Seilingsleder forbi og gjennom Stad. (Bilde: Kystverket)
Skisse som viser oppbygging av innseilinsgportal. (Bilde: Snøhetta/Kystverket)
Flyfoto med inntegnet åpningene til skipstunnelen i Moldefjord (nederst) og Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. (Bilde: Kystverket)
Skip på vei ut fra Stad skipstunnel ved Moldefjorden. Over tunnelåpningen er det planlagt vei i bro der også publikum skal kunne stå og se skiene på vei inn og ut. (Bilde: Kystverket)
Simulatortest med et 155 meter langt og 22,3 meter bredt containerskip. Innseilingen til Stad skipstunnel. (Bilde: Kystverket)
Kystverket testet modell av skip gjennom Stad i havbassenget til Marintek i juli 2016. Teststrekningen i bassenget tilsvarer 825 meter, det vil si om lag halvparten av fullskalatunnelen. (Bilde: Tore Stensvold)
Kaptein Ole Johan Andreassen på hurtigruteskipet Nordlys fører skipete i sikk-sakk forbi grunner og skjær utenfor Stad på en unormalt stille novemberdag. (Bilde: Tore Stensvold)
Skipstunnelen er dimensjonert for de største hurtigruteskipene. 84 prosent av alle skip langs kysten kan gå gjennom. (Bilde: Kjersti Magnussen-TU/Kystverket)
Tunnelens tverrsnitt vil ha et areal på 1.625 m2. Fra topp til bunn er det 49 meter. Ved lavvann er det 12 meter dypt i tunnelen. (Bilde: Kystverket)
(Bilde: Snøhetta/ Kystverket)

STAD SKIPSTUNNEL

Anbefaler bygging av Stad skipstunnel: Sikkerhet og framkommelighet teller mest

Til tross for at den ikke er lønnsom.

Seilingsleder forbi og gjennom Stad. (Bilde: Kystverket)
Skisse som viser oppbygging av innseilinsgportal. (Bilde: Snøhetta/Kystverket)
Flyfoto med inntegnet åpningene til skipstunnelen i Moldefjord (nederst) og Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. (Bilde: Kystverket)
Skip på vei ut fra Stad skipstunnel ved Moldefjorden. Over tunnelåpningen er det planlagt vei i bro der også publikum skal kunne stå og se skiene på vei inn og ut. (Bilde: Kystverket)
Simulatortest med et 155 meter langt og 22,3 meter bredt containerskip. Innseilingen til Stad skipstunnel. (Bilde: Kystverket)
Kystverket testet modell av skip gjennom Stad i havbassenget til Marintek i juli 2016. Teststrekningen i bassenget tilsvarer 825 meter, det vil si om lag halvparten av fullskalatunnelen. (Bilde: Tore Stensvold)
Kaptein Ole Johan Andreassen på hurtigruteskipet Nordlys fører skipete i sikk-sakk forbi grunner og skjær utenfor Stad på en unormalt stille novemberdag. (Bilde: Tore Stensvold)
Skipstunnelen er dimensjonert for de største hurtigruteskipene. 84 prosent av alle skip langs kysten kan gå gjennom. (Bilde: Kjersti Magnussen-TU/Kystverket)
Tunnelens tverrsnitt vil ha et areal på 1.625 m2. Fra topp til bunn er det 49 meter. Ved lavvann er det 12 meter dypt i tunnelen. (Bilde: Kystverket)
(Bilde: Snøhetta/ Kystverket)

Sikkerhet og framkommelighet for skipsfarten er argumentene som trumfer de målbare samfunnsøkonomiske lønnsomhetsmodellene.

Trygg og effektiv skipsfart er ikke så lett å legge inn i Excel-ark og lage et svar med to streker under.  

Det som imidlertid er lagt inn i et regneark, viser at samfunnet «får igjen» - 0,49 kroner for en investert krone.

Av totalinvesteringen på cirka 2,6 milliarder kroner er «nytten» beregnet til - 1,272 milliarder kroner.

