Det første NH90-fregatthelikopteret i endelig konfigurasjon etter ankomst til Kjeller 22. januar.
Det første NH90-fregatthelikopteret i endelig konfigurasjon etter ankomst til Kjeller 22. januar. (Eirik Helland Urke)

NH90

Forsvarssjefen vil bruke samtlige 14 NH90-helikoptre på fregattene 

Kystvakten må klare seg med innleide helikoptre, droner og satellitt. 

Mandag 22. januar nådde Forsvaret en lenge etterlengtet milepæl. Da landet det første NH90-fregatthelikopteret i endelig konfigurasjon for første gang på norsk jord - ti år etter at samtlige helikoptre etter opprinnelig kontrakt skulle vært levert.

Samtidig kan det nå ligge an til at Kystvakten, som i over åtte år har trent med NH90, risikerer å se lite til det nye helikopteret i framtida. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen anbefaler nå at hele flåten på 14 NH90-maskiner prioriteres til de fem fregattene.

Årsaken er at NH90-helikoptrene ikke vil være i stand til å produsere nok flytimer til å dekke både fregattenes og Kystvaktens behov. Og der fregattenes evne til anti-ubåtkrigføring (ASW) ikke kan løses på annet vis, er det mulig med avbøtende tiltak for kystvakten.

NH90-helikopter lander på KV Senja. Den første treningen med slike helikoptre på kystvaktskip startet høsten 2009.  Bilde: Vetle Hallas

– I lys av Forsvarets 9 oppgaver vil forsvarssjefen prioritere oppgavene knyttet til suverenitetshevdelse og alliert forsterkning. Forsvarssjefen anbefaler at hele leveransen fra NH90 går til fregatt, heter det i konklusjonen som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har oversendt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Kun tilstrekkelig for fregattene

Forsvaret baserer seg på erfaringer fra andre NH90-brukere, og anslår at det kun kan forventes en årlig leveranse på cirka 2.100 flytimer når helikoptrene er operative.

Det totale operative behovet til fregatt og Kystvakt, inkludert landbasert
trening, er anslått til cirka 5.400 timer.

Det første ferdige fregatthelikopteret på vei inn til Kjeller 22. januar. Bilde: Eirik Helland Urke

Flytimeleveransen vil være tilstrekkelig for fregattvåpenet, men vil ikke være nok for Kystvakten der behovet er til sammen rundt 3.450 timer i året. Dermed ville Kystvakten uansett måtte hatt kompenserende tiltak selv om de ble tildelt hele NH90-flåten.

Forsvarssjefen skriver at kystvakten har behov for helikopter, spesielt med tanke på myndighetsutøvelse, overvåking og transport.

– For fregattene vil manglende helikopterkapasitet representere en vesentlig større reduksjon av hele våpensystemets effektivitet, enn det fraværet av helikopter representerer for Kystvakten. For Kystvaktens del er det dessuten
mulig å finne avbøtende tiltak, hvilket ikke vil være mulig for fregattene. Eksempler på dette kan være innleie av sivile helikopter, uav, bruk av satellitt og så videre, skriver Bruun-Hanssen.

Fregattversjonen av NH90 er både en sensor- og våpenplattform og skal
utrustes spesielt for antiubåtoperasjoner, noe som gjør at det ikke kan leies inn sivilt. Det er snart tolv år siden den første fregatten i Fridtjof Nansen-klassen ble levert. Det er først med NH90 på plass at de fem fregattene oppnår full operativ kapasitet.

Et NH90 tar av fra fregatten Fridtjof Nansen ved Akershusstranda i forbindelse med 100-årsjubileet til norsk militær luftmakt i 2012. Bilde: Bendiksby, Terje

Det som helt siden bestillingen ble gjort i 2001 har vært planen, å dele flytimene mellom fregatt og kystvakt, ses nå på som det dårligste alternativet, ettersom dette ikke vil dekke behovet for noen av systemene.

Kanskje mer etter 2030

I oktober i fjor utarbeidet Forsvaret en analyse som avdekket et betydelig gap mellom det operative behovet for flytimeleveranser fra NH90 og hva helikoptersystemet ser ut til å kunne være i stand til å levere, altså bare 150 timer i året per maskin.

Denne såkalte «gapanalysen» var utgangspunktet for å utrede forskjellige alternativer som kan kompensere for dette. Her har forsvarssjefen hatt støtte fra Forsvarets forskningsinstitutt. Det understrekes samtidig at denne alternativanalysen har vært begrenset til det som anses å være innenfor forsvarssjefens ansvarsområde, med andre ord er ikke anskaffelse av
andre helikoptre, terminering av kontrakt eller andre lignende tiltak vurdert.

