BI-forsker Per Espen Stoknes (innfelt øverst) og Bjørn Harald Martinsen i Norsk olje og gass er uenige om fremtiden for norsk olje og gass. (Bilde: Øyvind Hagen/Statoil/Skjermdump/Arkiv)

Oljebransjens fremtid

BI-forsker ber oljebransjen endre seg. Oljebransjen ber forskeren dra til Sverige for å telle elbiler

Oppfordrer Statoil til å selge seg ned.

– En klimariktig oljepolitikk handler ikke om å skru av lønnsomme felt, men om å være varsom med nye, store investeringer. Stikkordet er statens risiko, mener forsker ved Institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, Per Espen Stoknes.

Forskeren – som stiller til valg på Miljøpartiet de grønnes liste til høsten – hevder at norsk oljenæring undervurderer to risikoaspekter i virksomheten sin: Klimarisiko og etterspørselsrisiko. Han får støtte av oljeanalytiker Thina Saltvedt.

– Vi står overfor to ulike risikoer som vil medføre at lønnsomheten fremover blir vesentlig redusert. Det har ikke norsk oljenæring tatt innover seg, ifølge Stoknes.

Kina, kull og olje

Forskeren skrev dette opprinnelig på BIs nettsider. Til Teknisk Ukeblad utdyper han at klimarisikoen dreier seg om at byer, myndigheter og nasjoner faktisk skal lykkes med sin klimapolitikk i etterkant av Paris-avtalen.

– Det betyr at de faktisk skal nå utslippsmålene mot 2030 og 2050, som de sier at de skal nå, sier Stoknes.

Per Espen Stoknes er forsker ved Handelshøyskolen BI og har har drevet scenario-arbeid på høyt nivå for ledende internasjonale oljeselskaper som Schlumberger, BakerHughes og Shell i tillegg til Statoil og norske oljemyndigheter.
Per Espen Stoknes er forsker ved Handelshøyskolen BI og har har drevet scenario-arbeid på høyt nivå for ledende internasjonale oljeselskaper som Schlumberger, BakerHughes og Shell i tillegg til Statoil og norske oljemyndigheter. Foto: Skjermdump/BI

Når det gjelder etterspørselsrisiko forklarer han at alternativene til fossil energi, som for eksempel vind og sol, samt tekniske løsninger som elbiler og energismarte bygg, gjør at den fossile etterspørselen svekkes.

– Det ser for eksempel ut til at Kina allerede har vært forbi både peak kull og peak olje. Dersom Kina ikke lenger drar etterspørselen opp, så kan oljeprisen falle på lang sikt. OECD har allerede fallende etterspørsel, sier forskeren.

Han mener at norsk oljebransje derfor bør reorientere seg i retning av å maksimere avkastning på eksisterende felt, og minimere eksponering mot nye felt med langsiktige kostnader på mer enn 50 dollar fatet.

– Jeg tror nye felt med høyere kostnader vil bli vanskelig å få bygget ut. Dette gjelder særlig i Barentshavet og i de nordlige områder, sier Stoknes.

Han mener at Statoil snarest mulig må selge seg ned i alle slike felt.

– Da er det fremdeles mulig å få en bra pris, gitt de scenariene vi ser nå med voksende klima- og etterspørselsrisiko, sier Stoknes.

Vil diskutere skattemodellen

Forskeren tar videre til orde for å vurdere radikale endringer i det norske oljeskattesystemet, rett og slett fordi staten må minimere risikoen.

– Nå er situasjonen slik at staten – det vil si borgerne – garanterer for 78 prosent av alle utbyggingskostnader gjennom skattesystemet. Vi tjener også bra når selskapene har overskudd gjennom 78 prosent skatt på overskuddet. Men hva hvis overskuddet fremover uteblir?

– Da går statens kontantstrøm i null, eller kan gi store tap, ikke minst når vi etter hvert skal plugge tusener av brønner, sier Stoknes.

Han mener derfor at staten først bør maksimere kontantstrømmen fra oljesektoren på kort sikt, og minimere nye langsiktige investeringer.

