Sjøfartsdirektoratet jobber med nytt regelverk som skal gjelde fra 1. januar 2019. 
Sjøfartsdirektoratet jobber med nytt regelverk som skal gjelde fra 1. januar 2019.  (Bilde: NTB scanpix)

Utslippskrav for cruiseskip

Myndighetene: For tidlig å kreve at cruiseskip seiler uten å forurense norske fjorder

Miljøbevegelsen mener myndighetene må kreve skip som skal inn Geirangerfjorden og Nærøyfjorden ikke kan ha utslipp. Nei, teknologien er ikke moden, sier myndighetene. Tull, sier industrien.

Sjøfartsdirektoratet jobber med nytt regelverk som skal gjelde fra 1. januar 2019. 

Målet er å stille konkrete krav for å redusere utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i verdensarvfjordene, det vil si de som står på FN-organet UNESCOs liste som spesielt bevaringsverdige.

– En gang i framtida kan det bli krav om nullutslipp, men ikke før teknologien er mer moden, sier Bjørn Pedersen, avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.

Han påpeker at hydrogen og brenselceller ligger et godt stykke fram og at batteridrift for store skip over så lange strekninger foreløpig ikke er realistisk.

Color Hybrid forbilde 

– Ikke helt korrekt, sier Hege Økland, daglig leder i den maritime klyngen Maritime Cleantech.

Hun påpeker at Color Lines hybridferge som skal gå mellom Sandefjord og Strømstad neste år vil ha en batteripakke på 4,7 MWh som skal gi to inn- og utseilinger fra Sandefjord utslipp fritt. I Sandefjord kobles skipet til landstrøm og ladestrøm.

Sjøfartsdirektoratet foreslår følgende krav til cruiseskip og annen skipsfart som skal besøke fjordene:

  • Krav om at skip skal ha rensesystemer som reduserer utslipp av NOx
  • Kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold
  • Synlig utslipp av røyk fra skip skal oppfylle krav til gjennomsiktighet
  • Rapporteringskrav innføres for alle skip som går inn i verdensarvfjordene
  • Redusere antall skipsanløp totalt eller per dag/uke
  • Fastsette maksimal hastighet i definerte soner for å redusere drivstofforbruk og utslipp
  • Forbud mot utslipp av scrubbervann
  • Forbud mot utslipp av gråvann
  • Forbud mot utslipp av kloakk, urenset og renset

Ladenett

NCE Maritime Clean Tech foreslår at myndighetene krever nullutslipp for mange flere fjordperler fra 2025.

De vil bygge ut strømnettet og lademulighetene i flere havner slik at blant annet nye Kystruteskip kan lade nok til å seile utslippsfritt i Geirangerfjorden og Trollfjorden.

Kontrakten for Kystruta mellom Bergen og Kirkenes, som i dag trafikkeres av Hurtigruten, vil fra 2022 bli delt opp i tre kontrakter.

Hurtigruten skal fortsette med syv skip, det vil si ombygde Hurtigruteskip fra 90-tallet. De skal gå på gass for å få ned utslipp og tilfredsstille ny krav i anbudet.

Kystrute med batteri

Fra 2022 vil Havila Kystruten sette inn fire nybygde skip med gassframdrift og store batteripakker. Foreløpig er det beregnet 6 MWh-batterier. Det kan gjøre  det mulig å seile utslippsfritt noen nautiske mil.

Ifølge beregninger kraftselskapet BKK har gjort for NCE MCT skal det være kraft nok tilgjengelig for å bygge ut ladeinfrastruktur for blant annet Kystruten på store deler av strekningen.

Kystruteskipene til Havila skal ha LNG-motorer og 6 MWh batteripakker. Bilde: Havila

Dyrt, lav effekt

NATURPERLE? Store mengder skipseksos forstyrrere både det visuelle inntrykket av vakre norske fjorder og fjell samt forurenser lufta unødig. Bildet er fra Flåm. (Bilde: Marit Hommedal, NTB Scanpix Bilde: Marit Hommedal, NTB Scanpix

Enova har fått mandat fra Stortinget til å støtte landstrømutbygging for cruiseskip. Men i spørretimen tidligere i år sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at regjeringen ikke kan drive saksbehandling for Enova, og at støtte tildeles etter gitte kriterier som gir best effekt. Han poengterte at cruisesesongen er kort og at dyre landanlegg med lav brukstid dermed ikke når opp.

NCE MCT mener det er et nasjonalt ansvar å bygge ut land- og ladestrøm for å få ned utslipp i fjorder, og fra skip nær tettbygde strøk.

– Vi skal heller ikke glemme at batterihybride skip kan lade batteriene ved hjelp av generatorene om bord, slik at flere fjorder kan seiles utslippsfritt, sier Økland.

100 millioner liter

NCE MCT har regnet ut at begrensninger i fjordtrafikken kan innebære besparelser på 100 millioner liter diesel i året.

Det fordeler seg slik:

  • Hurtigrute/Kystrute: 30 millioner liter
  • Cruise: 50 millioner liter
  • Annen trafikk: 20 millioner liter

Åtte år til omstilling

Erik Ianssen i Selfa Arctic og medlem av NCE MCT mener at teknologiutviklingen ikke går fort nok hvis ikke bransjen har mål å strekke seg etter.

– Ved å sette krav til utslippsfri ferdsel fra 2025, har næringen åtte år til å forberede seg. Vi skal ikke glemme at det er bare tre år siden Ampere som verdens første helelektriske ferge ble satt i drift. Innen 2021 har vi 60 batteridrevne ferger. Det skjer mye på kort tid når bransjen utfordres, påpeker Ianssen.

Signaler 

Cruiseskipstrafikken og annen skipsfart med turister inn i fjordene bringer med seg mye luftforurensning.
Cruiseskipstrafikken og annen skipsfart med turister inn i fjordene bringer med seg mye luftforurensning. Bilde: Flåm Utvikling

Sjøfartsdirektoratets mandat for nytt regelverk går ut på bare å vurdere tiltak for verdensarvfjordene. Men virkningene kan bli positive ut over det, tror direktoratet.

– Vi gir sterke signaler med å skjerpe inn regelverket. Det har allerede fått mange rederiet til å gjøre noe. Vi mener to år til å områ seg og tilpasse nye krav er rimelig, sier Pedersen til TU.

Han viser blant annet til NOx-utslippskrav regulert i  FN-organet IMOs TIER II og TIER III-krav. For TIER II er 2020 relevant og 2025 for TIER III.

Rappport

Forslagene Sjøfartsdirektoratet jobber med er basert på en rapport Sjøfartsdirektoratet la fram i 2016. 

Da sa Sjøfartsdirektør Olav Akselsen følgende:

– Dette er konkrete tiltak som både vil beskytte miljøet i disse enkeltfjordene, og samtidig gjøre skip som ferdes over store deler av norskekysten mer miljøvennlige. Vårt inntrykk er at cruiseskipsnæringen og deres kunder oppfatter miljøkrav som en naturlig og positiv del av virksomheten, sa han.

Trinn for trinn

I slutten av mai vil direktoratet vil utkast til regelverk være ferdig. Deretter blir det tre måneders  høring før direktoratet bearbeider høringsuttalelsene.

Fra 1. januar 2019 skal Norge ha klare og strenge regler til utslipp i tre fjorder: Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden.

Pedersen sier at regelverket kan innebære en trinnvis skjerping der noen krav kommer fra første dag og andre krav senere, for eksempel 2021 og 2025.

Direktoratet må balansere strengest mulige krav, og samtidig ikke så smertefullt at igjen cruiseskip har mulighet til å seile inn norske fjorder.

Klimaminister I

I fjor høst spurte SV-representant Lars Haltbrekken daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen om han ville vurdere nullutslippssoner i verdensarvfjordene. Han viste til at «mer enn halvparten av cruiseskipene er bygget før 2000 og har mangelfull miljøteknisk standard. Bruk av tungolje skjer. Utslipp av kloakk og gråvann skjer også. Luftforurensningen er helsefarlig.»

Svaret var kontant:

Vision of the Fjords lader i Flåm og Gudvangen. Det skal også søsterskipet Future of the Fjords.
Vision of the Fjords lader i Flåm og Gudvangen. Det skal også søsterskipet Future of the Fjords. Bilde: Tore Stensvold

– Etablering av nullutslippssoner – hvis det med det menes å forby innseiling med cruiseskip i enkelte fjorder eller deler av fjorder – inngår ikke i oppdraget som nå er gitt til Sjøfartsdirektoratet, sa Helgesen.

Helgesen holdt døra litt på gløtt:

– Et slikt tiltak per se (nullutslippssoner, red. anm.) ville forutsette en betydelig omlegging av dagens virksomhet og være noe som kunne gjøres med et langsiktig perspektiv. Det viktigste nå er å få på plass tiltak som kan innføres raskt. Det må også sies at skjerpede krav til cruiseskip også vil bety at de mest forurensende skipene ikke vil kunne seile inn i en del fjorder, men jeg nøler med å kalle det etablering av nullutslippssoner, sa daværende miljøstatsråd.

Klimaminister II

Opposisjonen på Stortinget har ikke slått seg til ro med svaret og jobber med å utfordre regjeringen ytterligere.

Lars Haltbrekken i SV gir seg ikke og følger opp overfor den nye klima- og miljøministeren. Til spørretimen onsdag 11. april, har han sendt et skriftlig spørsmål:

«Er det aktuelt for regjeringen å stille nye og skjerpede klima- og luftforurensningskrav til cruisetrafikk som seiler i norske turistfjorder?»

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)