Fra fredag skal CHC Helikopter Service drive redningstjenesten på Florø med dette AS332L1 Super Puma awsar-helikopteret. (Bilde: John Erik Norstrøm)

REDNINGSHELIKOPTER

Super Puma overtar for Sea King i den norske redningstjenesten

Kan bli mer enn én base der sivile redningshelikoptre vikarierer for Forsvarets.

330-skvadronens Sea King-helikopter flytter ut av hangaren og inn kommer et Super Puma-helikopter.

I dag, 1. september, overtar CHC Helikopter Service driften av den offentlige redningstjenestens Florø-base. Her skal det være sivil drift fram til de nye AW101-helkoptrene etter planen er på plass i 2020.

Eldre Super Puma

CHC skal drive redningstjeneste fra Florø med to Airbus Helicopters AS332L/L1 der det ene er backup stasjonert i Bergen. 

Med andre ord er dette Super Puma-helikoptre som ikke var omfattet av det 14 måneder lange flyforbudet etter Turøy-ulykken som gjaldt for AS332L2 og EC225LP/H225.

AS332-ene som nå settes inn er eldre Super Puma-varianter med en helt annen hovedgirboks enn den som har sviktet to ganger og kostet 29 liv på norsk og britisk sokkel.

Både primær- og reservehelikopteret som settes inn på Florø, henholdsvis LN-OPX og LN-OMH, er allværsvarianter (awsar) med nattkapasitet og avising. Det siste har ikke Sea King.

Skvadronssjef Svein Tore Pettersen i 330 sier til Forsvarets forum at minst fire flycrew vil være ute av operativ drift inntil alle basene er ferdige med nye helikoptre. Ifølge ham er det først og fremst av hensyn til personellet at et sivilt selskap overtar beredskapen, tilgangen på flyskrog er grei nok.

– Vi bygger nå opp besetninger som sendes på opplæring i løpet av sen høst eller tidlig vinter. Og folkene i CHC er dyktige. Mange av dem har bakgrunn fra Forsvaret, sier Pettersen.

CHC Helikopter Service har kontrakt på å drive Florø ut 2020. Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, drøftes det nå å sette ut ytterligere en base til sivil drift. Det vil i så fall bli Rygge.

Helikopteret som nå skal operere den offentlige redningstjenesten var tidligere stasjonert på Heidrun-plattformen.
Helikopteret som nå skal operere den offentlige redningstjenesten var tidligere stasjonert på Heidrun-plattformen. Foto: John Erik Norstrøm

Forsinkede nye helikoptre

Som Teknisk Ukeblad skrev i juni, i forbindelse med den offisielle åpningen av 330-skvadronens nye hovedbase på Sola, var leveransen av de første AW101-helikoptrene allerede da noe forsinket. 

Etter planen det er jobbet med i flere år, skulle de første AW101-maskinene blitt levert i slutten av mars og blitt faset inn ett år etterpå, altså april 2018. I juni var ordlyden fra Justisdepartementet at helikoptrene skulle «leveres i løpet av sommeren og fases inn i løpet av 2018». Nå heter det at to helikoptre skal leveres «i fjerde kvartal».

– Jeg kan ikke være mer presis enn det akkurat nå, sier Bjørn Ivar Aarseth som er sjef for anskaffelsesprosjektet Nawsarh.

Han forteller at den militære typesertifiseringen var på plass 10. august, men at det fortsatt er noen begrensninger på operasjonsprofiler samt radar og navigasjonsutstyr.

– Det skal gjennomføres testflyginger i oktober med sikte på at disse operasjonelle begrensningene skal være løst når Luftforsvaret starter operativ testing i Norge.  Forsvarsmateriell på Kjeller og Luftforsvaret jobber veldig godt og fleksibelt for å få til både dette og at helikoptrene kan settes i drift så snart som mulig, sier Aarseth.

Et av redningstjenestens nye AW101-helikoptre utenfor 330-skvadronens nye basebygg på Sola.
Et av redningstjenestens nye AW101-helikoptre utenfor 330-skvadronens nye basebygg på Sola. Foto: Eirik Helland Urke

Vil unngå Sea King-overhalinger

Selv om det er snakk om å fase ut Sea King for operasjoner for redningstjenesten i 2020, vil noen helikoptre trolig beholdes i operativ stand ytterligere en periode. Dette skal dreie seg blant annet om at det er utstyr knyttet til antiterrorrollen som kanskje ikke blir klart på de nye helikoptrene innen den tid.

Den norske redningstjenesten har 12 Westland Sea King MK43B-helikoptre fordelt på seks baser. Den opprinnelige bolken på ti helikoptre ble anskaffet i 1972. To skrog har gått tapt. Disse ble erstattet i 1978 og 1992, mens de to siste ble kjøpt inn i 1996. 

Den nye AW101-simulatoren fra CAE befinner seg hos Thales Norways simulatorsenter på Utsola.
Den nye AW101-simulatoren fra CAE befinner seg hos Thales Norways simulatorsenter på Utsola. Foto: Eirik Helland Urke

Imidlertid har skvadronen aldri tilgang på mer enn elleve skrog, ettersom det til enhver tid er ett helikopter på Kjeller til tungt vedlikehold, såkalt IRAN-ettersyn som krever om lag 35 årsverk per helikopter.

– Vi jobber knallhardt med at samtlige seks baser skal i drift med AW101 i løpet av 2020. Det er et realistisk mål. For å gjøre innfasingsplanen mer robust, vurderer vi blant annet å sette bort driften av enda en base i denne fasen. Da slipper vi også ytterligere totaloverhalinger på Sea King, opplyser Aarseth.

Leonardo Helicopters har bygget ferdig fire norske helikoptre som alle testflyr på fabrikken i Yeovil i England. Maskin nummer fem har berammet jomfruferd i oktober, mens nummer seks skal være klar tidlig i 2018.

Når det gjelder trening, er kull to i gang med simulatortrening på Sola. Teknikere og flygere trenes opp i England, blant annet er det gjennomført en omgang flytrening i Newquay. I tillegg er byggingen av standardbase nummer tre i gang. Den ligger i Banak og bygges altså etter samme mal som Sola og Ørland.

AW101 (nærmest) og Sea King på utstilling på Sola tidligere i sommer.
AW101 (nærmest) og Sea King på utstilling på Sola tidligere i sommer. Foto:  Per Erlien Dalløkken

Årevis med sivil drift

Det er snart åtte år siden basestrukturen i den norske sar-tjenesten ble økt til 6 baser, med Florø som nykommer i tillegg til Banak, Bodø, Ørlandet, Sola og Rygge.

Og det er heller ikke første gang Forsvaret leier inn sivil beredskap for å kunne settes inn i sar-tjeneste dersom ett eller flere Sea King står på bakken med snag eller planlagt vedlikehold. I 2011 ble Airlift første gang leid inn på Rygge med deres AS332L1 Super Puma «Obelix» (LN-OBX).

Den nye helikopterhangaren på Svalbard er dimensjonert for å kunne huse AW101 etter hvert.
Den nye helikopterhangaren på Svalbard er dimensjonert for å kunne huse AW101 etter hvert. Foto: Eirik Helland Urke

På Svalbard opererer Lufttransport to AS332L1 redningshelikoptre for Sysselmannen. Også her er det lagt til rette for senere drift med AW101 selv om dette er militære helikoptre og dermed kan komme i konflikt med Svalbardtraktaten.

I tillegg finnes det flere Sikorsky S-92A redningshelikoptre som er sentrale i oljebransjens områdeberedskap og som opererer side om side med den offentlige redningstjenesten. Disse ble satt inn etter at de nyeste Super Puma-helikoptrene ble satt på bakken i fjor. 

Faktisk var den norske redningstjenesten sivil i sin spede barndom: I perioden 1970-1973 opererte Helikopter Service redningstjenesten med Sikorsky S-61 Sea King i påvente av at Forsvaret skulle overta tjenesten med sin 330-skvadron og nye Sea King-helikoptre bygget på lisens hos Westland.

Selskapet, som i dag heter CHC Helikopter Service, har operert i 51 år på norsk sokkel. 19. juli 1966 gjennomførte deres S-61 LN-ORE det første «crewchange». Dessuten var det et av deres helikoptre som fløy den første oljen inn til land lille julaften 1969.

Det er mange sivile redningshelikoptre i drift i Norge i dag. Her er det ene AS332L1 Super Puma-helikopteret som Lufttransport opererer på oppdrag fra Sysselmannen på Svalbard.
Det er mange sivile redningshelikoptre i drift i Norge i dag. Her er det ene AS332L1 Super Puma-helikopteret som Lufttransport opererer på oppdrag fra Sysselmannen på Svalbard. Foto: Eirik Helland Urke

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)