FORSVAR

Havner du i nød nå, kan det være et nytt AW101 som kommer som en reddende engel

En etterlengtet dag: Nå overtar de nye AW101 redningshelikoptrene for Sea King.

AW101 på Bjørnøya for første gang i juni.
AW101 på Bjørnøya for første gang i juni. Forsvaret
25. aug. 2020 - 05:15

Tirsdag 1. september blir en merkedag for norsk beredskap: 47 år etter at Sea King ble tatt i bruk av 330-skvadron, skal AW101 overta som nytt redningshelikopter.

I første omgang er det redningsbasen på Sola lufthavn som nå går på vakt med det som utvilsomt er blant verdens mest moderne og kapable redningshelikoptre og gir arbeidshesten Sea King en velfortjent avløsning.

Sea King har i høyeste grad gjort nytte for seg, men nykommeren kan slå i bordet med større rekkevidde og hastighet og bedre evne til å fly i dårlig vær, noe som igjen vil gi bedre trygghet kanskje spesielt for dem på sjøen og i avsidesliggende strøk.

I forbindelse med at AW101 nå settes i drift, arrangeres det en seremoni på 330-skvadronens hovedbase på Sola.

Her skal både statsminister Erna Solberg delta i tillegg til justis- og beredskapsminister Monica Mæland, på vegne av departementet som eier helikoptrene, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fra departementet som opererer dem.

Norsk AW101 i nærheten av Stavanger.
Les også

Skylder på korona og produsenten: Nok en forsinkelse for nye AW101-redningshelikoptre

To og et halvt år forsinket

Midt oppe i jubelen for redningstjenestens løft, går det også an å minne om at planen egentlig var at alle 330-skvadronens baser skulle hatt nye helikoptre nå i 2020.

At det skulle ta fire og et halvt år fra jomfruferden for den første norske AW101-en, i mars 2016, til helikoptertypen ble operativ, var det vel bare de største pessimistene som hadde sett for seg.

Ifølge kontrakten som ble inngått da Norge bestilte 16 AW101 fra Leonardo Helicopters (daværende AgustaWestland) før jul i 2013, skulle de første AW101-maskinene blitt levert til Norge i slutten av mars 2017 og blitt faset inn fra april 2018.

Etter at test- og sertifiseringsarbeidet på Leonardo-fabrikken i England tok lengre tid enn planlagt, ble det første helikopteret fløyet til Sola 17. november 2017. Men bare en uke og fire treningsoppdrag senere veltet helikopteret under bakkekjøring. Dette bidro til at prosessen med operativ test og evaluering (OT&E), som i utgangspunktet var berammet å ta ett år, i stedet tok nesten tre.

Siden i fjor har målet vært å sette de første AW101-helikoptrene i drift i løpet av våren 2020. Årsaken til at også dette ble forsinket, ble forklart i revidert statsbudsjett i mai:

– Leverandøren har utfordringer med utvikling og sertifisering av de nye redningshelikoptrene, med påfølgende forsinkelser for Forsvarets innføringsprogram. Videre har virusutbruddet forsinket fremdriften, ettersom leverandøren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia, samt at smitteverntiltak har begrenset Forsvarets bemanning i prosjektets innføringsprogram.

Selv om Sea King nå får en velfortjent pensjon på Sola-basen, må noen av helikoptrene regne med å være i norsk tjeneste til 2023.

Det jobbes for øvrig med å selge helikoptrene som har vært gjennom kontinuerlige oppgraderinger er godt vedlikeholdt, slik at de fortsatt holder høy operativ kvalitet. Blant annet er det gjennomført et oppgraderingsprogram på det som i dag heter Kongsberg Aviation Systems Maintenance (KAMS) på Kjeller.

De norske redningstjenesten har tolv Westland Sea King MK43B-helikoptre. Opprinnelig ble det kjøpt inn ti stykker i 1972. To av dem har gått tapt og ble erstattet i 1978 og 1992, og i 1996 ble det supplert med to ekstra maskiner. 

Avising

Nå som AW101 endelig tas i bruk operativt, er det mulig å fokusere mindre på forsinkelsene som har vært og heller se framover. Det vi kan konstatere, er mye tyder på at Norge nå innehar noe av det beste som finnes av redningshelikoptre.

Produsenten selv er i hvert fall ikke i tvil. Leonardo brukte en norsk AW101-612 som blikkfang på Farnborough-utstillinga i England i for et par år siden, under parolen «verdens beste redningshelikopter – med god margin».

Vis mer

Leonardos plan er å bruke versjonen som er utviklet for Norge som grunnlag for kommende redningshelikoptre og midtlivsoppdateringer som eksisterende kunder står overfor. En slik oppgradering vil blant annet inneholde to sentrale komponenter som er nye i de norske versjonene: Aesa-radar og digital autopilot (DAFC).

Osprey heter aesa-radaren («active electronically/electrically scanned array») som med lynkjapp 360-graders scanning og evne til å detektere små mål, blant annet gjør denne langt mer egnet til å finne noe som dupper opp og ned i sjøen enn dagens mekaniske søkeradar. 

En av de viktigste nyvinningene, om ikke generelt så iallfall for 330 skvadron, er anti-is-systemet, ikke minst med tanke på redningstjenestens dekningsområde som kan by på vanskelige isingsforhold. Sea King, som ikke har avisingssystem, risikerer i dag under visste forhold å måtte fly omveier eller i verste fall holde seg på bakken.

Sea King-demonstrasjon på åpen dag på Bodø flystasjon under øvelsen ACE 2019.
Les også

50 år gamle redningshelikoptre: Norge prøver å selge Sea King

Berget 50 på én gang

AW101 er blant de få helikoptertypene som har et har tre motorer, nærmere bestemt tre CT7-8E-motorer (á 1.884 kW/2.527 shp). Det bidrar til å øke vekt og pris, men gir samtidig et kraftoverskudd og økt sikkerhet ved bortfall av én motor. 

Helikopteret har demonstrert både evnen til å takle 40 knop sidevind i 12.500 fots høyde og 3G belastning, mens hovedgirboksen har vist at den klarer å holde ut i mer enn 30 minutter uten smøring.

Kabinen på AW101 er ikke så mye større enn på Sea King som også er et digert helikopter. Volumet (29 m3) er fire prosent større, mens gulvarealet (15,3 m2) er ti prosent større. Det er løfteevnen som virkelig skiller dem, der AW101-612 er sertifisert for en maksimal avgangsvekt på hele 16 tonn.

Et annet parameter som er viktig når vi snakker om redningskapasitet, er rekkevidde. AW101 kan holde seg i lufta i nærmere sju timer med tomotors-cruise og standard drivstofftanker og tilbakelegge en distanse på cirka 1.500 kilometer (810 nautiske mil), uten reserver igjen.

Det betyr at redningsytelsen går langt utenpå hovedkravet i anbudskonkurransen, nemlig evnen til å i løpet av to timer starte berging av 20 nødstedte hvor som helst 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen og deretter fly dem til tørt land.

Produsenten selv sier de kan «gå lenger ut enn 300 nautiske mil ut og redde flere enn 25». I forbindelse med Fukushima-katastrofen evakuerte for eksempel Japan 50 personer om gangen med sine MCH-101.

Dette er den italienske HH-101A Caesar under testing. Dette er helikopteret som dannet grunnlaget for det nye norske redningshelikopteret.
Les også

Anbefaler å kjøpe inn kampversjon av de nye redningshelikoptrene

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.