Besetningene på danske EH101-helikoptre i TTT-rolle var i Snowdonia National Park i Wales i fjor høst for å trene på formasjonsflygning i lav høyde i vanskelig terreng.
Besetningene på danske EH101-helikoptre i TTT-rolle var i Snowdonia National Park i Wales i fjor høst for å trene på formasjonsflygning i lav høyde i vanskelig terreng. (Foto: Forsvaret/Rune Dyrholm)

AW101

Norge har en NH90-skandale - Danmark har en AW101-skandale

Hvordan går det når Norge skal fase inn begge helikopter samtidig?

Her til lands er det NH90 som må tåle stempelet «skandalehelikopter», mens det så langt ser ut til å være mer kontroll på innfasingen av nye AW101-redningshelikoptre.

Hos våre naboer i sør er det derimot AW101, eller EH101 Merlin som de betegnes som i Danmark, som i mange år har vært omstridt. 

De siste to årene har helikopteret stått såpass mye på bakken at det danske forsvaret ikke har kunnet bruke det til troppetransport som forutsatt. Nå har produsenten Leonardo Helicopters fått kniven på strupen når det gjelder å levere reservedeler til det danske forsvaret.

Må se etter alternativer

Da Danmark i 2001 bestilte EH101 Merlin var det i utgangspunktet tenkt brukt både til taktisk troppetransport (TTT) og redningstjenesten (SAR) til erstatning for S-61 Sea King.

Etter planen skulle de 14 helikoptrene produsert 5.200 flytimer i året. I realiteten ligger nivået nå på kun 3.500 timer, altså 250 flytimer per maskin.

Flemming Lentfer, som er direktør i Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI), sier i et intervju med OLFI at de har prioritert redningstjenesten, mens det de siste par årene ikke har vært mulig å opprettholde TTT-kapasiteten.

Dansk EH101 i troppetransportrolle trener på Finderup 19. september 2017.  Foto: Jóna Astrid Lautrup Lambastein, Flyvevåbnets Fototjeneste

– Denne situasjonen er selvsagt ikke tilfredsstillende. Derfor har jeg tett og løpende dialog med ledelsen i Leonardo for å bedre situasjonen. Hvis ikke vi lykkes, må vi se oss om etter andre alternativer, sier Lentfer til OLFI.

Et av alternativene er å sette ut hele eller deler av redningstjenesten til en sivil operatør. Dette er blant annet gjort her i Norge, der CHC Helikopter Service siden 1. september i fjor har drevet Florø-basen med Super Puma-helikoptre. Det skal de gjøre ut 2020 når 330-skvadronen igjen overtar, da med nye AW101-helikoptre.

Også Rygge-basen er i en periode blitt drevet sivilt, i tillegg til Sysselmannens redningshelikoptre på Svalbard.

Motorproblemer

1. januar inngikk FMI en ny vedlikeholdsavtale med Leonardo med kun ett års varighet. I realiteten har helikopterprodusenten fått dette året til å demonstrere forbedring. Det har også vært konflikt mellom myndighetene og leverandøren om gjenkjøpsforpliktelser knyttet til helikopteranskaffelsen.

EH101 fra den danske redningstjenesten, 722-skvadronen, i Roskilde. Bilde: Per Erlien Dalløkken

Allerede et par år etter EH101-innfasingen, i 2008, fikk det danske helikopterprosjektet det glatte lag i en riksrevisjonsrapport. Det handlet om at helikopteret var langt mer vedlikeholdskrevende og kostbart å holde i lufta enn forespeilet, og at deletilgangen var svært anstrengt. Her er det vel å merke ikke bare leverandøren som kritiseres, men også forsvaret.

Noen år senere var det fortsatt problemer med lav operativ tilgjengelighetsgrad og høye driftskostnader. Rent teknisk har Danmark også måttet lide mye som følge av problemer med halerotoren og RTM322-motorene fra Rolls-Royce/Turbomeca. Dette er for øvrig samme motor som sitter i samtlige NH90-helikoptre, mens norske AW101 har GE CT7-8-motorer tilsvarende dem som sitter for eksempel i S-92A. 

En periode for fem år siden var nesten halvparten av danskenes 52 motorer tatt ut av drift etter at det blant annet var oppdaget sprekkdannelser på ledeskovler og i brennkammer.

Helikopterprodusenten innrømmet å ha sviktet når det gjaldt deleleveranser. Samtidig er det pekt på at danskene må bære en del av ansvaret selv for at innfasingen har vært problematisk, blant annet fordi de sparte inn på reservedelkapittelet.

