MOBILE RENSEANLEGG FOR KLOAKK

Slik vil DNV GL rense bykloakk med gamle tankskip

TUTV: Mobile renseanlegg kan lette presset på verdens vannressurser.

Offshore resirkulering og rensing av vann

  • Skipsbasert konsept av DNV GL i samarbeid med Environor, Røde Kors og WWF
  • Ombygging av produkttanker – typisk 40.000 dødvekttonn
  • Rensekapasitet: 18,4 millioner kubikkmeter/år (2.100 m3/timen). Tilsvarer utslippsvann fra 250.00 mennesker (200 liter/pr.person/døgn)
  • Rensing: Trinn 1: Filtrering. 2. Biologisk rensing (moving bed biofilm reactors – MBBR) i to linjer. 3. Finfiltrering, UV-bestråling for desinfeksjon (drikkevannskvalitet)
  • Energibehov skip/anlegg: To trinn: 11,3 millioner kwH/år (0,6kWh/m3 renset vann). 0,15 kWh/cm3 dekkes ved bruk av biogass fra prosess. Totalt tre trinn: 0,75 kWh/m³
  • Infrastruktur: Rørledninger til/fra skip – og på landsiden til irrigasjon eller industri – ev. til drikkevannsnett. Eventuell landstrøm-tilkobling.

Ombygging av mindre tankskip til å bli flyttbare renseanlegg kan bli effektive og kostnadsbesparende tiltak. DNV GL lanserer tre konsepter for ulike formål. Alle er basert på tilgjengelig teknologi.

Over 2 millioner mennesker – de fleste barn – dør av diaré hvert år på grunn av for dårlig vann. Samtidig brukes store mengder drikkevann til å vanne golfbaner.

Drikkevannsressurser for millioner ødelegges av industriutslipp. Urenset kloakk fra mindre tyrkiske byer og andre land langs Middelhavet går rett i sjøen.

– Problemene er mange og bæreutfordringene er store og globale. Konseptet med mobile renseanlegg representerer en løsning som kan være med på å lette denne situasjonen noen steder, sier Bjørn K. Haugland, konserndirektør i DNV GL til Teknisk Ukeblad.

Konsernsjef tente

I fjor kom Sigmund Larsen fra Environor til konsernsjef Henrik O. Madsen med ideen til å bygge om utrangerte tankskip til flytende renseanlegg. Madsen så de samme mulighetene og satte ned en prosjektgruppe til å se på det.

Skipsingeniør Petter Andersen har ledet prosjektet i DNV GL.

– Vi har gått bredt ut og samlet inn fakta om behov, muligheter og sett på de skipstekniske aspektene. Vi har brukt vår kunnskap og vårt kontaktnett sammen med kunnskapen til Røde Kors og WWF. Det har foreløpig endt opp med tre konsepter for ulike behov, sier Andersen.

Les også: Verdens første LNG-hybride kraftverkslekter tar form

Skipsingeniør og prosjektleder Petter Andersen og konserndirektør Bjørn Kj. Haugland fra DNV GL håper noen griper ideen og utvikler det videre til et fullverdig flytende  renseanlegg.
Skipsingeniør og prosjektleder Petter Andersen og konserndirektør Bjørn Kj. Haugland fra DNV GL håper noen griper ideen og utvikler det videre til et fullverdig flytende renseanlegg. Tore Stensvold

Reddes fra opphogging

De tar utgangspunkt i en produkttanker på 40.000 dødvekttonn som etter 15–20 år er moden for skraping. I stedet bygges det om.

Tanker og en del utstry kan gjenbrukes. Renseteknologi er tilgjengelig fra ulike leverandører, men må kunne fungere i et skip som beveger seg.

Prosjektet har knyttet til seg professor Hallvard Ødegaard til å se på renseteknologi. I konseptskipet er kapasiteten 2.100 m³ i timen. Litt avhengig av hva som renses, kan avfallet omdannes til biogass og brennes i en kjel for damp og energiproduksjon på fartøyet.

Det kan dekke inntil 25 % av energibehovet om bord. Fast, tørket biomasse kan være tilsats for gjødsel.  

Mulighetene

DNV GL i samarbeid med Environor, WWF og Røde Kors har foreløpig landet på disse konseptene:

  1. The Reliever: Skip som kan avhjelpe rensing, f.eks. mens et landbasert anlegg bygges om, utvides eller repareres. Typisk behov: Lett industrialiserte land med knapphet på vann og ikke tilfredsstillende rensekapasitet
  2. The Changemaker: Mer eller mindre permanent renseanlegg som tar gråvann og forurenset industriutslipp og renser nok til at det kan brukes til vanning og industri. Avlaster drikkevannsressurser. Typisk behov: Middelhavet
  3. The Water Factory: Lettere forurenset elvevann renses til drikkevannskvalitet. Typisk behov: Elver i Kina og andre tett befolkete steder der drikkevann er knapp ressurs.

