ønsker å bruke syntetisk polymer, ikke biopolymer. Nå frykter Miljødirektoratet at syntetisk polymer kan få uheldige miljømessige konsekvenser og anmoder Statoil om å vurdere biopolymer.

– Miljørisikoen ved syntetisk polymer er i utgangspunktet at den er lite nedbrytbar i sjøen. Når den injiseres i reservoaret vil den etter hvert komme tilbake i produsert vann. Selv om produsert vann primært skal reinjiseres, må vi anta at betydelige mengder av polymeren eller eventuelle nedbrytingsprodukter likevel vil gå til utslipp, sier Hanne Marie Øren, fagdirektør, seksjon for petroleum og havforvaltning i Miljødirektoratet til Teknisk Ukeblad.

Hun sier at det i utgangspunktet ikke er giftig, men at man ikke vet hvordan polymeren vil oppføre seg i sjøen og ellers påvirke organismene på både kort og lang sikt.  

– Det gjøres mye forskning i forbindelse med det kommende prosjektet på Johan Sverdrup, slik at mer kunnskap om toksisitet og miljøeffekter vil foreligge etter hvert. Men forskningen kan trolig ikke rekke å avklare alle spørsmål om potensielle miljøeffekter før polymeren er planlagt tatt i bruk, sier hun.  

– Etter hva vi har hørt nylig om visse biopolymerer, kan disse ha egenskaper som gjør de egnet til EOR. Nedbrytbare biopolymere vil, slik vi vurderer det per i dag, være å foretrekke miljømessig sett.

Hun sier at Miljødirektoratet ikke kan si om biopolymer er egnet i JS-tilfellet.

– Men dette vil vi at Statoil skal svare på, sier hun.

– Statoil: Blir ikke utslipp

Ola Anders Skauby, pressekontakt i Statoil, sier til Teknisk Ukeblad at de planlegger å reinjisere tilbakeprodusert polymer.

– Det vil si at det ikke blir utslipp av polymervann under piloten. I et tilfelle der reinjeksjonsanlegget ikke er tilgjengelig, for eksempel ved feil, vil vi stenge den aktuelle pilotbrønnen og slik unngå utslipp av polymer, sier Skauby.

– Når det gjelder en mulig fremtidig feltimplementering vil vi avklare håndtering av produsert vann og polymer i den videre modningen av prosjektet, sier han, og viser til at dette blir i et 2025-2030-perspektiv.

Statoil forklarer at hovedårsaken til at de ønsker å bruke syntetisk polymer er på grunn av reservoaregenskapene på Sverdrup.

– Vi har gjort en grundig vurdering av ulike polymertyper. Biopolymer vil ikke ha tilsvarende effekt på økt utvinning som syntetisk polymer, sier han.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt polymerinjeksjonen på Sverdrup. Prosjektdirektør for Johan Sverdrup, Øyvind Reinertsen forklarte den gang hvordan konseptet ville øke utvinningen.

– I korte trekk dreier det seg om at man injiserer polymerer ned i bakken for å øke viskositetsforskjellen, slik at man kan fortrenge og få frem oljen på en bedre måte, ifølge Reinertsen.

– Dette gjør man ved å ha polymerer i pulverform som vi blander om bord på plattformen. Derfor trengs det ganske mye utstyr. Deretter injiserer du det inn i vanninjektorene, forklarte han videre.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)