– Deretter bør vi vurdere å endre skattemodellen fra 78 prosent til kanskje standard bedriftsskatt på 25 prosent. Da må oljeselskapene ta en større del av risikoen. Dette er i hvert fall en debatt det er på tide at vi tar bredt som samfunn, sier han.

Han understreker at modellen man har hatt i Norge har vært en suksess, men at det nå er på tide å tenke annerledes.

– Verden er grunnleggende annerledes nå, og vi bør ikke uten videre anta at gamle suksesser vil fortsette i de neste tiårene, sier han.

– Hva med argumentene om at norsk olje er renest i verden og at det derfor er andre land som bør begrense seg, og ikke Norge?

– Det er selvsagt flott, men ikke tilstrekkelig. I stor grad er det selvrettferdiggjøring av dissonans ved å forsøke både å være klimavennlige og maksimere fossil-satsning. Studier viser forøvrig at mange felt i verden er renere i produksjon enn norske felt både i Saudi-Arabia og Kazakhstan. Ekofisk er fortsatt bra, men mange norske felt i haleproduksjon sliter med økte utslipp og er langt fra rene, sier han.

Oljebransjen: Andre vil ta over

– Det kan virke som om Stoknes tror verden ikke vil ha bruk for olje og gass om få år. Jeg tror ikke det er mange som deler et slikt synspunkt. IEA legger til grunn at over 40 prosent av verdens energiforbruk i 2050 fortsatt vil være fossil i et togradersscenario.

Dette sier fagsjef for økonomi i Norsk olje og gass, Bjørn Harald Martinsen.

Han gjentar et av norsk oljebransjes hovedargument:

– Hvis Norge kutter produksjonen, vil andre land ta over. Hvis et land med større utslipp fra produksjon overtar, er ikke det noen fordel for verden.

Bjørn Harald Martinsen er fagsjef økonomi i Norsk olje og gass.
Bjørn Harald Martinsen er fagsjef økonomi i Norsk olje og gass. Foto: Arkiv

Martinsen sier videre at dersom man skal gå over til en skattemodell for oljevirksomheten som tilsvarer fastlandsskatten, vil det i utgangspunktet bety økt risiko, men også økt fortjeneste for oljeselskapene.

– Hvis man mener at symmetrien i skattesystemet gjør fradragsmulighetene for gode for oljeselskapene, bør vel oljeselskapenes skattenivå senkes. På den måten tar de større del av risikoen i prosjektene, men beholder samtidig en større del av inntekten, sier Martinsen.

– Dra til Sverige

Fagsjefen peker også på at oljeselskapene gjør sine egne vurderinger av hvilke investeringer de bør foreta gitt det skattesystemet som til enhver tid foreligger.

– Investeringer som blir sett på som usikre knyttet til avkastning, blir ikke gjennomført. Dette skiller seg ikke fra måten vurderinger foretas i fastlandsbedrifter med lavere skattenivå, sier fagsjefen.

Han mener for øvrig det er urimelig å sammenligne enkeltfelt i andre land, mens man ser på den samlede produksjonen på norsk sokkel.

– Det blir å sammenligne epler og pærer. Stoknes bør heller ikke glemme at vi i flere tiår har betalt CO2-avgift knyttet til norsk produksjon. Hvilke andre land har det? spør han.

Martinsen råder Stoknes til å lese seg opp på oljeselskapet BP sine statistikker på ulike energikilder.

– Det er riktig at kullets andel av verdens energiforbruk nå har snudd etter å ha vokst sterkt gjennom siste tiår. De siste årene har imidlertid oljens andel vært økende. I BPs rapporter vil du finne tall du kan kikke nærmere på. Det du nå bedriver er ren synsing, på et tynt faglig grunnlag, sier han.

Norsk olje og gass ber forskeren dra til Sverige for å telle elbiler.

– Vind og sol har i par tiår vist tosifret årlig vekst, men utgjør fortsatt bare rundt 2 prosent av verdens energiforbruk.  Hva skal verden drives av når vinden ikke blåser og solen ikke skinner?

