AW101 0268 forlater Yeovil-fabrikken
AW101 0268 forlater Yeovil-fabrikken (Bilde: RICH PITTMAN)

AW101

Norsk redningshelikopter vekker oppsikt på flyutstilling

Norske AW101 kan bli brukt som mal for flere redningstjenester.

Blikkfanget for Leonardo Helicopters på Farnborough-utstillinga i England denne uka har vært et helikopter med, for nordmenn, velkjent dekor.

At det er et AW101-612 lakkert i den norske redningstjenestens farger som står utstilt, er ikke tilfeldig. Dette er hva produsenten selv hevder er «verdens beste redningshelikopter - med god margin».

Produsentens plan er å bruke versjonen som er utviklet for Norge som grunnlag for kommende redningshelikoptre og midtlivsoppdateringer som eksisterende kunder står overfor.

Canada vurderer modernisering

Det kom fram på en pressekonferanse som Leonardo Helicopters holdt tidligere denne uka og som refereres til i en rekke luftfartsmedier.

Canada er blant brukerlandene som nå vurderer å oppgradere sine AW101-helikoptre til «norsk standard».

Terry Wood, som er anskaffelsesdirektør i det kanadiske forsvarsdepartementet, var til stede på årets Farnborough-utstilling for å studere det norske helikopteret grundig.

– Vi er meget interessert i det Norge har gjort med sine redningshelikoptre, med flere viktige forbedringer sammenlignet med våre, forteller han til Flight Global.

Leonardo Helicopters bruker det norske redningshelikopteret som bakgrunn under kontraktsignering på Farnborough for nye AW109 GrandNew-helikoptre til Irland. Foto: Leonardo

Han peker særlig på den nye Osprey-radaren, modernisert cockpit og forbedret redningsheis. Samtidig understreker han at det vil være et kostnadsspørsmål som dessuten vil avhenge av hvor mange helikoptre de skal oppgradere. Bedre driftssikkerhet på nye motorer og avionikk kan bety at de kan nøye seg med et par færre skrog, 21 i stedet for 23.

Også Portugal vurderer nå midtlivsoppdatering av sine AW101-helikoptre.

Presidenthelikopter

Helikoptertypen ble designet som EH101 allerede i 1980. Konseptet var en maritim, middelstung multirolleplattform. Typen fløy første gang i 1987 med 13 tonn maksimal avgangsvekt. Den norske versjonen har sine aner i Italia og USA.

AW101-611 Caesar. Foto: Leonardo

I 2005 vant daværende AgustaWestland kontrakten om å levere presidenthelikopter til USA med en AW101 med nye motorer og avionikk og som fikk navnet VH-71 Kestrel. Denne kontrakten ble vraket av president Barack Obama i 2009.

Leonardo brukte denne versjonen som grunnlag for en ny sar-plattform. Dette ble til den italienske csar-versjonen («combat sar») AW101-611 Caesar som den norske versjonen AW101-612 baserer seg på, har Leonardo Helicopters-eksperter tidligere fortalt til Teknisk Ukeblad.

Caesar har derimot ikke digital autopilot eller den nyeste Osprey-radaren.

De ni VH-71 Kestrel-flyene ble senere solgt til Canada, der redningshelikoptrene betegnes som CH-149 Cormorant. Canada hadde fra før 14 maskiner.

Helt ny aesaradar

To sentrale komponenter er helt nye i de norske versjonene: Aesa-radar og digital autopilot (DAFC).

AW101 er såpass oppi årene at det fram til nå ikke har hatt digital autopilot. Det norske helikoptrene er først med denne teknologien som for eksempel gjør det mulig å fly automatiske søkemønstre i krevende omgivelser.

Osprey er en annen viktig ting den norske kontrakten har bidratt til å innføre på helikopteret. Dette er en lettvekts aesa-radar («active electronically/electrically scanned array») med lynkjapp 360-graders scanning og evne til å detektere små mål, som for eksempel gjør denne langt mer egnet til å finne noe som dupper opp og ned i sjøen enn dagens mekaniske søkeradar.

AW101

Lengde: 22,83 m

Høyde: 6,66 m

Rotordiameter: 18,60 m

Kabinvolum/areal: 29 m3/15,3 m2

Motorer: (3 x CT7-8E)

Takeoff-kraft: 3 x 1 884 kW (3 x 2 527 shp)

Maksimal avgangsvekt: 16.000 kg

Tomvekt: >5500 kg

Maksimal marsjhastighet: 150 knop (277 km/t)

Makshøyde: 15.000 fot

Hover IGE: 10.850 fot

Standard drivstofftanker: 5135 l

Liten/stor ekstratank: 649/1389 l

Maks rekkevidde tre motorer: 735 nm

Maks rekkevidde to motorer: 810 nm, 6 t 50 min utholdenhet

Klatreevne: 8,5 m/s (1680 ft/min)

Antennekonfigurasjonen er slik at de aktive fasestyrte array-antennene er fordelt på tre paneler: Ett i snuta og de to andre i hver sin sponson (på siden av skroget) som hver dekker 120 grader og som dermed sørger for god bakkeklaring, faktisk omtrent en halv meter.

I tillegg til nytt autopilotsystem er det et nytt lufthinder-varslingssystem. De norske helikoptrene er utstyrt med tre lidarsensorer i hovedrotorhodet («Obstacle Proximity LiDAR System», OPLS) og en lasersensor i snuta («Laser Obstacle Avoidance and Monitoring», LOAM).

Jomfruferden for det første norske helikopteret fant sted 21. mars i 2016. Test- og sertifiseringsarbeidet trakk ut i tid, visstnok i stor grad knyttet til en del utfordringer med radarinstallasjonen og som bidro til at leveransen startet sju måneder senere enn planlagt i november i fjor.

Skal repareres

Helikopteret som er utstilt på Farnborough er 0273 som fortsatt tilhører fabrikken. Norge har nå tatt mottak av fire maskiner. Det siste av dem ankom Sola tidligere i juli.

Det er riktignok kun tre helikoptre som Forsvaret nå kan bruke til test og evaluering. Det fjerde helikopteret er som kjent ikke lenger i flygbar stand etter at det veltet allerede uka etter at det ble levert i november i fjor.

Forsvaret har nå fire AW101 her på Sola. Foto: Eirik Helland Urke

Statens havarikommisjon for Forsvaret undersøker saken, men har ennå ikke publisert sin endelige rapport.

I mai opplyste Justis- og beredskapsdepartementet at det var en rekke tekniske og økonomiske avklaringer som ennå ikke var fullført før de kunne ta stilling til hva som skal skje videre med helikopteret. Nå bekrefter produsenten at planen er å reparere helikopteret på Leonardo-fabrikken i Yeovil. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)