Kystruten Bergen - Kirkenes

Kjøper verdens største batteripakker: Per Sævik mener Kystruten kan bli utslippsfri om få år

Metoden er landstrøm, store batterier og hydrogendrevne brenselceller.

Havila Kystruten skal ha 6,1 MWh batteripakke som gjør det mulig å seile utslippsfritt i ca. 4 timer i 10 knop, eller ca. 2 timer  i 12 knop.  Illustrasjonen viser Stad Skiptsunnel, som kan få byggestart i 2021.
Havila Kystruten skal ha 6,1 MWh batteripakke som gjør det mulig å seile utslippsfritt i ca. 4 timer i 10 knop, eller ca. 2 timer i 12 knop. Illustrasjonen viser Stad Skiptsunnel, som kan få byggestart i 2021. (Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta/Kystruten)
EKSTRA

Metoden er landstrøm, store batterier og hydrogendrevne brenselceller.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hurtigruten AS og Havila Kystruten skal fra 1. januar 2021 dele på den berømte ruta Bergen-Kirkenes.

Hurtigruten har ikke bare fått en konkurrent på passasjer- og godstransport, men møter også konkurranse om å være mest mulig miljøvennlig.

Per Sævik lover at Havila Kystruten skal komme godt ut av miljøbonusordningen på det nye Kystruteanbudet. Foto: Tore Stensvold

Per Sævik, som står bak Havila-gruppen og største eier i Fjord1, mener myndighetene kunne stilt enda strengere miljøkrav til rederiene som seiler Kystruten Bergen-Kirkenes.

Det kan være et utstillingsvindu for maritim lavutslippsteknologi.

På etterskudd

Under et Zero-seminar om elektrifisering av maritim sektor i Bergen mandag, kom Per Sævik med noen spark til myndighetene.

– Kravene som stilles til Kystruteskipene er oppnåelige med moderne dieselmotorer. Myndighetene er på etterskudd, var hans budskap.

Stortingsflertallet fikk i april i år vedtatt strengere krav til cruise - og passasjertrafikk i verdensarvfjordene fra 2026 og andre turistfjorder fra 2030.

Forut for sin tid

– Myndighetene snakker om utslippsfrie fjorder fra 2026. Vi mener å kunne tilby det allerede i 2021, sa Sævik.  

Havila Kystruten har bestilt fire flunkende nye skip der all ny teknologi og kunnskap om skrog- og propelldesign, energieffektivitet og energigjenvinning er bygget inn fra starten av.  

Norwegian Electric Systems (NES) og Norwegian Control Systems skal levere hybridpakkene, som inkluderer det som blir verdens største batteripakker på passasjerskip med 6,1 MWh. 

I 2019 kommer Color Hybrid i drift og får en batteripakke på 4,7 MWh. Den skal kunne seile 3,2 nautiske mil (NM) kun på strøm fra batterier.

Fem havner

Havila Kystruten har beregnet at batterihybrid drift reduserer utslippene med 3-7 prosent, men forutsetter tilgang på grønn ladestrøm i først og fremst fem havner:

  • Bergen
  • Trondheim
  • Bodø
  • Tromsø
  • Kirkenes

Foreløpig er det bare i Bergen og Trondheim landstrøm er tilgjengelig.

20- og 30-åringer

Også Hurtigruten skal ha store batteripakker om bord, men størrelse er foreløpig ikke offentliggjort.  

Det som er kjent er at Hurtigruten moderniserer seks av sine Hurtigruteskip.  

Skipene ble bygget mellom 1993 og 1997. Det eldste, MS Kong Harald, vil være 28 år når det går inn på nye 10-årskontrakt. Det yngste, MS Nordnorge, vil være 34 år gammelt når kontraktsperioden utløper.  

Hurtigrutens MS Nordnorge like ved Lofoten. Om noen år kan det være et nullutslippsskip som trafikkerer kystruta. Bilde: Tore Stensvold

Rolls-Royce

Hurtigruten investerer i Rolls-Royce LNG-motorer og batteripakker samt landstrøm. Ifølge informasjonssjef Rune Thomas Ege gjør Hurtigruten også klar for å integrere annen, ny teknologi etter hvert som det blir tilgjengelig.

Havila Kystruten har vært helt konkret og opplyst at de har klargjort for brenselceller og hydrogen.

Det ligger fortsatt noen år fram i tid før teknologien og infrastrukturen er på plass. Batterier som må lades ved kai der liggetiden er på 30 minutter og mer, blir viktig for mest mulig miljøvennlig drift med utslippsfri seilas inn og ut av havner og å kunne skru av hovedmotor ved kai.

