Enova vil endre støtten til landstrøm – åpner for å gi til infrastruktur

Etter seks tildelingsrunder har cirka 80 landstrømanlegg fått til sammen rundt 500 millioner kroner for at skip kan stanse motorene når de ligger til kai.

Det betyr lokalt bedre luftkvalitet med kutt i utslipp av både helseskadelige nitrogenoksider, svovel og partikler, samt klimagassen CO2. Ifølge Enova kommer syv prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten mens skipene ligger til kai.

– Landstrøm kan kutte store utslipp. Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Enova lover at det blir utlyst en 7. runde etter nyttår, men så er det slutt.

• Fortsatt i tet: – Det er smått utrolig at et lite land som Norge skal dominere autonomifeltet (TU Ekstra)

Strategi til vurdering

Landstrømordningen skal evalueres og en ny ordning etableres.

Den vil etter all sannsynlighet ha et videre mandat.

– Tiden er inne for å gjøre opp status og ta en ordentlig gjennomgang av landstrømsatsingen vår. Dette arbeidet vil inkludere både interne og eksterne evalueringer, sa Enova-direktøren i Bergen 4. desember, da sjette utlysningsrunde ble offentliggjort.

Der brøt jubelen løs da Enova for første gang støttet landstrøm til cruise.

Det er ikke sikkert en ny ordning blir noe bedre for cruiseindustrien, men kanskje heller for andre deler av den maritime næringen enn bare havner.

Nullutslipp fra skip

Ifølge Enova vil de bruke evalueringene til å vurdere hvordan de best kan bidra til å bygge infrastrukturmarkedet fremover i retning av utslippsfri sjøfart.

Nakstad er for tida på reise til Australia. Via SMS spør vi ham om evalueringen skjer fordi det er behov for å se havner og skipsfart i et større perspektiv - om det også omfatter nettutbygginger fram til havner.

Skal flere typer skip bli elektriske, trengs det mer enn en transformator og en plugg.

Nakstad svarer:

– Ja, etter disse rundene med landstrøm og andre initiativ fra den imponerende maritime industrien i Norge, ser vi store muligheter. Hva vår rolle blir i forhold til de ulike utfordringene og barrierene, må vi komme tilbake til.

• Milepæl for Yara Birkeland: Byggingen er i gang (TU Ekstra)

Etterlyser overordnet plan

Den maritime næringen har etterlyst en nasjonal strategi og plan for utbygging av lade- og landstrøm. I mange havner er det for lite strøm tilgjengelig.

Både Per Sævik i Havila Kystruten og kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten har påpekt at det må en overordnet plan til for å sikre at de mest trafikkerte havnene med lengst liggetid for deres skip har lade- og landstrøm klar til 2021. Da kommer det 11 skip i drift med relativt store batteripakker som også trenger strøm.

– Det må være en statlig oppgave å bygge ut strøm som en del av infrastrukturen, sier Sævik.

Hurtigruten slutter opp.

– For å sikre landstrøm i flere havner langs kysten, mener vi at Norge må få på plass en nasjonal landstrømstrategi. Den må omfatte hele skipsnæringen, sier Ege.

Milliardregning

Bellona har regnet ut at det vil koste 1 til 1,5 milliarder kroner å legge opp til landstrøm i de mest sentrale cruisefjorder. Legger man til nettutbygging og ytterligere infrastruktur, kan prisen komme opp i 2 milliarder kroner.

Regnestykket ble gjort i forbindelse med Stortingets vedtak om at skip som skal inn i verdensarvfjordene fra 2026 må seile utslippsfritt.

Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona er klar på det må handling til.

– Det er bare å sette i gang det konkrete arbeidet slik at infrastrukturen for lade- og landstrømin er på plass så snart som mulig. 1-2 milliarder kroner er ikke mye sett i forhold til hele investeringsplanen i Nasjonal Transportplan. Over 10 år blir det cirka 20 – 40 kroner per person i året. Det er lite i forhold til flyseteavgiften, som det er blitt så mye bråk om, sa Paulsen til TU tidligere i høst.

• Landstrømanlegget for Hurtigruten i Bergen: Har ikke fungert ordentlig siden oppstart (TU Ekstra)

Strøm og gass

Paulsen påpeker at landstrøm og ladestrøm må bygges ut også for å kunne dekke behovet til all kysttransport, fiskebåter, gods, hurtigbåter, arbeidsbåter og andre fartøy om det skal ha klimaeffekt.

Med flere planer om både ferger og hurtigbåter som bruker hydrogen som drivstoff til brenselceller, må det også planlegges for produksjon, distribusjon og bunkring av hydrogen.

• Statens vegvesen har tildelt Norled kontrakt på hydrogenferge fra 2021.
• I alt 11 fylkeskommuner med Trøndelag i spissen, har utlyst konkurranse om nullutslipps hurtigbåtprosjekt som kan være i drift i 2021-2022.
• Pilot E-ordningen bevilget sist fredag støtte til flere maritime hydrogenprosjekter både til sjøs og lands.

I tillegg kan det bli aktuelt med et distribusjonsnett også for flytende biogass (LBG), som i prinsippet er det samme som for flytende naturgass, LNG.

LBG framstilt av avfall er et klimanøytralt drivstoffalternativ. I Norge er det over 60 ferger og skip som benytter LNG, og som relativt enkelt kan bytte til LBG. Hurtigruten har startet planer for å skifte til LBG når de bygger om seks skip til LNG-drift.

• Les også: Verdens første LNG-cruiseskip er forsinket

Trenger ikke politisk vedtak

Regjeringen har ingen konkrete planer for verken landstrøm eller annen infrastruktur. Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet vil ikke love noen nasjonal strategi.

Hamar viste til Enovas landstrømprogram da han fikk spørsmålet på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund i september.

– Enova støtter landstrømprosjekter landet rundt. Vi skal holde trykket oppe, og utvikle infrastrukturen kysten rundt, sa han.

Dersom Enova ser det som hensiktsmessig å støtte infrastruktur som nettutbygging og kanskje hydrogen, er ikke et politisk vedtak nødvendig, opplyser Nakstad til TU.

– Dette er i kjernen av vår virksomhet i dag. Spillerommet er stort, skriver han i en SMS til TU.

• Forsinket: Det skulle bli et ordinært Hurtigruteskip. Nå er det verdens mest avanserte ekspedisjonsskip (TU Ekstra)