Thomas Hansen, Kenneth Truelsen og Anders Bøgholm i danske Geo gjennomfører grunnundersøkelsene i forbindelse med den nye jernbanetunnelen. (Bilde: Mari Gisvold)

Grunnundersøkelser for Sandbukta-Moss-Såstad

Ved å ta opp mer løsmasse fra grunnen, skal de få bedre svar på hvor vanskelig det blir å bygge den nye tunnelen

Metoden er aldri før testet i Norge.

Moss: Solen står høyt på himmelen over den gamle Statoil-stasjonen i Moss sentrum. Den er en av få stasjoner som ikke har skiftet navn og logo til Circle K, selskapets nye brand. Om få år kommer den nemlig ikke til å eksistere lenger. 

Da skal den splitter nye jernbanetunnelen under Moss gå akkurat her. På skrå under den gamle bensinstasjonen. 

Deler av stasjonen vitner allerede om hva som er i ferd med å skje. Innenfor et midlertidig gjerde overdøver en intens during de vanlige lydene ved bensinstasjonen. 

Her har det danske selskapet Geo satt opp en 11 meter høy borerigg, og akkurat idet solen står som høyest denne fredagen får den nyeste grunnundersøkelsen, fra 25 meter under bakken, se lyset for første gang. 

Metoden danskene bruker er aldri før brukt her i Norge. 

Sandbukta-Moss-Såstad:

  • Dobbeltsporet jernbane i cirka 10 km ny trasé.
  • 2,7 kilometer dobbeltsporet tunnel fra Sandbukta.
  • Ny Moss stasjon. 800 meter stasjon i dagen.
  • 2,3 kilometer dobbeltsporet tunnel mot Carlberg.
  • Cirka 4000 meter dobbeltspor i dagen frem til påkobling dobbeltspor ved Såstad.

Håper på fast fjell

Byggleder Bjørn Mindrebøe fra Bane Nor (tidligere Jernbaneverket) og geoingeniør Anniken Hagen i Rambøll Sweco holder pusten mens det røde plastrøret med masser løftes over til andre side av byggeplassen og skjæres opp. 

Resultatene som hentes opp vil nemlig avsløre hvor vanskelig det vil være å bygge den nye tunnelen under bakken. 

Om massene som hentes opp viser seg å være sammenhengende fjell, vil arbeidet være av en helt annen karakter enn om det kun kommer opp småstein og løsmasser. 

– Jo mer løsmasser vi har inn i tunnelen og jo mer løsmasse vi får opp her, jo dyrere blir hele prosjektet, forteller Hagen.  

Jo mer småstein og løsmasser som hentes opp jo vanskeligere forventes arbeidet med tunnelen å bli.
Jo mer småstein og løsmasser som hentes opp jo vanskeligere forventes arbeidet med tunnelen å bli. Foto: Mari Gisvold

Helt ny metode

Prøvene som allerede er hentet opp denne fredagsmorgenen er ikke så faste som ingeniørene hadde ønsket. Men i den helt ferske prøven ser ting endelig litt bedre ut. 

– Målet er å få en kontinuerlig sylinder av fast fjell, sier Hagen. 

Han viser hvordan den nyeste prøven består av mer sammenhengende fjell, og mindre småstein enn den tidligere prøven. 

I motsetning til vanlige boringer som i all hovedsak kun får opp hardt berg, er målet at denne metoden skal få opp alt av løsmasser i tillegg, og få gitt et langt mer realistisk bilde av hva som befinner seg i grunnen og plasseringen av det. 

Anniken Hagen i Rambøll Sweco står klar til å undersøke massene som hentes opp fra bakken.
Anniken Hagen i Rambøll Sweco står klar til å undersøke massene som hentes opp fra bakken. Foto: Mari Gisvold

En av de største forskjellene fra vanlig kjerneboring her i landet er størrelsen på borekrona, som er på hele 150 mm i diameter og dermed gir en kjernediameter på rundt 100 mm på massene som hentes ut, i stedet for opp til 60 mm som er vanlig i Norge. 

– Den store diameteren eliminerer i større grad problem med kjernetap og gir mer komplette prøver. Det setter en ny standard for grunnboringer her i landet, sier Hagen. 

Mange utfordringer 

Den nye tunnelen har i utgangspunktet alle odds mot seg. 

Den skal bygges i et urbant område med mye infrastruktur i bakken, i et område med svært krevende grunnforhold og kan ikke gå lenger ned enn 25 meter for å ikke bli for bratt.