NH90

  • Produsent: NHIndustries, et konsortium eid av Airbus Helicopters (62,5 prosent), Leonardo Helicopters (32 prosent) og Fokker Aerostructures (5,5 prosent)
  • Første flyging: 18.12.1995
  • Rekkevidde: 486 nautiske mil med 2 500 kg nyttelast
  • Motorer: 2x RTM322-01/9, 1,662 kW
  • Maks cruisehastighet: 162 knop
  • Maks bruttovekt: 10,6 tonn
  • Leveranser: 306 NH90 til 13 land; Tyskland, Frankrike, Belgia, Italia, Nederland, Sverige, Finland, Norge, Hellas, Oman, Australia, New Zealand og Spania (per januar 2018)
  • Akkumulerte flytimer: 110 000
  • Norge har bestilt 14 helikoptre som tilhører fregattversjonen (NFH) med norsk tilpasning. Men Norge skiller samtidig mellom kystvaktkonfigurasjon (8 stk.) og fregattkonfigurasjon (6 stk.), der de sistnevnte blir utrustet med sensorer og våpen til bruk i antiubåtkrigføring (ASW)
  • Alle 14 NH90 vil ha identisk grunnkonfigurasjon. For best mulig å kunne tilpasse helikoptrene ulike roller og oppdrag, som søk og redning (SAR), kystvakt, anti-ubåtkrigføring, overflateovervåking med mer, kan helikoptrene i løpet av fire timer av- eller påmonteres ulike sensor- og våpenpakker

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen understreker at han nettopp har mottatt anbefalingen og at han vil sette seg ordentlig inn i den før han konkluderer.

– Det er tydelig at NH90 ikke kan levere den kapasiteten Forsvaret har behov for. For meg er det viktig at vi finner gode løsninger for både fregattene og for Kystvakten, sier Bakke-Jensen i en pressemelding.

Han påpeker samtidig at helikopteret er under innfasing og det gjenstår mye før NH90-systemet er i full drift. Derfor er det også usikkerhet omkring tilgjengelig flytimer for flåten av NH90 totalt sett.

Men det er tydeligvis ingen grunn til å håpe på altfor mye i nær framtid:

– Det er mulig at timeproduksjonen kan økes utover 2.100 timer per år, anslagsvis etter 2030, når vi har vunnet erfaring, skriver Bruun-Hanssen.

Klar mot slutten av året

Helikopteret som i forrige uke kom til Norge var det første i den endelige konfigurasjonen. I kontraktsammenheng skilles det mellom IOC og FOC, altså initiell og full operativ kapasitet, mens det ellers brukes betegnelsen «Step-A» om de første helikoptrene og «Step-B» om helikoptrene som har den endelige konfigurasjonen.

Det skal leveres åtte NH90 Step B-maskiner, og planen er å motta en hvert kvartal framover slik at alle er mottatt i løpet av september 2019. Det kan komme ytterligere fire helikoptre i år.

Heller ikke det første fregatthelikopteret er helt ferdig. Det gjenstår fortsatt arbeid som vil kreve omtrent hele dette året før det kan deployeres med alle operative systemer installert på en fregatt. Det handler om sikkerhetsgodkjenning av sonarsystemet, godkjenning av oppheng for torpedoer (EMRU) og godkjenning av utstyret for elektronisk krigføring (EK).

Den første fregattestingen er planlagt fra 9. april. Her skal det fastsettes hvilke rammer, typisk værforhold, man kan operere innenfor gjennom såkalte «Ship Helicopter Operating Limits» (SHOL), slik det også er gjort for Kystvaktens helikopterbærende fartøy av Nordkapp- og Svalbard-klassen. Her bidrar Nederlands nasjonale luft- og romfartslaboratorium (NLR).

Hittil har NH90-helikoptrene blitt levert i kystvaktversjoner som dessuten har vært såkalte IOC-maskiner («initiell operativ kapasitet») som skal tilbake til fabrikken for oppgradering.

Det første av seks helikoptre sendes etter planen sørover til sommeren. Ifølge produsenten NH Industries vil retrofit-jobben ta 22 måneder for det første helikopteret. Planen er å sende ett helikopter til oppgradering hvert halvår framover.

Dersom Forsvarssjefens råd om å prioritere leveransen fra NH90 til fregatt, må altså alle disse seks helikoptrene også leveres i fregattversjonen. Målet nå er å erklære full operativ kapasitet for fregatthelikoptrene i 2022.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)