DNV GL og Environor har vært i kontakt med flere ambassader og representanter fra aktuelle land, både ved Middelhavet, Asia og Sør-Amerika. En delegasjon fra Indonesia kommer til Norge i våres. Også i Pakistan har konseptet blitt positivt mottatt.

– Vi håper myndighetene i noen land kan gå ut og være drivkraften for å realisere dette. Norsk shippingmiljø kan ta nye posisjoner og komme med løsningene på globale utfordringer knyttet til pressete vannressurser, sier Haugland.

Rent økonomisk kan et flytende renseanlegg være gunstig, selv om kostpris på landareal holdes utenom.

– Vi har ikke bare sett på teknologien, men også på kostnader ved å bygge og drive et flytende anlegg, sier Andersen.

Les også: De bygger luksustrålere for fiske og turisme

Avhjelper drikkevannsnød: Et permanent renseanlegg sender vann tilbake til land som kan brukes til vanning og industri, sparer dermed på drikkevannet.
Avhjelper drikkevannsnød: Et permanent renseanlegg sender vann tilbake til land som kan brukes til vanning og industri, sparer dermed på drikkevannet. DNV GL

Gullegg i ørkenen

Sigmund Larsen, som har jobbet på skip og i shippingbransjen i 30 år, fikk ideen til skipsbasert renseanlegg etter en ørkensafari i Dubai. På vei tilbake til kysten så han lange kolonner med tankbiler. Det var kloakk på vei fra kystbyer til et renseanlegg flere mil inne i ørkenen.

Ikke alle sjåfører var like pliktoppfyllende. De kjørte på akkord og kunne øke inntekten på å korte ned turen ved å dra ut til et annet sted langs kysten og slippe kloakken ut i sjøen.

– Oljeindustrien bygger jo om gamle tankskip til lagerskip og FPSO-er. Da kan man jo bygge dem om til renseanlegg også, tenkte jeg, sier Larsen til Teknisk Ukeblad.

Ombyggingen av et skip og tilpassing med rørledninger, pumpestasjoner og nødvendig infrastruktur kan ta fra ett til to år, anslår DNV GL og Sigmund Larsen.

Verken DNV GL eller Sigmund Larsen og Environor har tenkt å ta noe patent eller beskytte ideene.

– Vi lanserer konseptene nå og ønsker å komme i kontakt med aktører som vil være med på å realisere et pilotanlegg, sier Haugland.

Larsen tror det bare er sunt og vil hjelpe til med å skape et marked dersom andre hopper på ideen.

– Vi har nok et forsprang. Vi kjenner bransjene og vi har kontaktene. Håpet er at vi skal se det første skipet med renseanlegg tas i bruk i 2017, sier Larsen.

Les også: Batteri på skip sparer miljøet for 10 ganger så mye CO2 som batteri i biler

Faststoff fra rensing kan brukes som gjødsel og jordforbedring.
Faststoff fra rensing kan brukes som gjødsel og jordforbedring. DNV GL

Glødende entusiasme

WWF-leder Nina Jensen påpeker at 2,8 milliarder mennesker mangler tilgang på rent vann til drikke og hygiene.

– Det er kjempespennende at det tenkes kreativt på nye løsninger for å hjelpe til med å løse et globalt problem. Hvis vi kan rense vann til irrigasjon og industri, letter det presset på drikkevannsressursene, sier Jensen til Teknisk Ukeblad.

WWF og Røde Kors er bekymret for at kampen om verdens vannressurser kan føre til ustabilitet og konflikter.

De ser på nye løsninger for å lette presset på verdens vannressurser som positivt.

To mål nås

Røde Kors påpeker at vannmangel er en stor humanitær utfordring.

– Vi ser på rensekonseptene som tosidig: Det kan gi mer rent drikkevann, og det kan bety at vi får redusert forurensningen av vann i lokalmiljøer. Forurenset vann reduserer motstandskraften og dermed mer sykelighet, sier Tørris Jæger, utenlandssjef i Røde Kors, til Teknisk Ukeblad.

Dersom vann fra elever og industri renses til akseptabelt nivå for vanning og industriell bruk, kan det frigjøre drikkevann.

Nina Jensen i WWF ser også på et mobilt vannrenseanlegg som aktuelt for katastrofehjelp. Hun utfordrer rederinæringen og regjeringen til å realisere teknologien.

Et slikt mobilt renseanlegg kunne være viktig bidrag til å avhjelpe tilgang på rent vann i forbindelse med akuttbehov eller for å stabilisere situasjonen i konfliktområder.

Les også:

Italiensk verft skal bygge Norges nye polarskip  

Glemte et nummer på en konvolutt – milliardkontrakt glapp

– En hybridbil kan trenge ti år på å betale seg. På et skip er investeringen ofte tjent inn på to år