Austin Russel, administrerende direktør høs Luminar Technologies sitter i en bil utstyrt med Luminars lidarsensorer.
Austin Russel, administrerende direktør høs Luminar Technologies sitter i en bil utstyrt med Luminars lidarsensorer. (Bilde: Ben Margot)

Lidar

Ung lidar-trollmann lover 40 ganger kraftigere sensorer

22-årig amerikaner hevder at han skal lage en lidar med en kvalitet himmelhøyt over konkurrentenes.

  • Samferdsel

Skriverblekket på førerkortet til amerikanske Austin Russel var knapt nok tørt da han meldte seg på i kappløpet om å bygge framtidens lidar-system.

Men kommer han først over målstreken, får han slett ikke bruk for førerkort – eller å måtte konsentrere seg bak rattet.

Letter på sløret

22-årige Russel er medstifter av og administrerende direktør for Luminar Technologies, som hittil bevisst har holdt seg under radaren i Silicon Valley, nektet å snakke med pressen, og generelt vært omgitt av hemmelighetskremmeri. Men i løpet av de siste seks ukene har bedriften begynt å gi intervjuer og demonstrere lidar-systemet sitt.

Luminar Technologies hevder at de, på bakgrunn av egen patentert maskinvare og programvare, vil selge lidarer med en oppløsning som er 50 ganger bedre og med et synsfelt som er 10 ganger større enn de lidar-systemene som finnes på markedet i dag.

Lidarer (Light Detection and Ranging) er sensorer som bruker lys for å måle avstander til objekter rundt seg. Summen av disse målingene danner et høyoppløselig 3D-bilde av omgivelsene.

Nesten alle selskaper som er involvert i kappløpet om å kommersialisere selvkjørende biler, anser lidarer for essensielle (Tesla og AutoX er unntakene, og sverger til radarer og kameraer). Waymo (som er Googles spinoff), Uber, Velodyne Lidar, Osram Opto og Quanergy er blant de nåværende store og kommende produsentene av lidarer.

Dropper silisium

Lidar

En lidar fungerer ved å sende ut laserlys og registrere tiden på refleksjonene. Jo kortere tid det tar før refleksjonene fanges opp av sensoren, desto nærmere er objektet. Doppler-forskyvning på de returnerte lydbølgene kan også brukes for å finne ut om objektet er i bevegelse, og i hvilken retning det beveger seg.

Samtidig med at flere bilprodusenter hevder å være godt i gang med selvkjørende modeller og har behov for å teste de førerløse bilene, har etterspørselen etter lidarer steget.

De har rett og slett blitt mangelvare, og for eksempel University of Waterloo har meldt om forsinkelser når de har måttet erstatte nedslitte lidarer og har vært tvunget til å vente halvannet år på at nye lidarer ble ferdigproduserte.

Derfor melder flere nye produsenter seg på banen; ikke minst på bakgrunn av meldinger om at det er mulig å barbere kraftig ned på dagens priser for en lidar – som er 300.000 – 400.000 kroner – slik at prisen ender på under 1000 kroner.

Dette gjør at Luminar Technologies opplysninger vekker oppsikt. Selskapene har generelt ikke kommentert potensielle priser, men snakker heller om kvaliteten på lidarene sine og en annerledes oppbygning.

Dyrere, men bedre?

Lidar ikke nok

Bruk av bare lidarer er ikke tilstrekkelig til at en bil kan orientere seg uten en sjåfør bak rattet. En lidar mottar strukturell informasjon, så som den fysiske utformingen av gjenstander og avstanden deres i forhold til bilen, men de kan ikke oppfatte data med strukturmessig betydning, som bestemte trafikale markeringer, fargen på trafikksignaler eller hvilken vei en fotgjenger beveger seg. De oppgavene må kameraer gjøre. Lidarer er også dårligere enn kameraer til å bedømme hvordan og hvor raskt andre gjenstander forflytter seg. Her er radarer bedre. Derfor bruker de fleste bilprodusentene en kombinasjon av lidarer, kameraer og radarer når de selvkjørende bilene deres skal prøve å ferdes trygt i trafikken.

For tiden bruker man mest energi på å krympe lidarer ned til en mikrochip som skal masseproduseres via silisium-fotonikk, der silisium brukes til å overføre og styre lysimpulser.

