Mens Bane Nors eksperter jobber med å finne årsaken til at togene rister gjennom Holmestrandporten har flere av Teknisk Ukeblads lesere gode teorier om hva som er feil. (Bilde: Anne Mette Storvik/ Bane Nor)

HOLMESTRANDPORTEN

Ekspertene klør seg i hodet over togristingen - her er TU-lesernes teorier

Kan spoiler eller vifter være løsningen?

Torsdag skrev Teknisk Ukeblad om den uforklarlige ristingen i togene som kjører gjennom Homestrandporten, som gjør at hastigheten langs den splitter nye strekningen er satt ned fra 200 km/t til 130 km/t. 

Ristingen oppstår når togene kjører mellom 170 og 200 km/t. Og per i dag vet ikke Bane Nor hva den skyldes. 

– Vi vet fremdeles ikke hva som forårsaker ristingen eller hvordan vi skal løse det, sier banesjef Bjørn Ståle Varnes i Bane Nor (tidligere Jernbaneverket).

Til tross for at ekspertene fremdeles ikke har konkludert, har det vært full fart i kommentarfeltet under torsdagens sak her på tu.no. 

Hva tror du er årsaken til ristingen? Kom med dine synspunkter i kommentarfeltet under artikkelen. 

Flere forklaringer

Leseren 8QL0O0P4 forklarer ristingen med at det er helt opplagt at det er snakk om mekaniske strukturer med en høy Q-verdi (lav demping), når det genereres mekanisk energi på frekvenser som samsvarer med hastighet på 170-200 km/t.

Han skriver videre «Kanskje har disse mekaniske strukturene noe å gjøre med at det er snakk om en rett strekning, kanskje med spesielle byggeforhold på omgivelsene rett rundt sporet ved bygging i tunnel, eller spesielle løsninger i forhold til plattform? Vekten av toget (med og uten passasjerer) har selvsagt betydning. Her må det måles, bygges modeller og analyseres/simuleres.»

Sammenlikner med bil

Brukeren 1P4XZQB7 kommenterer at risting alltid er et resonansfenomen. 

«Vi har to - tre mulige forklaringer: Motor og reduksjonsgir (om noen) har kast som på en frekvens (hastighet) går i selvsving med vognens rammegeometri. Hjul og/eller skinnegang har ujevnhet som på en gitt frekvens (hastighet) går i selvsving seg i mellom. Eller luftforflytningen i tunnelen går i resonans med lengden og åpningene (diskontinuerlig impedans) og togets omfang.»

Leseren sammenlikner ristingen med den som oppstår i biler i høy hastighet med bakvinduene åpne. 

«Dette fenomenet er i nesten alle biler og kan enkelt forklares med Bessel-funksjoner. Det eneste du kan gjøre med saken er å åpne vindu på diagonalen i kabinen. Endre randbetingelsene, om du vil. På 80-tallet fikk man kjøpt vindavvisere i sotet plast til å montere i vindusåpningen på biler.»

Spoiler eller vifter

I tillegg til analyser av hvorfor problemet har oppstått, har noen lesere kommet med forslag til løsning. 

«Kan dette være et fenomen i forbindelse med en trykkfront som gir svingninger i toget når lufttrykket øker med fart i tunnel? Hva om man satte på en slags «krage» (spoilere) på lokket som ga en viss turbulens i luftstrømmen for å motvirke trykkresonans?», foreslår Lars Fosdal

Denne teorien får støtte av brukeren 24BTCGLN:

«Lars Fosdal har nok rett i sitt resonnement at det skapes en trykkfront som får toget til å vibrere. Det er jo det samme som skjer i en bil i tunnel. Kjører man inn i en tunnel i bil i stor hastighet så kjenner man trykkfronten rive i bilen. Og her går altså et tog inn i en tunnel med en hastighet på 200 km. Hvorfor er dette så vanskelig å forstå. Trodde dette var et kjent problem. I en tunnel er det jo mindre plass for luften til å forflytte seg en ute i friluft», skriver han. 

Og kommer videre med et nytt forslag til løsning. 

«Jeg tror ikke problemet løses uten at luften i tunnelen blir presset i samme retning som toget går. Og dette kan jo gjøres med vifter.»

Positiv til innspill

Det er ikke bare Teknisk Ukeblad som får innspill fra ingeniører landet over med teorier om hva ristingen kan skyldes. Varnes forteller at ivrige ingeniører har tatt kontakt både på telefon, mail og Facebook også hos Bane Nor etter at problemene ble kjent. 

– I første omgang var det mange som mente problemet lå mellom hjul og skinner, men etter at det har kommet noe mer fakta på bordet, dreier de aller fleste løsningene som foreslås seg om trykket i tunnelen nå, sier han. 

Det er allerede foretatt trykkmålinger før tunnelen ble åpnet i fjor, men Varnes ser ikke bort fra at det kan være aktuelt med nye målinger. 

– Dette er jo en problemstilling vi ikke er vant til, så vi setter stor pris på alle ingeniørene som ringer inn og sier at de ønsker å dele kompetansen sin med oss, sier han. 

Bane Nor har et internmøte om problemet fredag ettermiddag, etter dette håper banesjefen på at de har kommet frem til konkrete tiltak som kan testes ut. 

Kommentarer (39)

Kommentarer (39)