Skipene som kommer inn norske fjorder forurenser lufta med NOx, svovel og partikler. I tillegg bidrar de med CO2-utslipp. Fra 2026 blir det krav om nullutslipp.
Skipene som kommer inn norske fjorder forurenser lufta med NOx, svovel og partikler. I tillegg bidrar de med CO2-utslipp. Fra 2026 blir det krav om nullutslipp. (Bilde: Kallestad, Gorm)

Utslippskrav for skip

Stortinget vil ha strengere utslippskrav i fjorder - og landstrøm til cruiseskip

Bellona er redd det blir mange tomme løfter og fagre ord som ikke blir fulgt opp med bevilgninger.

Under Stortingets behandling av Klimameldingen torsdag, ble det vedtatt innstramming til utslippskrav fra skip som trafikkerer norske fjorder.  

Vedtaket er identisk med innstillingen fra Energi og miljøkomiteen i forrige uke og lyder:

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Penger og action

Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona er glad for kravene, som er strengere enn det Sjøfartsdirektoratet sender ut på høring i løpet av våren/sommeren og skal gjelde fra 1. januar 2019. 

- Det er veldig bra at Stortinget har høye ambisjoner. Men det er avgjørende at det følger med penger, sier Paulsen til TU.

Et flertall i Stortinget vedtok også  at regjeringen må etablere en strategi for landstrøm og ladestrøm i de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2025.

- Landstrøm- og ladestrømvedtaket vil ha liten betydning hvis det ikke samtidig legges opp til en finansiering av infrastruktur, nettutbygging og bygging av transformatorstasjoner og omformere, sier Paulsen.

Småpenger per hode

Bellona har tidligere beregnet at det vil koste 1 – 1,5 milliarder kroner å legge opp til landstrøm i de mest sentrale cruisefjorder. Legger man til nettutbygging og ytterligere infrastruktur, kan prisen komme opp i 2 milliarder kroner.

- Nå må det handling til. Det er bare å sette i gang det konkrete arbeidet slik at lade- og landstrøminfrastrukturen er på plass så snart som mulig. 1-2 milliarder kroner er ikke mye sett i forhold til hele investeringsplanen i Nasjonal Transportplan. Over 10 år blir det ca. 20 – 40 kroner per person i året. Det er lite i forhold til flyseteavgiften det er blitt så mye bråk om, sier Paulsen.

Paulsen påpeker at landstrøm og ladestrøm må bygges ut også for å kunne dekke behovet til all kysttransport, fiskebåter, gods, hurtigbåter, arbeidsbåter og andre fartøy om det skal ha klimaeffekt.

Inspirerer til utvikling

Den maritime klyngen på Vestlandet, NCE Maritime Cleantech, er begeistret.

- Norge er verdensledende leverandør av lav- og nullutslippsteknologi. Vedtaket kan styrke den posisjonen og bidra til nye løsninger og produkter, også til eksport, sier daglig leder Hege Økland, ifølge NCE MCTs hjemmesider.

Per Sævik i Havila Holding har tro på at det skal bli fullt mulig å seile de nye kystruteskipene utslippsfritt i de berørte fjordene.

Havila klar

- Havila ønsker beslutningen velkommen. Det er ikke et øyeblikk for tidlig. Vi skal være klare til å seile uten utslipp i fjordene allerede i 2021, sier Sævik.

Hurtigruten skal bygge om seks av sine eksisterende skip som skal trafikkerer Bergen-Kirkenes fra 2021. De skal ha LNG-motorer og installerer batterier samt ha landstrømtilkobling.

- Vi i Hurtigruten er blant de fremste i verden på miljøløsninger og grønn teknologi på våre skip. Så lenge teknologien finnes og fungerer – og ikke minst så lenge den nødvendige infrastrukturen på land er på plass – skal det ikke stå på oss, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.

Per Søviks selskap Havila Kystruten bestiller fire nye gasshybride skip for å dekke sin del av Kystrutekontrakten med Samferdselsdepartementet.

Flere miljøpålegg til regjeringen

Stortinget vedtok også at regjeringen må utrede virkemidler for at oppdrettsnæringen kan kutte sine klimagassutslipp og å videreutvikle programmet for grønn skipsfart til å omfatte nullutslipps- og hybridkonsepter for ulike fartøykategorier innen 2030.

Regjeringen må også utarbeide en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.

Biogassutbygging er også et område regjeringen må jobbe videre med.

I tillegg må regjeringen utrede virkemidler for at oppdrettsnæringen kan kutte sine klimagassutslipp.

Krav fra 2019

Dette er hovedtrekkene i de nye reglene Sjøfartsdirektoratet har som mål skal gjelde fra 1. januar 2019:

  • Krav om at skip skal ha rensesystemer som reduserer utslipp av NOx
  • Kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold
  • Synlig utslipp av røyk fra skip skal oppfylle krav til gjennomsiktighet
  • Rapporteringskrav innføres for alle skip som går inn i verdensarvfjordene
  • Redusere antall skipsanløp totalt eller per dag/uke
  • Fastsette maksimal hastighet i definerte soner for å redusere drivstofforbruk og utslipp
  • Forbud mot utslipp av scrubbervann
  • Forbud mot utslipp av gråvann
  • Forbud mot utslipp av kloakk, urenset og renset

Den maritime klyngen uttalte at disse kravene er for slappe og krevde skjerping. 

Sjøfartsdirektoratet tilbakeviste det og mente det er for tidlig å stille strengere krav enn det er teknisk mulig å nå. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)