– Elbiler har gjennom massive offentlige subsidier fått fotfeste i Norge. På verdensbasis utgjør de imidlertid en forsvinnende liten andel av antall biler som blir kjøpt i løpet av et år. I Kina produseres 80 prosent av elektrisiteten av kullkraftverk. Da er det ikke særlig mye klimagevinst å hente på å laste ned denne kraften på en elbil. Ta deg en tur over svenskegrensen. Hvor mange elbiler ser du der? spør Martinsen.

Saltvedt: IEA er ingen fasit

Oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets sier til Teknisk Ukeblad at hun er mest enig med BI-forsker Stoknes i sin analyse.

– Jeg er enig med ham i at oljeselskapene ikke tar inn over seg i stor nok grad etterspørselsrisikoen og klimarisikoen, sier Saltvedt.

Hun mener at IEA ofte har tatt feil når det gjelder veksten av forbruket innen sol og vind, samt elbiler.

– Derfor må man ikke ta deres analyser og prognoser som fasit, sier hun.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.
Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Foto: Nordea

Nordea-analytikeren peker på at den 4. industrielle revolusjonen vi er inne i vil utfordre forbruksmønsteret vårt på olje radikalt fremover.

– For eksempel vil teknologiske innovasjoner som 3D-printing, autonome skip og kjøretøy, forbrukernes endringer i preferanser, car-pooling, delingsøkonomi, elbiler og hydrogenkjøretøy endre vårt forhold til kjøretøy.

– Vi kommer sannsynligvis ikke til å eie selv og vi kommer til å dele, understreker hun.

– Tror det vil gå fort

Saltvedt mener at Martinsen i Norsk olje og gass selv bør ta seg en tur over svenskegrensen for å se hva som foregår der.

– Svenskene har i dag 100 familier i Gøteborg-området som tester ut selvkjørende biler. Volvo forsker på batteridrevne lastebiler. Sverige har et mål om at bilparken  skal være fossilfri innen 2030. Drar du til Sverige ser man at en stor del av bussene går på ren energi som biogass og biodrivstoff, ifølge analytikeren.

Hun mener «Den industrielle revolusjonen 4.0» og økt fokus på klima vil gi store endringer og at de kommer ganske raskt.

– Dette vil endre våre preferanser og forbruksvaner som jeg tror vil få en stor påvirkning på vårt oljeforbruk. Spørsmålet er bare hvor fort det vil gå – og jeg tror det går fort. Bare se på hva som skjedde innen mobiltelefon- og IT-verden, sier hun.

Argumentet om at Norge produsere verdens «reneste» olje synes Saltvedt er en avsporing som oljebransjen klamrer seg til.

– For Norges del er det viktig at vi får en oljeindustri som kutter CO2-utslippene slik at vi når klimamålene vi har satt oss og har lovet. For selskapenes del blir de ikke belønnet for dette i finansmarkedet. Det ville ha kommet til uttrykk for eksempel gjennom aksjekursen.

– Hvis vi sammenligner to selskaper, som Statoil som er et av verdens «reneste selskaper» med for eksempel Exxon som ikke har visst samme fokus på klima og CO2-kutt, så burde aksjekursen til Statoil fått en boost etter at Paris-avtalen ble signert sammenlignet med Exxon. Det er ingen tydelig utslag i aksjekursen etter dette. Det tolker jeg slik at investorer med fokus på klima ikke finner et litt grønnere oljeselskap interessant sammenlignet med rene grønne alternativer som sol og vind, sier hun.

– Tell el-busser i Kina

Forsker Per Espen Stoknes betrygger Bjørn Harald Martinsen med at han kjenner godt til BPs statistikker.

– Men jeg har drevet scenario-arbeid på høyt nivå for ledende internasjonale oljeselskaper, som Schlumberger, BakerHughes, Shell, samt Statoil, OED og Ptil i tiår. Og jeg mener Norsk olje og gass driver bakspeilsanalyse, sier forskeren.

Han sier at oljelobbyen bør konsentrere seg om noe annet enn Sverige.

– Det er ikke de svenske elbilene som bikker oljeetterspørselen. Dra til Beijing og tell el-busser og elbiler der, samt utskiftningen av tungtransporten. Kina ser ut til å ha passert peak-oil. Det burde bekymre Norsk olje og gass og stimulere til kritisk fremtidstenkning, sier Stoknes.

