Siden 2005 har staten bevilget 750 milloner kroner til forskning og utvikling av havvindkraft, gjennom Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge.
Likevel er det ingenting som tyder på at noen kommer til å sette opp en havvindpark utenfor norskekysten.
Nå advarer aktørene bak Siragrunnen vindpark, havvindparken som fikk nei fra Norges vassdrags- og energidirektorat, at pengene kan være brukt forgjeves dersom regjeringen ikke tar grep for å sikre en overordnet, helhetlig havvindpolitikk.
Havvindfabrikk på is
Det var i januar at NVE avslo konsesjonssøknaden til det som kunne blitt Norges første havvindpark - og fabrikk.
Hovedårsaken var at NVE mente prislappen, som kan ende på over seks milliarder kroner, ikke var samfunnsmessig rasjonell.
Siragrunnen vindpark skulle få opp mot 67 turbiner og levere elektrisitet tilsvarende forbruket til 40. 000 husstander i året (790 GWh).
I tillegg planla Amon AS å etablere en fabrikk for produksjon- og montering av vindmøllefundamenter på Lundevågen havneområde i Farsund.
I Siragrunnen havvindpark var planen å demonstrere en innovativ, kostnadsbesparende installasjonsmetode, for å hevde seg i konkurransen i det europeiske havvindmarkedet.
Les også: Her er Norges nye vindkraft-mester
Har klaget
Nå har Siragrunnen AS og ti regionale aktører og myndigheter klaget konsesjonsvedtaket inn for Olje- og energidepartementet.
Årsaken er at aktørene mener NVE ikke har lagt nok vekt på de positive ringvirkningene av havvindprosjektet. Tre berørte kommuner, Vest-Agder Fylkeskommune, Kruse Smith AS og en rekke involverte selskaper har signert klagen (se liste nederst i saken, journ.anm).
Harald Dirdal i Siragrunnen AS vil ikke kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.
I klagen til OED står det imidlertid at klagepartene mener NVE ikke har vektlagt hensynet til innovasjon, teknologi- og industriutvikling tungt nok. De mener havvind-proskjektet er så viktig for regionen at det til syvende og sist bør være en politisk beslutning:
"(...) dette går helt inn i kjernen på spørsmålet om den industrielle retningen Norge skal ta i årene framover", står det i klagen.
Klagerne viser til at det så langt er brukt "en knapp milliard" til å støtte forskning og utvikling av offshore vindkraft, og at dette "til nå ikke har resultert i den ønskede kommersialiseringen av prosjektene".
Les også: Støtteordning fjernet - full stopp for dansk vindkraftutbygging
Mangler hjemmemarked
Klagerne peker videre på at de fleste norske aktørene som konkurrerer i eller prøver å få innpass i det europeiske havvindmarkedet, mener hovedårsaken er at det ikke finnes et norsk hjemmemarked, ingen norske fullskala pilotprosjekter hvor selskapene kan demonstrere ny teknologi, nye metoder og dokumentere at de klarer å redusere de totale investeringskostnadnadene.
"Sannsynligheten for å lykkes med å etablere en eksportindustri, vil være helt avhengig av etableringen av Siragrunnen som fullskala pilot og utviklingsprosjekt" heter det i klagen.
Det finnes forøvrig eksempler på norske aktører som har klart å etablere seg helt eller delvis på i det europeiske havvindmarkedet, selv uten et norsk hjemmemarked.
Fred. Olsen Windcarrier installerer blant annet vindturbiner med spesialfartøy og Owec Tower har solgt 90 såkalte jacketer, stålfundamenter til havvindmøller, til det europeiske havvindmarkedet.
Les også: Hywind kunne satt produksjonsrekord, men servicebåten kom seg ikke ut på to måneder
Totalt 800 millioner
Fra 2005 og til i dag har Forskningsrådet brukt 379 millioner på havvind, inkludert to forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-ene Norcowe og Nowitech), energiprogrammet Energix og en rekke separate forskningsprosjekter.
Enova har gitt tilsagn for totalt 245 milloner kroner, hvorav et tilsagn på 137 millioner som er kansellert i forbindelse med konkursen og salget av Sway Turbine.
Innovasjon Norge har så langt brukt 126 millioner kroner. I tillegg bevilger Forskningsrådet over 50 millioner til forskning på havvind i 2015.
– I år bevilger vi 36 millioner til Norcowe og Nowitech, samt 15 millioner til programmet Energix i 2015, sier Harald Rikheim, spesialrådgiver i Forskningsrådet til Teknisk Ukeblad.
Brorparten av de totalt midlene er bevilget etter det første Klimaforliket ble inngått i 2008, i perioden hvor vindkraft til havs ble trukket fram som en potensiell framtidig næring for Norge, blant annet av daværende olje- og energiminister Åslaug Haga.
I etterkant har entusiasmen stilnet betraktelig, blant annet i kjølvannet av dalende elektrisitetspriser, høyt kostnadsnivå for offshore vindkraft på kontinentet og rikelig tilgang til norsk vannkraft.
Selv landbasert vindkraft er fortsatt inne i en trang fødsel i Norge.
Les også: «Ti grunner til å droppe monstermøller på Siragrunnen»
Etterlyser neste skritt
Norwea er ikke umiddelbart enig i at de 800 millioner kronene i statsstøtte er bortkastet, men at nytten forutsetter et det kommer et eget rammeverk for havvind.
– Pengene har blant annet gitt oss verdens ledende flytende havvindturbin, Hywind. Statstøtten kan være vel anvendte kroner. Det som er et tankekors er at det ikke finnes en plan for hva man vil videre. Mangelen på et neste steg er et større paradoks enn at staten bruker 800 millioner kroner på havvind-utvikling, sier rådgiver Andreas Thon Aasheim.
Dette neste steget må være et konkret mål og et rammeverk fra myndighetene som avklarer blant annet hva slags skatteregime havvind skal operere innenfor.
– Alle er enige om at havvind er spennende. Men aktører trenger et rammeverk som gjør det mulig å gå videre med prosjektene. Ingen er overrasket over at det ikke bygges i Norge i dag. Det måtte i så fall ha vært Siragrunnen, med den skattemodellen de har valgt, sier Aasheim.
Les også: Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?
Havvind til oljeinstallasjon
Strømmen fra Siragrunnen skulle ikke sendes til land, men brukes til å delelektrifisere en oljeinstallasjon i området.
Ved å få vindpark-utbyggingen innenfor petroleumsskatteregime fikk aktørene lønnsomhet i prosjektet, selv med en beregnet elektrisitetspris på 5,8 kr/kWh.
Mens konsesjonsøknaden ble behandlet av NVE uttalte imidlertid Finansdepartementet seg sterkt negativt til å gi oljeskattefradrag til havvindturbiner som leverer el til oljeinstallasjoner.
– Poenget med Siragrunnen var å utvikle et prosjekt som kunne selge vindkraft til en oljelisens. Her har man laget et konsept som både er bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det er basert på andre avskrivningsregler enn landvirksomhet, sier Tor Mühlbradt i Innovasjon Norge til Teknisk Ukeblad.
Les også: DNV GL: Nå kan det lønne seg med flytende havvind til oljeplattformer
600 arbeidsplasser
Siragrunnen AS, prosjektorganisasjonen etablert av prosjekteier Havgul Clean Energy, setter nå sin lit til at Olje- og energidepartementet vil legge større vekt på næringspotensialet i havvind-prosjektet enn NVE gjorde.
Mühlbradt mener NVE ikke har tatt hensyn til at fabrikken som er tenkt som leverandør til Siragrunnen havvindpark etter planen skal generere 600 direkte arbeidsplasser i Farsund.
– Av alle vindkraftprosjekter jeg har sett i Norge har denne en næringsutviklingsside ingen andre prosjekter har hatt så langt. Skal norsk næringsliv utvikle seg innen havvind, trenger man et hjemmemarked hvor man kan teste ut teknologier. Her ønsker man å eksportere til Tyskland og Storbritannia som har helt andre priser på strøm, i tillegg til andre insentiver enn vi har her i Norge, sier Mühlbradt til Teknisk Ukeblad.
Disse aktørene har signert klagen på konsesjonsavslaget som nå skal behandles av OED:
- Siragrunnen AS
- Vest Agder fylkeskommune
- Flekkefjord, Farsund og Sokndal kommuner
- Amon AS
- Kruse Smith
- Farsund Fortøyningselskap
- Einar Øgrey
- Lister Rådet
Les hele begrunnelsen for klagen til Olje- og energidepartementet (PDF).
Les mer om havvind på www.tu.no/tema/havvind
Les også:
Statoil lokker kinesisk turbingigant til storstilt havvind-prosjekt i Norge
Seks teknologier du ikke hadde trodd fantes for 100 år siden
Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn
