På E6 mellom Gardermoen og Biri skiller midtdelere og rekkverk seg fra det som er normalt.
Allerede kort tid etter at det ble oppført fikk både rekkverk og midtdelere en tydelig rustfarge, helt motsatt av de blanke glatte overflatene en er vant til å se.
I høringsutkastet til ny håndbok foreslår Statens vegvesen nå å forby bruk av rusttregt stål, som er materialet rekkverkene består av, i permanente bærende konstruksjoner.
Kortere levetid en antatt
Begrunnelsen fra Vegvesenet for bruken av rusttregt stål var et ønske om å dempe uttrykket av veiutstyr og fremheve landskapet langs veien. De mente også at materialet var robust når det gjelder drift og vedlikehold.
– Produsentene av materialet hadde en klar oppfatning av hvor lite det rustet etter en gitt periode og hvor lenge det holdt. Det viser seg at korrosjonen fortsetter lenger og med større hastighet enn vi ble forespeilet. Levetiden til elementer bestående av rusttregt stål er dermed kortere enn vi antok, sier Olav Grindland, sjefingeniør i bruseksjonen hos Statens vegvesen.
Den korte levetiden fører til mer vedlikehold enn forutsatt da materialet ble valgt.
– Vi er ute etter så vedlikeholdsvennlige løsninger som mulig. Vi har gode erfaringer med maling av konstruksjonene våre. Og velger derfor å holde oss til de systemene som holder det de lover, sier han.
Les også: Vegvesenet vil forby tverrspente dekker i trebruer
Bedre med overflatebehandling
Det største problemet med bruken av rusttregt stål har vist seg å være skjøtene i konstruksjonene.
– I sikkerhetsutstyr som rekkverk blir det mange skjøter. I skjøtene samler vannet seg opp, blir liggende og fører til rust. Med all saltingen langs norske veier fører dette til at saltholdig vann blir liggende, som igjen fører til økt korrodering av rekkverket, sier Grindland.
Han legger til at dette ikke er et problem på konstruksjoner som er overflatebehandlet med sink.
– Selv om overflatebehandlingen koster mere penger, vil driftskostnadene i løpet av konstruksjonens levetid bli høyere dersom vi bruker materialer som krever økt vedlikehold. Jeg har vanskelig for å tro at rusttregt stål noen gang vil slå igjennom, sier Grindland.
Han understreker at det likevel ikke er helt utelukket at det vil komme flere konstruksjoner av rusttregt stål langs norske veier.
– Det er mulig å søke fravik fra forbudet, men hovedregelen er at vi ikke ønsker å bruke materialet, sier han.
Les også: Kine skal finne det optimale veisaltet for norske vinterveier
Støtter forbudet
Roy Johnsen, professor på instituttet for materialer og produktutvikling ved NTNU støtter Vegvesenets avgjørelse om å stoppe bruken av rusttregt stål langs veiene.
– I utgangspunktet tenkte jeg at det var en fin løsning, både billig og vedlikeholdsfri. Men etterhvert som den har blitt tatt mer i bruk ser jeg flere problemer med materialet, sier han.
Johansen sier bruken av veisalt gjør at materialet egner seg svært dårlig langs norske veier.
– Veisalt fører til at materialet korroderer raskere enn forutsatt. Sikkerhetsutstyr som midtdelere og rekkverk vil dermed få nedsatt levetid, sier han.
Johnsen er derimot positiv til bruken av rusttregt stål på bygninger.
– Jeg synes det er veldig fascinerende å se materialet brukt på stolpene langs veien, men ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv er det ikke så lurt. På fasader av bygninger, der det ikke er snakk om sikkerhet på den samme måten, synes jeg det er et like godt alternativ til overflatebehandling som noe annet, sier han.
Les også:
1650 vegvesen-ansatte må nå ha etterutdanning