Kystverket mener imidlertid at de ikke-målbare gevinstene ved skipstunnel overstiger de kronesatte kostnadene, og anbefaler dermed å gå i gang med prosjektet. 

Minus blir pluss 

Dette er målene for tunnelen:

  • Mål1: Skipstrafikken skal passere Stad etter planlagte tider og rutetider skal holdes, både gods- og passasjertransport
  • Mål 2: Det skal ikke være vesentlig ventetid ved passering av Stad. Fra en årlig ventetid på 3409 skipstimer skal det ned i null.
  • Mål 3: Antall skipsulykker og tapte liv skal ikke være høyere enn for resten av norskekysten. Det vil si at forventet tall på skipsulykker reduseres fra 0,4 til 0,27 og forventet antall omkomne reduseres fra 0,055 til 0,0016.
  • Mål 4: Verdiforringelse av gods og levende fisk ved passering av Stad skal ikke være høyere enn for kysttrafikken ellers
  • Mål 5: Brukeren skal oppleve skipstunnelen som enkel og intuitiv å bruke

Det har blant annet Sintef vist i en tidligere rapport, der de har forsøkt å sette en pris på ringvirkninger og effekter av en tunnel. Konklusjonen var en årlig gevinst på 75-100 millioner kroner.  

Prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket sier til Teknisk Ukeblad at det under arbeidet med konsekvensutredningen ikke er kommet noen store overraskelser som kan stikke kjepper i hjulene.

– Det er mange samferdselsprosjekter som ikke har kommet ut med positive tall under planleggingen, men som er svært nyttige og fornuftige, sier Andreassen.

Operatunnelen i Oslo er et eksempel. I motsatt ende er det «lønnsomme» bruprosjekter som ikke har hjulpet øysamfunn til annet enn avfolkning.

NRK Sogn og Fjordane har tidligere omtalt saken. 

Vikinger tok landveien

Flyfoto med inntegnet åpningene til skipstunnelen i Moldefjord (nederst) og Kjødepollen ved Vanylvsfjorden.
Flyfoto med inntegnet åpningene til skipstunnelen i Moldefjord (nederst) og Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Foto: Kystverket

I konsekvensutredningen trekkes historien tilbake til vikingtida da skipene ble dratt over land ved Dragseidet, for å slippe den farefulle seilasen.

Den spesielle undervannstopografien, spesielle havstrømmer, flere skjær og ofte tøffe værforhold, gjør seilasen svært risikofylt.

Selv om det ikke har vært noen fatale ulykker ved Stad på årtier, skyldes det i hovedsak at ingen tør å passerer Stad under dårlige værforhold. Det medfører forsinkelser for sjøtransporten.

– Sikkerheten er klart viktigste begrunnelse, selv om det er vanskelig å fastsette verdien av et menneskeliv. Dernest kommer forutsigbarhet og regularitet for godstransport. Ikke minst det siste er god nok grunn alene til å bygge tunnelen. De samfunnsmessige gevinstene vil bli store, sier Andreassen.

Kystverket skal jobbe videre med å konkretisere de gunstige effektene av skipstunnelen før samferdselsdepartementet får den endelige versjonen.

I Sintefs rapport ble fiskerinæringens tap på grunn av forsinkelser beregnet til 30-40 millioner kroner årlig. En tunnel vil fjerne tapene og virke positivt inn på flere næringer. Mer gods kan også overføres fra land til sjø. Tunnelen vil i seg selv antakelig kunne bli en turistmagnet.

Politisk behandling 

Kystverket overleverte reguleringsplan og konsekvensutredning til Selje kommune torsdag. Når kommunen har ferdigbehandlet planen, vil Kystverket overlevere konsekvensutredningen med anbefaling om å bygge Stad skipstunnel til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Det vil etter planen skje i uke 19, det vil si tidlig i mai.

Det kan bety byggestart i løpet av 2019 og ferdig tunnel i 2022.

Kystverket oppgir en forventet investeringskostnad på 2,6 milliarder 2016-kroner, eksklusive MVA.

