Gründere: Dette batterisystemet har de fire gründerne i Grenland Energy Lars Brisendal (f.v.), Roman­ Stoiber, Peder Thysted og Lars Ole Valøen bygget for ABB Marine. Hva det skal brukes til, vil de ikke ut med. ⇥foto: Odd R. Valmot (Bilde: Odd R. Valmot)

GRENLAND ENERGY

– En hybridbil kan trenge ti år på å betale seg. På et skip er investeringen ofte tjent inn på to år

De fire gründerne i Grenland Energy tror Norge kan lede an i en maritim energirevolusjon.

I dag går svært mye energi til spille fordi dieselmotorer brukes unødvendig mye. De må kunne levere kraft nok til hjelpesystemer når de trenger det. Det koster både penger og belaster miljøet.

Løsningen er store litiumionebatterier.

Dynamisk posisjonering

– Tenk på et skip i Nordsjøen som ligger fast med dynamisk posisjonering. Her brukes masse aggregater for at det skal være kraft nok tilgjengelig om den store bølgen kommer. Og den kommer kanskje en gang i uka. Det ville holdt med ett aggregat i stedet for mange om skipet hadde hatt et stort batteri. Jobben til aggregatet vil bli å gå på optimal virkningsgrad og holde batteriet oppladet. Et slikt system kan også gi større sikkerhet om bord, sier Lars Ole Valøen.

Han var den første i Norge med doktorgrad i batteriteknologi og har mange års industrierfaring fra Canada.

Les også: Nytt superskip til den amerikanske marinen

Rask start

Det nye selskapet ble startet i Herøya Industripark i Porsgrunn 1. februar. De hadde allerede arbeidet med markedet, og nå har de sikret seg kontrakter.

Men fire måtte de være fordi dette er et bredt fagfelt som spenner over materialteknologi, elektrokjemi, sikkerhet, programvare og mye annet. Til sammen utfyller de hverandre.

– Vi tror vi når en omsetning på ti millioner kroner neste år, for dette kommer til å bli stort. Rederne kan regne hjem investeringen i batterier på rekordtid og samtidig redusere utslippene kraftig. En hybridbil kan trenge ti år for å betale seg. I et hybridskip er investeringen ofte tilbakebetalt på to år, sier mannen de har valgt som sjef for selskapet, Roman Stoiber.

Etter mange år hos BMW var det mer spennende å jobbe med maritime batterier i Norge.

– DNV ble den første kunden vår. I samarbeid med dem og Transnova er vi nå i gang med å utforme regler og standarder for slike batterisystemer til sjøs, sier han.

Les også: Dette har folk prøvd å få til i 150 år

Mer enn batterier

– De største utfordringene med store litiumionesystemer er sikkerhet og kostnader. Vi prøver i størst mulig grad å benytte oss av standardkomponenter vi kan kjøpe på verdensmarkedet for å holde kostnadene nede. Systemdesign er viktig både for levetid og for sikkerhet. Husk at energi kan komme ut av batteriet på to måter. Den kan komme ut kontrollert, eller på den andre måten, smiler Valøen.

Robuste og solide systemer er viktig i elbiler, men for skip til sjøs, hvor de skal virke plettfritt i årevis langt fra land, er kravene enda høyere. Dette må fungere om batteriene skal få en hovedrolle.

Grenland Energy er ikke alene om å levere store litiumbatterier til skipsfart.

– Det er et stort spenn i batterikjemi med en lang rekke varianter av litiumionebatterier. Noen er energitette, andre kan gi høy strømstyrke ved utlading. Vi skal bruke vår kunnskap til å sette sammen batterier som passer til kundens behov. Ett eksempel er at vi kan lage forholdsvis små batterier som kan gi høy effekt. Slike er mye billigere for de som ikke trenger å lagre så mye energi, men må ha stor strømstyrke, sier Peder Thysted.

Han tror stadig strengere utslippskrav raskt vil gjøre maritime batterisystemer høyaktuelt.

Vil produsere i Norge

Det blir neppe aktuelt å produsere de små battericellene her i landet, men etter hvert vil Grenland Energy investere i produksjonslinjer som kan sette dem sammen til moduler.

De vil i hovedsak lage batterier fra 200 kWh til mange MWh. Ikke akkurat bilbatterier.

– I fremtiden vil vi ha automatiske produksjonslinjer her som gjør mye av jobben. Da kan vi produsere mer fleksibelt og like billig som i Kina. Hele industrialiseringsprosessen skal skje bl.a. i tett samarbeid med den nyetablerte industriinkubatoren Proventia, sier Valøen.

Les også:

Den «leser» bølger og har en toppfart på over 40 knop

– Personbiler bør ikke gå på hydrogen

Slik skal elbilbatteriene bli bedre