Myklebusthaug Offshores Dina Star har fått ned drivstofforbruket med likestrømsbasert diesel-elektrisk anlegg om bord (Onboard DC Grid).
Myklebusthaug Offshores Dina Star har fått ned drivstofforbruket med likestrømsbasert diesel-elektrisk anlegg om bord (Onboard DC Grid). (Bilde: ABB)

33 tiltak for å gjøre norske skip grønnere

DNV GL har kartlagt energieffektivisering i skip for Enova.

I en 147 siders rapport viser DNV GL til 33 tiltak som kan redusere energi- og drivstofforbruk i skip som normalt trafikkerer norske farvann.

Enova skal bruke rapporten som bakgrunn for å vurdere søknader om støtte.

Størst potensial ligger i tiltak som batterihybridisering og energigjenvinning.

Batteri

Rapporten tar ikke for seg ulike typer drivstoff, og omfatter ikke ferger, cruise og hurtigbåter. 

Det er altså tiltak som batterihybridisering og energigjenvinning fra eksos i fiskeflåten og offshorefartøy som har størst virkning. For fiskefartøy har akselgenerator et stort potensial.

De billigste tiltakene har minst energieffektiviseringspotensial, men dekker på sin side så å si alle skip i flåten. Den samlede gevinsten er dermed stor.

Av tiltakene som listes opp, er det ikke alle som er egnet til etterinstallasjon, men må implementeres  i nybygg.

Batterihybrid trekkes fram som spesielt gunstig for svært mange skipstyper, og kan etterinstalleres. I tillegg er driftsoptimalisering og mindre investeringer godt egnet for fartøy i drift.

Tiltakene er gruppert ut fra følgende kategorier:

  • Maskiner
  • Effektive skrog-, propell og rorløsninger
  • Konsumenter – strømbrukere om bord
  • Utnyttelse av vind- og solenergi
  • Tekniske løsninger for optimalisering av operasjoner

Aldrende flåte

Snittalderen på norsk flåte er om lag 30 år, som er normal levetid for et skip. Med andre ord er det stort behov for fornyelse av flåten.

Av de 33 vurderte teknologier, er det noen som peker seg ut  som spesielt effektive og godt egnet. De er heller ikke i utstrakt bruk ennå.

Utviklingsdirektør Leistad i Enova håper rederier som bestiller nye skip orienterer seg om mulighetene.

– Flere av de mest relevante teknologiene egner seg ikke til å montere i ettertid, så når gamle skip først skal erstattes, bør rederne gripe muligheten til å bygge de nye skipene med framtidsrettet energi- og klimateknologi. Det vil kutte store utslipp langs norskekysten, sier Leistad i en melding fra Enova.

DC-grid

Fra rapporten trekker han spesielt fram bruk av batterier og likestrømsnett (DC Grid) om bord. 

Batterier kan ettermonteres og erstatte en generator. Avhengig av driftprofil og skipstype kan batterier brukes til å ta effekttopper, erstatte en generator eller bidra til at generatorer kan brukes optimalt.

Likestrømsnett må eventuelt bygges inn i nye skip med dieselelektrisk framdrift. Det er spesielt godt egnet for fiske- og offshoreskip. Et fåtall offshoreskip har DC-grid allerede.

DNV GL trekker også fram akselgenerator og varmegjenvinning for el-produksjon som tiltak med stort energieffektiviseringspotensial.

Også disse teknologiene er først og fremst aktuelle for nybygg, og begge går ut på å danne elektrisk energi om bord. Ved varmegjenvinning gjenvinner man varmeenergien fra eksosen, mens akselgeneratorer kan omdanne mekanisk energi fra hovedmotorens motoraksling til elektrisk energi.

Innspill til vurderinger

Enova vil bruke rapporten for å fininnstille virkemidlene. Enova gir investeringsstøtte til skip og infrastruktur og utvikling av ny energi- og klimateknologi, og Leistad mener det norske virkemiddelapparatet blir en viktig støttespiller for næringens ferd mot lavutslippssamfunnet.

– Norge trenger en maritim næring som tør og vil gå i front for en utslippsfri skipsfart. Vellykkede demonstrasjonsprosjekter og introduksjon av nye teknologier er viktige steg som må til for at resten av markedet skal komme etter, sier Leistad, og legger til:

– Det er opp til bedriftene å gjennomføre de nødvendige investeringene som skal bidra til livskraftig forandring, men vi og resten av virkemiddelapparatet skal spille på lag med dem og bidra til at det skjer. 

Fullstendig liste over alle tiltakene finnes i rapporten

33 tiltak i 5 kategorier

MASKINERI

  • Optimalisering av hjelpesystemer
  • Elektronisk auto-tuning
  • De-rating av hovedmaskineri
  • Monitorering og testing av motorytelse
  • Eksoskjeler på hjelpemotorer
  • Batterihybridisering
  • Likestrømsnett og variabelt turtall
  • Forbedret motorlast på hjelpemotorer
  • Akselgenerator med PTO/PTI
  • Landstrøm
  • Optimalisering av dampsystem
  • Varmegjenvinning for elektrisitetsproduksjon

SKROG-PROPELL-ROR

  • Luftboblesmøring
  • Skrogvask
  • Motstandsreduserende bunnstoff
  • Skrogformoptimalisering
  • Ombygging av eksisterende skrog
  • Propulsjonsforbedrende tiltak (PIDs)
  • Propellpolering
  • Bytte eller ombygging av propell

ENERGIKONSUMENTER

  • Optimalisering av lasthåndteringssystemer

  • Energieffektiv belysning

  • Frekvensstyrte el-motorer

SOL - VIND

  • Seil
  • Kite
  • Solcellepanel

OPTIMALISERT DRIFT

  • Tekniske løsninger for optimalisering av operasjonen      
  • Automatisk fortøyningssystem
  • Bruk av autopilot
  • Effektive DP-operasjoner
  • Fartsreduksjon og bruk av økonomifart
  • Kombinatoroptimalisering
  • Trim- og dypgangsoptimering
  • Værruting

Nyhet! 50% mer innhold i TU Ekstra til lavere pris!

Få 700,- i rabatt

Bestill innen 1. september

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)