Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad kan heves slik at skrogets globale struktur vil være intakt, mener prosjektleder Anders Penna i BOA.
Teoretisk er det dermed mulig å reparere og bruke skroget på nytt, mener blant andre Gustav Johan Nyland. Han er tidligere direktør på Kværner Florø, ett av de norske verftene som bygget moduler til KNM Helge Ingstad og de fire andre fregattene, som underleverandør til Navantia.
Kværner Florø bygget forskip til alle fregattene samt noen moduler lenger bak. Nyland sier at skipet skal tåle å bli revet opp en del. Men det vil ikke redde fregatten.
– Det er ikke noe problem å reparere skroget for de skadene som kollisjonen medførte. Men fregatten vil aldri seile igjen. Til det er all elektronikk og utstyr for ødelagt etter så lang tid under vann, sier Nyland, som først uttalte seg til Firda om saken.
Bransjesjef for Maritim i Norsk Industri, Lars Gørvell Dahll, har heller ikke noen tro på at fregatten vil kunne brukes igjen.
– Etter så lang tid under vann kan jeg aldri tenke meg at den vil seile igjen, sier Gørvell-Dahll, som tidligere i karrieren var maskinsjef i Sjøforsvaret og seinere jobbet som verftsdirektør i Kværner og direktør i Kongsberg Maritime.
Tidligere regionalsjef for maritimvirksomheten til DNV GL i Norge og Nord-Europa, Jon Rysst (nå forretningsutvikler), tviler også på at fregatten vil seile igjen etter så lang tid under vann.
- Planen for berging: Operasjonen trinn for trinn
Tror skrogreparasjon er mulig
TU har vært i kontakt med andre eksperter på skipskonstruksjoner som støtter at skroget til fregatten skal kunne brukes igjen.
Professor Jørgen Amdahl ved institutt for marin teknikk ved NTNU sier at skroget ut fra bilder og video ser ut til å ha fått store skader, men at det skal være mulig å reparere.
Spørsmålet er om det likevel ikke er billigere å hogge opp fartøy og skrog og resirkulerer og gjenvinne metaller og andre materialer.
– Stål er et takknemlig materiale. Forutsatt at skroget ikke får ytterligere store skader under heving, vil det være mulig å bytte ut stål og sveise opp igjen skroget. Men om det er regningssvarende, er et annet spørsmål, sier Amdahl til Teknisk Ukeblad.
- Fregatt-meteorologen: – Vi er heldige om hevingen kan starte før påske
Frykter skader under hevingen
Amdahl sier at selve hevingsoperasjonen kan være avgjørende for om skroget kan brukes om igjen. Han tror at det er en fare for at skroget blir overbelastet i områdene rundt de åtte kjettingene.
– Jeg vil tro at de har regnet på det, men det blir mye vekt på noen svært begrensede områder av skroget, sier Amdahl.
Direktør for forretningsutvikling, Jon Rysst i DNV GL, støtter opp om Amdahls vurderinger.
– I teorien skal det være mulig å bruke skroget på nytt dersom et ikke er slått skeivt. Det er det for tidlig å si noe sikkert om, sier Rysst til TU.
Rysst var fram til nyttår regionalssjef for DNV GL Nord-Europa og dermed også sjef for DNV GLs ulykkesresponsavdeling (Emergyncy Response Service – ERS).
DNV GLs ERS-team ble mobilisert for å bistå Sjøforsvaret rett etter kollisjonen. ERS har bistått en rekke rederier etter ulykker og dermed fått en del erfaring med skrogskader og havarier.
Usikker lønnsomhet
– Det er høyst variabelt om det er lønnsomt å bevare skroget og bygge skipet opp igjen. Det er ikke alltid regningssvarende, sier Rysst.
Selv om all elektronikk, elektrisk utstyr, inventar og våpensystemer neppe kan brukes på nytt om bord på fregatten, er det andre ting som ikke er avskrevet ennå.
Rolls-Royce har levert styremaskiner for ror. Selskapet opplyser at det kan være mulig å gjøre reparasjoner, men utstyret må i så fall undersøkes nærmere først. «Det er for tidlig å si noe mer konkret om det nå», skriver selskapet i en epost til TU.
Kongsberg Gruppen har levert mye maritimt utstyr til fregattene, i tillegg til våpensystemer. Konsernet ønsker ikke å svare konkret på hva som kan berges.
– Vi er i dialog med myndighetene om dette, men har ikke noe mer å meddele før evaluering er konkludert, skriver kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i en epost til TU.
Petter Hellesen, Forvarsmateriell: Han skal redde restene av KNM Helge Ingstad
Betinget optimisme
Teknisk Ukeblad har spurt Forsvarsmateriell om hvilke vurderinger de nå gjør seg om fregattens videre skjebne etter heving.
For en drøy måned siden sa kommandør i Forsvarsmateriells maritime kapasiteter, Petter Hellesen, til TU at det fortsatt var håp om at fregatten kunne seile igjen.
– Vi jobber for at den skal seile igjen, vi kan ikke avskrive at det kan skje. Men sjansen for at det vil la seg gjøre, blir mindre og mindre. Vi vil uansett redde mest mulig om bord, slik at det kan brukes som reservedeler på de andre fregattene, sa han.
- Tidslinjen: Helge Ingstad-dramaet på tre minutter
Venter rapport
I dag er svaret muligens noe mer nyansert. I en epost fra fForsvarsmateriell heter det:
"De materielle skadene på «KNM Helge Ingstad» er betydelige. En beslutning om en reparasjon av fartøyet kan først treffes når fartøyet er hevet og undersøkt, og det endelige skadeomfanget er kartlagt. Vårt mål er å berge så mye av materiellet vi kan gjennom konservering og preservering."
Og videre:
"Forsvarsmateriell har fått i oppdrag å utarbeide en tilstandsrapport for KNM «Helge Ingstad». Tilstandsrapporten skal dekke skips- og våpentekniske skader som følge av havariet. Rapporten skal være et beslutningsgrunnlag med anbefalinger til Forsvarsdepartementet om eventuelt videre bruk av KNM «Helge Ingstad». Et sentralt spørsmål er hva som er regningssvarende å reparere. Per nå er det imidlertid altfor tidlig å konkludere entydig om hvor mye av fartøyet som kan gjenbrukes."
- Live-video: Følg hevingen av fregatten Helge Ingstad