Slike nye lidarer skal både styre lys og detektere refleksjon ved å manipulere bølgeledere av silisium med varme. Termiske faseskiftere varmer opp bølgelederne som leder lyset. I utgangspunktet er det bare bølgelederne som endrer temperatur, og ikke hele chipen.

Lyset sendes til en antenne, som i praksis er et hakk i bølgelederen. Denne sender deretter lys med et bestemt mønster ut i friluft. Der hvor lyset fra antennene overlapper, blir det dannet en fokusert lysstråle. Dermed trenger man ikke linser.

Lidaren bruker koherent deteksjon, noe som grovt sett innebærer at den bare reagerer på lyset som den selv har sendt ut. Dermed bør den bli langt mindre følsom overfor støy i form av motlys.

Luminar Technologies vil produsere lidarene sine ved å bruke gallium, indium og arsen til fotodioden. Denne halvlederdioden er vanskeligere å produsere enn en tilsvarende halvlederdiode med silisium – og altså også dyrere.

Til gjengjeld kan en slik fotodiode fungere ved bølgelengder på opptil 1500 nanometer, i motsetning til industristandarden, som ligger nede på 950 nanometer, beskriver IEEE Spectrum, som er et av de få mediene som har fått et intervju med Austin Russel.

Vesentlig kraftigere

Med sin annerledes oppbygging av lidarer, hevder Austin Russel at Luminars lidarer blir i stand til å sende ut lys som både er sikrere for det menneskelige øyet og 40 ganger sterkere enn konkurrentenes sensorer. I tillegg skal også oppløsningen være vesentlig bedre, og spesielt over 200 meter.

Austin Russel innrømmer at bedriftens lidarer på grunn av dette ikke er i den billige enden av skalaen – i hvert fall ikke ennå.

Fram til nå har Luminar Technologies produsert hundre lidarer, og ifølge Russel er fire bilselskaper i ferd med å teste de førerløse bilflåtene sine med Luminar-lidarer.

Hypen omkring Luminar omfatter også Austin Russels forhistorie. I løpet av hele skolegangen har han utmerket seg som et teknisk vidunderbarn.

Som 17-årig droppet han ut av Stanford University, da han takket ja til den tysk-amerikanske it-entreprenøren Peter Thiels anti-scholarship på 665.000 kroner for smarte unge hjerner som heller burde forsøke å realisere forretningsidéene sine raskest mulig, i stedet for å kaste bort ungdomstiden på en videregående utdannelse. Peter Thiel er blant annet medstifter av PayPal og stifter av Palantir Technologies, og var den første eksterne investoren i Facebook.

Spesiell firmaoppbygning

Austin Russel har selv lagt inn over 240 millioner kroner i Luminar Technologies, som i dag har 160 medarbeidere.

Teknisk direktør for bedriften er den over dobbelt så gamle Jason Eichenholz, som betegnes som Austin Russels tidligere mentor innen fotonikk. Og selskapets økonomidirektør er ingen ringere enn Austin Russels egen far, som tidligere har hatt en lukrativ karriere som eiendomsmegler.

Blant de senere investorene finner vi Canvas Ventures, GVA Capital og 1571 Fund, støttet av Peter Thiel.

I de siste årene år har Peter Thiel fått stadig flere overskrifter på grunn av sitt ultraliberale ståsted, noe som særlig støttet opp om Donald Trump. Peter Thiel har dels støttet USAs president økonomisk, og dels vært en del av overgangsgruppen til den nåværende regjeringen. Eller, med andre ord:

Peter Thiel har mange ganger vist seg å ha en særegen evne til å se de gode idéene som også blir gjennomført, eller personer som evner å gjennomføre dem.

Masse salgsprat

Men fram til nå har Thiel holdt sig i bakgrunnen når det gjelder Luminar Technologies, og overlatt de skrytende salgsargumentene til de andre investorene.

For eksempel Rebecca Lynn, som er partner hos Canvas VC. Hun har sagt følgende til Tech Crunch:

– Lidarer er i stand til å redde mange flere liv enn noen andre teknologier som blir utviklet i dag – fra kunstig intelligens til gensekvensering.

Austin Russel har forøvrig også deltatt i en konkurranse om å bygge verdens beste versjon av en tricorder. I videoen nedenfor forteller han om sin interesse for fotonikk, og går også innom tankene som ligger bak Luminar Technologies' forsøk på å bygge et lidar-system som blåser konkurrentenes av banen. Se videoen her:

Artikkelen ble opprinnelig publisert på Ing.dk

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)