Seilingsleder forbi og gjennom Stad.
Seilingsleder forbi og gjennom Stad. Foto: Kystverket

Fjelltunnel er prissatt til cirka 883 millioner kroner, konstruksjoner (blant annet portal og innseilingsmoloer/kai) 611 millioner og veier 243 millioner kroner. En usikkerhetsfaktor på 256 millioner kroner er også med.

Stad skipstunnel er lagt inn i andre del av Nasjonal transportplan 2014-2023 og det er satt av én milliard kroner.

Før regjeringen kan legge fram Stad skipstunnel for Stortinget, må planen gjennom en kvalitetssikring av uavhengige konsulenter, såkalt KS2-rapport.

18-19 skip i døgnet

STAD SKIPSTUNNEL

  • Lengde: 1700 meter
  • Høyde mellom bunn og tak: 49 meter
  • Dybde 12 meter (lavvann)
  • Bredde mellom veggene: 36 meter, 26,5 meter mellom fendrene
  • Arealet på tverrsnitt: 1625 m²
  • Volum uttak fast fjell: Ca. 3 million m³. Tilsvarer cirka 7,5 million tonn med sprengt fjell.
  • Investeringskostnad (2016-kroner) Ca. 2,6 milliard kroner
  • Byggetid: Ca. 3-3,5 år

TIDSPLAN:

  • Vår 2017: Forprosjekt, reguleringsplan, Konsekvensutredning leveres Samferdselsdepartementet
  • Høst 2017-Vår 2018: KS2-rapport (kvalitetssikring av 3. part gjennomføres)
  • Vår 2018 (tidligst): Regjeringen legger fram forslag til bevilgning for Stortinget
  • Byggestart: 2019
  • Ferdig: 2022/2023

Det blir gratis å seile gjennom Stad skipstunnel. Kystverket regner med at det vil seile mellom 6600 og 6900 skip gjennom tunnelen hvert år. Det tilsvarer cirka 80 prosent av alle skipene som passer utenfor kysten hvert år.

Skipstunnel gir ikke bare sikrere og mer regelmessig trafikk, men også tidsbesparelser og dermed lavere drivstofforbruk og utslipp.

Den positive nytteverdien er anslått til 7,4 millioner kroner. Tunnelen vil gi reduserte klimautslipp på 4700 tonn CO2-ekvivalenter. Årlig sparte samfunnsøkonomiske kostnader er beregnet til 1,4 millioner kroner.  

Tilhengere av skipstunnelen har beregnet at skip som må ligge og vente på bedre vær for å seile rundt Stad, har med seg en godsmengde tilsvarende 600 vogntoglass. Det er skip som kan benytte tunnelen og dermed unngå forsinkelser.

Rederiet Rostein, som seiler med brønnbåter forbi Stad, regner med at cirka 20 prosent av turene blir forsinket på grunn av værforholdene.

Masse

Skipstunnelen er dimensjonert for de største hurtigruteskipene. 84 prosent av alle skip langs kysten kan gå gjennom.
Skipstunnelen er dimensjonert for de største hurtigruteskipene. 84 prosent av alle skip langs kysten kan gå gjennom. Foto: Kjersti Magnussen-TU/Kystverket

Når den 1,7 kilometer lange tunnelen med 36 meters høyde og 36 meters bredde skal sprenges ut, blir det store mengder masse. Tverrsnittet blir på cirka 1660 kvadratmeter.

I konsekvensutredningen er det skissert hvordan massene skal brukes, midlertidig deponi og dumping av overskuddsmasser på dypvann.

En god del sprengmasse går med til tunnelportaler, utfylling for å lage sikre innseilingsløp og kai for venting. Det er lagt opp til mest mulig lokal bruk av masser for å redusere transporten.

Total byggetid er anslått til tre-fire år.

Tunnelen dimensjoneres for skip på inntil 16.000 bruttotonn og er stor nok til at Hurtigrutens skip kan passere. Med seks knops fart vil det ta rundt 10 minutter å seile igjennom. Døgnkapasiteten kan ligge på 70-120 skip og vil bli regulert. Nyttetrafikk vil ha fortrinnsrett, men det blir også mulig for mindre fartøy å seile igjennom.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)