Ved å hente inn kunnskap fra USA og Canada håper forskere ved NTNU på å bedre driften av norske vinterveier. (Bilde: Colourbox)

VEISALTING

Kine skal finne det optimale veisaltet for norske vinterveier

Frostlaboratorium på NTNU

  • I desember 2012 ble det opprettet et eget vinterdriftssenter på NTNU i Trondheim.
  • Her forskes det blant annet salting av veger.
  • Senteret har et eget frostlaboratorium, med snømaskin og testutstyr.
  • Målet med forskningen er blant annet å øke forståelsen av hvordan saltet virker på snødekte og isdekte veger.

– Vi har gode retningslinjer på hvordan vi skal drifte veier fra null grader og ned til rundt ti minus her i landet, men når det blir kaldere enn det og saltet begynner å miste effekten er kompetansen lav, sier Sintef-forsker Kine Nilssen.

1. september satte hun i gang med doktorgraden «drifting av vinterveier i kaldt klima» på NTNU. Målet med doktorgraden er å optimalisere saltbruken på høytrafikkerte norske vinterveier.

Smartere drifting

Til tross for at kaldt klima ikke er noe nytt i Norge, blir det stadig flere høytrafikkerte veier som krever god vinterdrift.

– De kommende årene skal jeg se på hvordan vi kan drifte de høytrafikkerte veiene smartere, og prøve å finne retningslinjer for å drifte disse veiene når det er kaldere enn minus ti grader, forklarer Nilssen.

Hun skal bruke tid i NTNUs frostlaboratorium for å selv se på effekten av ulike saltløsinger, og hente inn erfaringer fra utlandet.

– Norge er ikke det eneste landet med mange minusgrader. Jeg kommer til å bruke tid på å hente inn erfaringer fra andre land med høyere trafikktall enn det vi har, sier hun.

Les også: Rotfruktsaft skal forhindre is på veiene

Kunnskap fra USAKine Nilssen skal bruke de neste årene på å forske på drift av travle vinterveier. NTNU

Kunnskap fra USA

De mest aktuelle landene å hente kunnskap fra, er ifølge Nilssen Canada og USA.

– Mens vi i Norge kun bruker natriumklorid til salting av vei, brukes det en rekke ulike klorider og blandinger i USA. Et stort problem med natriumklorid er at det er veldig korrosivt, og fører til mye rust på den norske bilparken. Andre kjemikaler er ikke like korrosive, så om det finnes gode alternativer andre steder bør vi høste erfaringen som finnes så vi kan ta den i bruk her, forklarer hun.

Alex Klein-Paste, som leder vinterdriftssenteret på NTNU, tror det er mye god kunnskap å hente fra andre land.

– USA er langt foran Norge i bruken av tilsetningsstoffer for veisalt. Men selv i USA vet man ikke helt hvordan de virker. De har mer driftserfaringer, men den kan ikke direkte overføres til norske forhold uten å forstå hvordan tilsetningsstoffene virker. Gjennom denne doktorgraden håper vi å finne ut av hvordan tilsetningsstoffer i veisalt øker ytelse av saltet på lave temperaturer, sier han.

Les også: Flyplassteknologi kan redusere veisaltingen med 80 prosent

Mangler kompetanse

Kleine-Paste sier Nilssen har rett i at kunnskapen om drift av vei i kaldere temperaturer enn minus ti er lav.

– Minusgrader har vi hatt i lang tid her i Norge, men vi får stadig mer trafikkerte veier. Kravene til drift av høyt trafikkerte veier er såpass høye at vi uten tvil trenger mer kompetanse på området, sier han.

Også Øystein Larsen, som jobber med forskning og utvikling hos Statens vegvesen, sier det er behov for kompetanse innen vinterdrift av travle veier.

– På veier hvor vi bruker salt for å holde veien bar har vi problemer når det blir lave temperaturer. Det er viktig for oss å få mer grunnleggende kunnskap om hvordan salt virker, slik at vi kan drifte veiene enda bedre, sier han.

Larsen sier Vegvesenet er åpne for å teste ut andre kjemikaler og blandinger dersom Nilssen får gode resultater i laboratoriet.

Les også:

Her er den nye bompengebrikken

Vegvesenet håper GPS-styrt salting skal halvere saltbruken

Varmluft holder den svenske premiebrua snøfri