I disse dager er som kjent Norge i ferd med å forberede innfasing av redningshelikoptre av samme type. Likevel er det liten grunn til å være spesielt bekymret, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet:

– Det er lite sannsynlig at vi vil oppleve de samme problemene som det danskene har erfart, heter det i en epost til Teknisk Ukeblad som svar på spørsmål om hva slags grep som er gjort på norsk side.

Leonardo garanterer

Departementet påpeker at det i forbindelse med helikopteranskaffelsen ble inngått en 15-års vedlikeholds- og logistikkavtale («Integrated Logistics Support», ILS) med Leonardo Helicopters. Med unntak av lettere vedlikehold på basene, som skal utføres av Luftforsvarets personell slik det gjøres på Sea King i dag, har leverandøren ansvaret for alt øvrig vedlikehold samt deleforsyning. Det vil si en «nøkkelferdig» leveranse.

Et norsk AW101-612 på 330-skvadronens hovedbase på Sola. Bilde: Eirik Helland Urke

Avtalen betyr dermed at leverandøren må sikre tilstrekkelig reservedelskapasitet, og har i den forbindelse blant annet etablert et hovedlager hos sin underleverandør AIM Norway på Kjeller.

– I avtalen er det krav om at leverandøren skal levere minimum 99 prosent tilgjengelighet av helikoptrene på landsbasis og 98 prosent per base. Eventuelle mangler i leveransen vil kunne få betydelige økonomiske konsekvenser for leverandøren, opplyser Justisdepartementet.

I tillegg har leverandøren foretatt en grundig gjennomgang av sitt vedlikeholdsprogram for rutineinspeksjoner av AW101-612, noe som skal ha medført en betydelig reduksjon i vedlikeholdsbelastningen på helikoptret.

Få og dyre flytimer

Det er selvsagt ikke helt sammenlignbart, men flytime-prioriteringen i Danmark kan minne om hvordan Norge i utgangspunktet bestilte 14 NH90 for å dele dem på fregatter og kystvaktskip. For halvannen måned siden ble det klart at den norske Kystvakten kanskje må klare seg uten NH90-helikoptre.

Årsaken er at de 14 helikoptrene ikke vil være i stand til å produsere nok flytimer til å kunne brukes både av Kystvakten og fregattvåpenet. Derfor anbefaler forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at hele flåten prioriteres til de fem fregattene. Forsvaret baserer seg på erfaringer fra andre NH90-brukere, og anslår at det kun kan forventes en årlig leveranse på cirka 2.100 flytimer når helikoptrene er operative. Med andre ord 150 timer i året per helikopter. 

NH90 «Step-B» i fregattversjon lander på Kjeller 22. januar 2018. Bilde: Eirik Helland Urke

Dermed blir det umulig å følge planen som har ligget der helt siden bestillingen ble gjort i 2001, å dele flytimene mellom fregatt og kystvakt, ettersom behovet til sammen er cirka 5.400 flytimer årlig. 

I Sverige er problemstillingen noe annerledes: Der vurderer Forsvaret nå å redusere eller droppe helt bruken av alle NH90-helikoptrene som ikke brukes til ubåtjakt. Årsaken er skyhøye driftkostnader. Det skal koste rundt 200.000 kroner per flytime med maskinen som i Sverige heter Helikopter 14 - fem ganger mer enn med UH-60M Black Hawk (Helikopter 16) som ble kjøpt inn på grunn av NH90-forsinkelsene.

Seahawk

En av løsningene som er blitt skissert for å avbøte NH90-krisa i Norge, handler om innleie av sivile helikoptre for kystvakttjenesten.

I desember 2014 ble Kystvaktens siste to Westland Lynx-helikoptre pensjonert med flest flytimer av alle produserte Lynx/Super Lynx. Disse måtte gjennom en levetidsforlengelse som følge av NH90-forsinkelsene.

Det første Seahawk-helikopteret er nå satt inn i operativ tjeneste i Danmark. Foto: Forsvaret/Christian Thøgersen

Også Danmark har pensjonert sine Lynx-helikoptre som de tok i bruk i 1980. Men der Norge gikk for NH90, valgte Danmark i 2012 å bestille ni amerikanske Sikorsky MH-60R Seahawk.

Det første helikopteret ble levert i mai 2016 og ble operativt på det såkalte inspeksjonsskipet Hvidbjørnen i midten av desember 2017.

Like før den danske bestillingen, sommeren 2012, truet den daværende norske regjeringen med å kansellere NH90-kontrakten dersom ikke alle helikoptrene var levert i løpet av 2014. Luftforsvaret fikk i oppdrag å finne en mulig erstatter. Departementet spurte blant annet Sikorsky om pris på nettopp MH-60R Seahawk. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)