Omstilling koster penger

– Grønn omstilling er ikke gratis, påpeker Sævik.

Han hevder at Havila Kystruten selv investerer en halv milliard kroner på miljøtiltak i de nye skipene.

– Myndighetene er på etterskudd med landstrøm. Vi må ha havnene med på laget og bygge ut kapasiteten, påpeker Sævik.

HAVILA KYSTRUTEN:

  • Bygger fire nye skip, to er bestilt ved Tersan i Tyrkia, forhandler med spanske Hijos de J. Barreras
  • Lengde: 122,7 meter
  • Bredde: 22 meter
  • Dypgang: 5,2 meter
  • Drivstoff: LNG og batterier - forberedt for H2 og Fuel Cell
  • Servicehastighet: 14-15 knop
  • Maksfart: 18,2 knop
  • Lugarplass: 468 passasjerer og mannskap
  • Dagpassasjerer: 172

HURTIGRUTEN AS

Seks Hurtigruteskip fra 90-tallet:

Bygger om til Rolls-Royce LNG-motorer

Batteripakker (hybridisering)

Landstrømkobling

Skipene:

MS «Kong Harald» (1993)
MS «Richard With» (1993)
MS «Nordlys» (1994)
MS «Polarlys» (1996)
MS «Nordkapp» (1996)
MS «Nordnorge» (1997)

Den store utfordringen er å få strøm nok fram til kaier for å bruke landstrøm. Skal batterier lades, trengs høyere effekt over kort tid. Det er med andre enda mer krevende.

Landstrømstrategi

Maritim næring har lenge etterlyst en nasjonal strategi og plan for utbygging av land- og ladestrøm.

-Det må være en statlig oppgave å bygge ut strøm som en del av infrastrukturen, sier Sævik.

Han får full støtte fra Hurtigruten.

– For å sikre landstrøm i flere havner langs kysten, mener vi at Norge må få på plass en nasjonal landstrømstrategi. Den må omfatte hele skipsnæringen. Gode offentlige støtteordninger til landstrømanlegg er vel og bra. For å få enda bedre effekt, må utbygging av landstrøm skje på en koordinert og gjennomtenkt måte, sa informasjonssjef Ege ti TU tidligere i høst.

Lover intet

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet vil ikke love noen nasjonal strategi.

Hurtigrutekaia i Bergen har fått landstrøm. Foto: Eirik Helland Urke

– Hittil er det bevilget 420 millioner til 71 landstrømprosjekter landet rundt. Vi skal holde trykket oppe, og utvikle infrastrukturen landet rundt, sa han på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund i  september.

– Infrastrukturen må være på plass for at det skal bli mulig å seile mest mulig utslippsfritt, påpekte konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten overfor TU, da Bergen Havn åpnet sitt landstrømanlegg på Hurtigrutekaia i februar.

Under Enova-konferansen i 2017 sto Skjeldam på scenen og sa at han hadde en grønn drøm for Hurtigruten.  

Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten får landstrøm, Bergen. Foto: Eirik Helland Urke

Våt og grønn

– Min våte drøm er å seile fra Bergen med fullada batterier – seile lydløst og utslippsfritt 6-8 timer, oppover kysten og lade i neste havn. Inn Geirangerfjorden uten utslipp av NOx og COog lade i Ålesund før Trondheim. Det ligger bare 2-3 år foran oss i utviklinga. Det bør vi raskest mulig ta i bruk, sa han da.

Overfor TU sa Skjeldam at drømmen står fast, men at tidsskjemaet kan bli vanskelig å nå.

– Vi er veldig gira på å sprenge grenser for hva som er teknisk mulig. Men sikkerheten står alltid øverst. Vi kan derfor ikke eksperimentere. Men vi er med på å teste og ta i bruk ny teknologi. Jeg er sikker på at vi en dag kommer dit at vi kan seile utslippsfritt, sa Skjeldam til TU da.

10 timer på batteri

Havila Kystruten mener målet er nærmere enn som så. Ifølge Per Sævik er 10 timer på batteri innen rekkevidde om ikke lenge.

Havila-skipene skal med 6,1 MWh batteripakker klare 2 timers seilas i 14 knop og fire timer i 10 knop allerede fra 2021.

Ifølge konsernsjef Geir Bjørkeli  Corvus får batteriselskapet mange henvendelser fra rederier som ønsker å se på batteriløsninger for å seile utslippsfritt i norske fjorder.

Klyngen NCE Maritime Cleantech mener at nullutslippsdrømmener mulig allerede før 2026 med et godt utbygget ladestrømnett og marine brenselceller med hydrogen produsert med fornybar kraft.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå