Slik fungerer Tomras sentralsorteringsanlegg. Usortert materiale føres på bånd under nær infrarødt lys. Lyset undersøker materialtype- og kvalitet, som bestemmer hvilket kammer materialet sorteres inn i.
Slik fungerer Tomras sentralsorteringsanlegg. Usortert materiale føres på bånd under nær infrarødt lys. Lyset undersøker materialtype- og kvalitet, som bestemmer hvilket kammer materialet sorteres inn i. (Bilde: Tomra)

Materialgjenvinning

Vil innføre tvunget resirkulering av plast og mat. Teknologien til norske Tomra kan gjøre arbeidet enklere

Nytt avfallsforslag fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet (Mdir) foreslår å lovfeste sortering og materialgjenvinning av mat- og plastavfall.

Det innebærer å tvinge kommuner og næringslivsaktører til å resirkulere avfallet fremfor å brenne det.

Forslaget kommer for å møte tøffe EU-krav.

Det betyr at en større andel av det du kaster i søppelet må sorteres og gjenvinnes. 

Teknologien til norske Tomra kan likevel gjøre arbeidet lettere. 

Må øke gjenvinningen

Norge materialgjenvinner i dag omtrent 38 prosent av husholdningsavfallet.

EU krever imidlertid 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall og liknende avfall fra næringslivet innen 2020. Kravet foreslås økt til 60 prosent i 2025 og 65 prosent i 2030.

Klima- og miljødepartementet (KLD) har bedt Mdir vurdere virkemidler for å øke utsorteringsgraden av biologisk avfall og plastavfall. En forskrift er det mest effektive virkemiddelet for å møte EU-kravet, skriver Mdir i svarbrevet.

Tiltaksplan for plastavfall

  • Tiltak 1: Øke utsortering av plastavfall gjennom planlagt økt kapasitet ved de i alt fire sentralsorteringsanleggene som er bygd eller er under utbygging/prosjektering. Tiltaket gjelder særlig husholdningsavfall, men også avfall fra næringsliv som genererer liknende avfall.
  • Tiltak 2: Innføre og optimalisere kildesorteringav plastavfall fra husholdninger.
  • Tiltak 3: Kildesortere og/eller sentralsortere plastavfall fra virksomheter som genererer husholdningsliknende avfall.
  • Tiltak 4: Øke sentralsortering av restavfall fra husholdninger og virksomheter som genererer husholdningsliknende avfall til å omfatte alt restavfall som genereres innen 2030. Omfang av tiltaket avhenger av nivået på EU-målene for 2025 og 2030 når de vedtas. Eksport av avfall til utlandet for sentralsortering og etterfølgende behandling kan også være aktuelt. 
  • Tiltak 5: Opprettholde og styrke dagens ordning for landbruksplast som ellers kan falle bort
  • Kilde: Miljødirektoratet

I dag kan kommuner og næringsaktører selv bestemme hvordan avfallet skal behandles.

I og med at det er billigere å forbrenne avfallet enn å gjenvinne den, går mesteparten av avfallet til energigjenvinning.

– For kommuner og næringsaktører er det billigere å brenne avfallet. Men det er flere miljøfordeler ved å materialgjenvinne, sier Hartnik i Miljødirektoratet.

– Man unngår fossile CO2-utslipp man får ved å brenne plast. Man kan erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff laget av matavfall. I tillegg kan man erstatte mineralgjødsel og torv med biogjødsel og kompost, utdyper Hartnik.

Direktoratet regner med at kravene vil medføre en reduksjon på 183.000 CO2-ekvivalenter nasjonalt i 2030, tilsvarende utslippet fra 150.000 personbiler.

I og med at nye plastprodukter gjerne blir produsert i utlandet, regner direktoratet med at gevinsten vil bli enda større globalt: Rundt 340.000 CO2-ekvivalenter vil kravet medføre internasjonalt.

Sentralsortering sentralt

Tiltaksplan for matavfall/våtorganisk avfall
  • Tiltak 1: Innføre kildesortering for våtorganisk avfall i kommuner uten en slik løsning.
  • Tiltak 2: Innføre kildesortering for våtorganisk avfall i næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall, og som ikke har slik kildesortering i dag.
  • Tiltak 3: Forbedre eksisterende kildesorteringsløsninger for våtorganisk avfall i kommuner med en slik løsning.
  • Tiltak 4: Forbedre eksisterende kildesorteringsløsninger for våtorganisk avfallhos næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall.
  • Tiltak 5: Bygge opp kapasitet til forbehandling/behandling av 150 000 tonn våtorganisk avfall fram mot 2030
  • Kilde: Miljødirektoratet

Én teknologi er spesielt viktig for å møte de tøffe sorteringsmålene for plastavfall, ifølge Mdir: sentralsortering.

– Denne teknologien muliggjør sorteringen som er nødvendig for å oppnå de foreslåtte målene i 2030, sier Thomas Hartnik, leder for seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet, til Teknisk Ukeblad.

Sentralsortering innebærer at avfallet sorteres på sorteringsanlegget.

– Selv om vi er flinke til å kildesortere papir, glass og matavfall, inneholder restavfallet fortsatt plastavfall, metaller, papir og tekstiler, sier Hartnik.

I flere av dagens sorteringsanlegg brukes allerede optisk sorteringsteknologi til å sortere avfallsposer med ulike farger fra hverandre. Posene inneholder for eksempel matavfall, plastavfall eller restavfall.

– Framover vil det i større grad brukes sorteringsteknologi til å sortere restavfallet i ulike avfallstyper som er egnet for materialgjenvinning, uten at alle avfallstyper må kildesorteres, sier Hartnik.

Fordelen er at man kan transportere ulike avfallsfraksjoner i samme bil, i stedet for å ha ulike kjøretøy for ulike avfallstyper.

Dette gjør sentralsortering mer kostnadseffektiv og gjør at vi sorterer mer materialgjenvinnbart avfall ut av restavfallet, sier Hartnik i Miljødirektoratet.

Norsk teknologi

Derfor trenger du ikke være bekymret for at du i fremtiden må ha mange ulike avfallsbeholdere under kjøkkenbenken din.

– Det er fortsatt viktig at du kildesorterer matavfallet i egen pose og også papir og glass, men resten, for eksempel plast, metall og aluminium, kan gå i samme restavfallspose, sier Hartnik.

Norske Tomra, mest kjent for panteautomater, er verdensledende innen sentralsortering. Tom Eng, leder av Tomras sorteringssatsing, anslår at de har en global markedsandel på mellom 50 og 60 prosent.

Blant annet har Tomra levert sorteringsteknologi til det som ifølge Hydros konsernsjef er «verdens beste sorteringsanlegg for aluminium» i Tyskland.

– Det er fullt mulig å oppnå EUs krav om sorteringsgrad med vår sentralsorteringsteknologi, sier Eng.

Avfallet sendes samlet til store sorteringsanlegg. Her gjennomlyses avfallet ved hjelp av nær infrarødt lys, som leser type materiale og materialkvalitet. Dette skjer ved at ulike materialer reflekterer radiostrålene med ulikbølgelengde. Materialet sorteres så i ulike beholdere for videre behandling. Teknologien ble først utviklet av Sintef.

Sorterer 47 prosent

Romerike avfallsforedling (ROAF) er eneste ettersorteringsanlegg i Norge med avansert, fullautomatisk sentralsortering for avfall. Anlegget, som har maskiner levert av Tomra, sorterer fem ulike typer plast.

Ytterligere tre ettersorteringsanlegg er under planlegging, i henholdsvis Trondheim, Stavanger og Østfold.

Øivind Brevik, administrerende direktør ved Romerike avfallsforedling (ROAF), forteller at ROAF totalt sett har en sorteringsgrad på 47 prosent. Ettersorteringsanlegget står for omtrent 16 prosentpoeng av det.

Innbyggerne på Romerike sorterer matavfallet i egen grønn pose. Alle husstandene har egen beholder for papir/papp og beholder/returpunkt for glass og metallemballasje. Resten av avfallet tar sorteringsanlegget seg av. Det er imidlertid ikke alt som sorteres like lett.

– Laminerte, poseliknende produkter, som for eksempel potetgullposer, kaffeposer og suppeposer, er vanskelig å gjenvinne, sier Brevik.

Eng forteller at det vanskeligste for sentralsorteringsanleggene er å få en papirfraksjon ren dersom den er blandet med mye organisk avfall.

– Papiret suger til seg fuktighet. Men det utvikles måter å gjøre dette på også, sier Eng.

Dyrere avfallshåndtering

Brevik støtter Miljødirektoratets lovforslag.

– Det er den eneste veien å gå. Det må stilles krav fra sentrale myndigheter. Veldig mange i bransjen kikker litt for mye på kostander, sier Brevik.

For forslaget vil gjøre avfallshåndteringen dyrere.

Kostnadene for matavfallshåndteringen vil øke med 90 millioner i 2020 og 300 millioner i 2030, ifølge Mdir. For plastavfall vil kostnadene øke med 63 millioner i 2020 og 100 millioner i 2030.

Kostnadene for håndtering av plastavfall hadde imidlertid blitt enda høyere dersom man ikke tar i bruk sentralsortering av avfallet, ifølge Mdir.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier at det er behov for å øke materialgjenvinningen.

– Vi vil vurdere forslagene fra Miljødirektoratet i den videre utviklingen av avfallspolitikken, blant annet i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi som kommer før sommeren, sier Helgesen til Teknisk Ukeblad.

Her er en video fra Tomra som viser sentralsorteringsprinsippet:

 

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)