Stoknes får støtte fra professor emeritus i klimastrategi Jørgen Randers.

– Den eneste nyansen måtte være at jeg ikke tror det er lurt å senke selskapsskatten i oljesektoren for å redusere unødvendig risikabel leting. Dette oppnås mye enklere ved å holde opp å dele ut nye letelisenser, sier Randers.

Professor Emeritus Jørgen Randers.
Professor Emeritus Jørgen Randers. Foto: Jannicke Nilsen

Han mener at den viktigste oppgaven Norge står overfor i de neste tiårene er å få til en planlagt og gradvis nedtrapping av oljeaktiviteten.

– For eksempel en planmessig reduksjon i produksjonen fra toppen i 2020 til null i 2040, med maksimering av statens kontantstrøm i mellomtiden. Dette vil innebære flytting av omtrent 10.000 jobber hvert år fra petroleumssektoren til andre sektorer, sier han.

Randers mener dette må være sektorer som ikke så enkelt kan robotiseres, og må først og fremst være produksjon som hever livskvaliteten for nordmenn flest, samt nye eksportnæringer.

– Helse, omsorg, kultur og forskning, samt fisk, metaller, elektriske ferger havgående vindmøller, prosjektledelse, vind på andre sokler - men først og fremst en stor, førsteklasses turistnæring i Norge, sier Randers.

Statoil: – Vi gjør disse vurderingene

Pressetalsmann i Statoil, Morten Eek, sier til Teknisk Ukeblad at Statoil hele tiden gjør vurderinger ut fra hvilke risikoelementer som finnes: Også klimaelementet i etterkant av Paris-avtalen.

– Vi støtter sterkt opp om Parisavtalen, og er en pådriver for at en skal lykkes med målsettingene her. Norsk sokkel produserer i dag med noen av de laveste utslippene i verden, men vi må bli bedre. Paris-avtalen vil i høyeste grad også påvirke alle som opererer innen energisektoren, og vi har tatt til orde for at det må sterkere politiske tiltak på plass for å nå målene, sier Eek.

Han sier at det hele tiden – siden starten på oljevirksomheten i Norge – har vært stilt spørsmålstegn ved lønnsomhet når nye områder skal utvikles.

– Jeg tror ikke en skal undervurdere industriens evne til å omstille seg og finne løsninger. Lønnsomhet handler om mange forhold, slik som reservoarkvalitet, grunnforhold, om det er olje eller gass som blir funnet, samt hvordan finne smarte utbyggingsløsninger som tåler at markedet svinger. Om fatet som blir produsert sør eller nord på sokkelen er ikke det som avgjør lønnsomheten, sier han.

– Lav risiko

Eek peker videre på at de tester ressursene de har i sine porteføljer for unngå å ha ressurser som det ikke er plass til i et lavutslippssamfunn.

– De testene vi gjør viser at i dagens portefølje av felt, så er det lav risiko for dette. Det er inspirerende å se at vi som selskap rangeres på topp i vår bransje når det gjelder strategi for lavutslippsframtid, siden vi innarbeider klima i forretningsstrategier og jobber aktivt med energieffektivisering og utslippsreduksjoner, sier han.

– Kommer dere til å følge noen av rådene hans angående det å kvitte seg med ressurser som vanskelig vil bli lønnsomt på 50 dollar fatet, særlig i Barentshavet?

– Når det gjelder Barentshavet så er det store deler som ikke er utforsket. Det er antatt at det skjuler seg store ressurser der, og vi skal snart i gang med en letekampanje her som vi tror kan bidra til å avklare potensialet i kjente deler og helt uutforskede områder. Det er for tidlig å si noe om ressursene.

– Du kan ikke si noe om lønnsomheten før du vet hva slags ressurser det er i bakken og hvordan en kan utvikle ressursene best mulig. Castberg er et godt eksempel på det, der vi i løpet av relativt kort tid har redusert kostnadene med nærmere 50 prosent, og er på sporet av en lønnsom utbygging, sier Eek.

Kommentarer (40)

Kommentarer (40)