Meteorolog Roar Hansen i Storm Geo står i horisontalt regn på Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen. Han er ansvarlig for å sikre best mulig væranalyse frem mot heving av fregatten Helge Ingstad, som havarerte 8. november i fjor. Forsvaret er avhengig av 6 dager med godvær.
Meteorolog Roar Hansen i Storm Geo står i horisontalt regn på Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen. Han er ansvarlig for å sikre best mulig væranalyse frem mot heving av fregatten Helge Ingstad, som havarerte 8. november i fjor. Forsvaret er avhengig av 6 dager med godvær. (Foto: Eirik Helland Urke)

Heving av Helge Ingstad

Fregatt-meteorologen: – Vi er heldige om hevingen kan starte før påske

Før KNM Helge Ingstad heves må Roar Hansen i Storm Geo levere fire værrapporter daglig, syv dager i uken.

Roar Hansen nekter for at han kjenner på økt puls om dagen. Det til tross for at han er ansvarlig for å gi svar på når den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad kan heves.

En heveoperasjon som forsvarsministeren først sa ville starte 7. februar, men som har blitt utsatt en rekke ganger på grunn av været.

(Se tidslinje for havariet nederst i saken).

Nå venter alle på at Hansen skal si de magiske ordene: «Vi har et værvindu på seks dager».

Hansen jobber syv dager i uken med å analysere og gi rapporter om været til de mange aktørene som er avhengig av det mye omtalte værvinduet. Han tror ikke han blir arbeidsledig med det første.

– Jeg er foreløpig ansatt på en 14 dagers kontrakt, men sannsynligheten for at den blir forlenget er stor, sier Hansen.

Sludd, sterk vind og sol i løpet av få timer

Lokalkjente i området rundt Hjeltefjorden i Hordaland, der fregatten ligger, vet at vi nå er inne i en årstid med ganske drøyt vær. På få timer kan man oppleve sterk vind, regn, sludd, hagl, snø og sol.

Hansen har brukt de siste dagene på å gå gjennom 15 år med værstatistikk for området. Det ser ikke lyst ut.

– Jeg er ikke helt ferdig med analysen, men ut fra min erfaring med området er ikke sjansene for et slikt værvindu fryktelig store på denne tiden av året, sier meteorologen.

– Historisk sett har det hendt at vi har opplevd seks dager med stabilt vær på disse tider, men det hører til sjeldenhetene. Vi er heldige om hevingen kan starte før påske.

Det Hansen jakter på, er et såkalt blokkerende høytrykk. Det vil si at lavtrykket ikke klarer å skyve høytrykket vekk, og i stedet går rundt. Aller best er det om et slikt høytrykk blir liggende rett over Vestlandet. Hansen har et forsiktig håp om at det er i ferd med å skje.

Kranlekterne Rambiz og Gulliver fra det belgiske selskapet Scaldis ligger i havn på Hanøytangen tirsdag 12. februar. Her venter de på stabilt vær, sammen med bergingsselskapet BOA, så fregatthevingen kan begynne. Foto: Eirik Helland Urke

– Seks-dagersvarsler er som regler usikre

Utover neste uke (uke 8) viser prognosene at et høytrykk bygger seg opp lengst sør i Nordsjøen. Det kan være nøyaktig et slikt blokkerende høytrykk som trengs for å sette i gang hevingen.

– Men prognoser er dessverre slik at de blir mer usikre jo lenger frem i tid vi kommer, og usikkerheten varierer dramatisk ved ulike værforhold. I dag kan vi spå været med relativt stor sikkerhet tre-fire dager frem i tid. Seks-dagersvarsler er fortsatt generelt usikre, sier Hansen.

Han påpeker at om høytrykket lengst sør i Nordsjøen plasserer seg rett over havaristedet vil prognosene bli mye mer sikre. Da er det stor sannsynlighet for at Forsvaret vil sette i gang hevingen.

– Det ser ut som høytrykket kommer nokså nær havaristedet på fredag. Om det ikke kommer rett over oss, går det greit om det havner litt øst, men ikke for mye. Østlig vind er altså best, mens vestavind kan fort føre til dønninger inn mot området.

Største problem: Dønninger

Hansen er særlig bekymret for én ting.

– Den kanskje aller største utfordringen er såkalte langperiodiske dønninger. De har sin opprinnelse i Atlanterhavet, beveger seg inn i Nordsjøen og inn i Hjeltefjorden. Det er bare under spesielle forhold at det går dønninger helt inn i fjorden, men det er viktig å finne ut av nøyaktig hvor utsatt området er, sier han.

Kranlekterne som skal heve fregatten er såpass robuste at de vanlige bølgene i fjorden ikke vil påvirke dem nevneverdig, så sant det ikke blåser kuling eller storm. Dønningene Hansen snakker om kan komme selv om det er vindstille.

– Da får du et drag i sjøen, og lekterne vil få problemer med å ligge hundre prosent i ro, noe de er nødt til å gjøre, sier han.

Onsdag var han på vei ut til havaristedet for første gang.

Fregatten KNM Helge Ingstad ligger på bunnen av Hjeltefjorden ved Øygarden i Hordaland. Mens Forsvaret venter på et værvindu øver bergingsmannskapene seg på hevingen. Foto: Forsvaret

Ønsker bedre måleutstyr på havaristedet

KNM Helge Ingstad ligger inne i en liten bukt, med noe skydd ut mot den åpne fjorden. Nøyaktig hvor mye skydd er en av flere ting Hansen skal finne ut av de neste dagene.

Vind- og bølgemålinger fra havaristedet må i dag sendes manuelt fra skipene som ligger der. Hansen forklarer at det da blir ganske varierende hvor ofte han får tilgang på oppdaterte målinger.

Meteorolog Roar Hansen ser på mulighetene for å sette opp en værstasjon ved havariområdet. Onsdag 13. februar var han på stedet for første gang. Foto: Storm Geo/ Roar Hansen

– Jeg vil se på mulighetene for å sette opp en værstasjon på stedet som kan sende inn vind- og andre værdata automatisk nærmest hvert minutt. Det kan ta noen dager å sette opp, men om operasjonen drar ut i tid, er det svært nyttig å få data kontinuerlig, sier Hansen.

Den erfarne meteorologen deltar på alle morgenmøtene på Hanøytangen, der bergingsselskapet BOA har sitt hovedkvarter. Her oppdaterer han forsamlingen om værsituasjonen nesten hver dag.

– Hvordan er stemningen? Holder folk pusten når du kommer inn i rommet?

– Vel, du får i hvert fall vite at du er en viktig brikke, og det er kjekt å høre, svarer Hansen.

  • Les alt om «Helge Ingstad» her.
  • Sitter du fortsatt igjen med ubesvarte spørsmål kan du stille dem her.

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå