Dersom en oljeplattform har gassturbiner med lav virkningsgrad, kan det lønne seg å investere i flytende havvindmøller i stedet for tradisjonelle løsninger for å dekke økt energibehov, ifølge DNV GL. (Foto: DNV GL)

WIN WIN - WIND POWERED WATER INJECTION

DNV GL: Nå kan det lønne seg med flytende havvind til oljeplattformer

Varsler pilotprosjekt i Norge eller Storbritannia.

Når oljereservoar blir gamle må olje- og gassoperatører gjerne injisere vann for å øke trykket og utvinne mer olje.

Denne prosessen er svært energikrevende, og operatørene må ofte gjøre investeringer i hundremillionersklassen for å øke energiforsyningen til plattformen.

Konkrete eksempler

DNV GL sitter nå med flere konkrete eksempler på oljeplattformer i inn- og utland hvor det vil lønne seg for en oljeoperatør å investere i flytende vindmøller framfor tradisjonelle alternativer, som for eksempel nye gassturbiner eller dieselaggregat.

I et halvt år har DNV GL jobbet intensivt med et ekstraordinært innovasjonsprosjekt hvor målet er å løse problemer i både olje- og gass-sektoren og havvind-industrien, og samtidig delelektrifisere deler av sokkelen med elektrisitet fra flytende havvindmøller.

Det er helt fantastisk om olje- og gassindustrien både kan redusere egne kostnader og samtidigt være med på å modne fram teknologier for fornybar energi, sier Remi Eriksen, visekonsernsjef i DNV GL.

De siste seks månedene har selskapet lett etter en partner som er villig til å demonstrere et teoretisk konsept, for så å følge opp med en prototype. Et femtitalls selskaper er konsultert.

Les også: Vil bruke havvind til å øke oljeutvinningen

Varsler industriprosjekt

DNV GL er nå i sluttfasen av forhandlingene om å starte et «Joint Industry Project» med skotske, engelske, amerikanske og norske oljeaktører, samt leverandører til både olje- og gassindustrien og fornybarindustrien. En avtale er få uker unna, ifølge Eriksen.

Vi har to-tre gode eksempler, minst ett av dem befinner seg på norsk sokkel. Jeg er føler meg ganske sikker på at dette kommer til å skje, sier Remi Eriksen.

Prosjektet heter heter "Win win - Wind powered water injection".

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet går konseptet ut på både å koble vindmøller til eksisterende plattformer og på et autonomt konsept som integrerer vanninjeseringsutstyr inn i substruturen til en flytende havvindturbin.

Tanken er at en plattform i normal størrelse (30-35 MW) kan få fornybar kraft fra flytende turbiner på totalt 18 MW.

Les også: Vattenfall bygger verdens største boligplattform for havvind

DNVs konsept går ut på å både koble vindmøller til eksisterende oljeplattformer og på et konsept som integrerer EOR (enhanced oil recovery)-utstyr inn i substrukturen til en flytende havvindturbin. Garrad Hassan

Flere scenarier

DNV GL har spesielt sett på plattformer som enten må importere LNG, ta i bruk dieselaggregat, investere i nye gassturbiner eller ny generatorkapasitet for å fortsette driften.

I tillegg til å være svært kostbare gir flere av disse alternativene oljeoperatørene nye utfordringer, som stabiliseringsproblemer, som igjen krever enda flere investeringer.

– Montering av nye gassturbiner krever i tillegg at olje- og gassproduksjonen må stanses. Dette er det som virkelig driver kostnadene i været, sier leder for offshore vindkraft i DNV GL, Johan Sandberg.

Oljeplattformer som har gassturbiner med lav virkningsgrad, pekes ut som det beste forretningscaset for flytende havvindmøller.

Samtidig viser prosjektresultatene at CO2-skatt, både i Norge og i Storbritannia, ikke har avgjørende påvirkning på regnestykket.

– Det betyr at flytende vindkraft som kraft til oljeplattformer er en løsning for hele verden, både for eldre og nye felt, sier Eriksen til Teknisk Ukeblad.

Prosjektet har ikke kartlagt antall oljeplattformer hvor det kan lønne seg å bruke vindkraft framfor konvensjonelle løsninger.

Årsaken er at dette ikke kan analyseres gjennom offentlig tilgjengelige data, men krever at hver enkelt operatør gir fra seg detaljerte opplysninger om reservoardata, kraftdistribusjon, elforbruk på plattformen og behov for vanninjeksjon.

– Vi er trygge på at det vil være et betydelig antall aktuelle prosjekter i og utenfor Norge, sier Eriksen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»

Eldre oljefelt krever trykkstøtte (EOR) for å opprettholde olje- og gassproduksjonen. Garrad Hassan

Ikke klimatiltak

– Hva synes konservative oljeselskap om å bruke umoden havvindteknologi i olje- og gassvirksomheten?

– Flere har gått fra å være skeptiske til å bli aktivt interessert i løsningen. I starten trodde mange at vi forsøkte å få dem til å i fornybar energi, som ett alternativ till fossil energi, men det var aldri hensikten. Når vi presenterte konseptet som et rent business-case for deres core business i olje og gass, hvor flytende turbiner blir billigere enn alternativene, fikk vi umiddelbart god dialog, sier Sandberg.

Eriksen presiserer at konseptet ikke er drevet av klimahensyn.

– Dette er ikke et klimatiltak. Konseptet kan bli en milepæl for flytende havvind, hvor det er oljeindustrien som knekker koden i arbeidet med å få ned kostnadene for vindteknologi, sier Eriksen.

– Hva er utfordringene med å bruke flytende vindturbiner til vanninjisering?

– Dette er kjent teknologi brukt på nye måter, og vi vet ikke helt hvordan det virker før vi tester det i praksis. Det første vi skal teste på turbinen er "black start", hvordan det går å starte opp en turbin som ikke er koblet til et sterkt nett, sier Sandberg.

Et tverrfaglig team på tre dedikerte ansatte har jobbet med hybridkonseptet på fulltid de siste seks månedene. På det meste har rundt tretti personer vært involvert i prosjektet.

Les også:

Denne flytende havvindmøllen kan bli sjøsatt i Norge

Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn

Myndighetene sier NEI til havvind på Siragrunnen