I tillegg til dette ligger altså den gamle bensinstasjonen her, med bensinpumper, tanker, ledninger og rør gravd ned i bakken. Men den er langt fra prosjektgruppens største bekymring. 

– Vi forventer at det ved sprengning av tunnelen vil komme løsmasser inn i tunnelprofilet og vi kommer til å måtte håndtere deler av tunnelen som løsmassetunnel, forteller Mindrebøe. 

Annken Hagen, Ivar Berge og Bjørn Mindrebø undersøker de helt ferske grunnprøvene.
Annken Hagen, Ivar Berge og Bjørn Mindrebø undersøker de helt ferske grunnprøvene. Foto: Mari Gisvold

I så fall vil entreprenøren som ender opp med avtalen måtte velge mellom å fryse løsmassene, eller stabilisere dem med kalk og lage en såkalt rørparaply. 

– Vi regner med det vil være aktuelt å kalkstabilisere og lage en paraply på samme måte som det ble gjort i Holmestrandtunnelen for å komme gjennom løsmasseområdene på en sikker måte, sier Mindrebøe. 

Spent på resultatene 

En rørparaply består av perforerte stålrør som bores inn i en vifteform i massene. 

Hullene bores rundt 15 meter inn i fjellet og pumpes fulle av en sementbasert masse med et trykk på 10 til 15 bar. 

Det sprenges så sakte innover mens man fjerner massene. For så å montere opp stålbuer i taket. Mellom buene monteres det opp armeringsnett og sprøytebetong. 

– Men om og hvor det eventuelt blir behov for rørparaply og stabilisering kan vi ikke si noe om før alle grunnprøvene er hentet opp og analysert på laboratoriet, sier bygglederen. 

Bedre grunnlag 

Thomas Hansen, Kenneth Truelsenog Anders Bøgholm venter på å kunne hente opp de nyeste prøvene.
Thomas Hansen, Kenneth Truelsenog Anders Bøgholm venter på å kunne hente opp de nyeste prøvene. Foto: Mari Gisvold

I Holmestrandtunnelen var man ikke klar over at det ville bli behov for en rørparaply da prosjektet ble lagt ut på anbud. 

– Det er denne type overraskelser vi håper på å unngå ved å foreta så grundige grunnundersøkelser som de som gjennomføres av Geo denne måneden, sier Mindrebøe. 

Undersøkelsene vil i første omgang gi grunnlag for et kostnadsanslag for tunnelen.

– Resultatene fra undersøkelsene er helt avgjørende for hva tunnelen kommer til å ende opp med å koste, sier han. 

I tillegg vil det legges ved konkurranseutlysningen sånn at de som ønsker å utføre arbeidet vet mer nøyaktig hva de går til når de legger inn anbud. 

–  Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at det er stor interesse for et prosjekt av denne størrelsen. Grundige undersøkelser som de som gjøres nå gir en trygghet for entreprenør, og vi forventer at alle de store norske, samt en god del utenlandske entreprenører kommer til å regne på prosjektet og delta i en anbudskonkurranse, sier Jarle Rasmussen, prosjektsjef for prosjektet i Moss i Bane Nor.

Jo lenger tid, desto bedre

Den nyeste grunnprøven er hentet opp fra rundt 25 meter under bakken.
Den nyeste grunnprøven er hentet opp fra rundt 25 meter under bakken. Foto: Mari Gisvold

Enda en gang denne fredagen senkes borekrona ned i det nå 25 meter dype hullet.

Hvor lang tid det tar før neste prøve er oppe kommer helt an på grunnen den møter. 

– Vi står jo egentlig her og håper det skal ta så lang tid som mulig, sier Hagen, mens hun trekker jakka enda bedre rundt seg i det kalde vårværet. 

Og utdyper:

– Når boringen tar lang tid betyr det at krona har møtt på hardt fjell, og det er jo det vi vil ha så mye som mulig av. 

Allerede i år starter de forberedende arbeidene med den nye togstrekningen. Byggestart er planlagt i 2019 og i 2024 planlegges de nye sporene å bli tatt i rbuk.
Allerede i år starter de forberedende arbeidene med den nye togstrekningen. Byggestart er planlagt i 2019 og i 2024 planlegges de nye sporene å bli tatt i rbuk. Foto: Rambøll Sweco

Haugen har stor tro på at metoden vil kunne egne seg til alle type prosjekter her i landet i tiden fremover. 

– Vi har prøvd å ta opp prøver av både løsmasser og morene tidligere, men aldri klart å få opp morenemateriale. Det håper vi er vellykket med denne metoden. I så fall er det helt klart en egnet metode i områder som dette med krevende grunnforhold, sier hun. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)