LONDON: Utenfor ligger husbåtene og skvulper i det brune vannet som fyller The Grand Union Canal. Inne, i det verneverdige bygget som en gang var en verkstedhall for slitne tog fra British Rail, har Nissan bygget et futuristisk utseende designsenter, med hvite tak og vegger, der buede former er bevart som et minne om togvognene som ble parkert i sirkel rundt mekanikernes base.
The Rotunda heter landemerket, som ble tegnet av arkitekt Paul Hamilton på 60-tallet. Da Nissan overtok lokalet, var det oversvømt av vann og tagget ned med graffiti. Før nyåpningen i 2003 fikk lokalet en touch av moderne japansk og europeisk minimalisme, men en del av den røffe forhistorien er bevart, mye av graffitien inkludert.
Her skal fremtidens biler skapes, for Nissan og Infiniti, og hemmeligholdet er naturligvis strengt. Ingen utenforstående får se hvordan deres kommende modeller tar form. Men denne dagen har Nissan åpnet dørene for nordisk presse, for å guide oss gjennom hele prosessen de kjører for å få en ny bil ut på markedet.
Research
Fra en ny bilmodell først er påtenkt til den er i produksjon, tar det gjerne fire år. Da må man evne å se noen trekk fram.
En nøkkelperson for Nissans grunnleggende valg, er franskmannen Rafael Meillat, som leder analyseavdelingen.
– Vårt hovedoppdrag er å skape et tydelig bilde av fremtidens kunde. Hvilke behov har de, hvordan vil de oppføre seg annerledes enn i dag, og hvordan endres folks verdier over tid - det er spørsmål vi må finne svar på for å sikre at Nissans biler treffer målgruppa, sier Meillat.
Metodikken spenner fra etnografisk forskning til biometriske tester og nevrologiske målinger. De analyserer enorme mengder data, og kjører hyppige fokusgruppemøter.
– Signifikante hendelser, som terror eller store politiske omveltninger, kan være et utgangspunkt for endringer i markedet. Andre ganger er signalene mindre tydelige, og vi må jobbe ut fra teser og hva vi ser rundt oss. Forskere har for eksempel registrert at vi i dag går ti prosent fortere enn for en generasjon siden - hva sier det om samfunnet? Det gir i hvert fall noen signaler om stress og press, og når våre rutiner endres, påvirker det også hvordan kommende bilmodeller skal formes, sier Meillat.
Så hvilke hovedtrender jobber han ut fra nå?
– I tillegg til makrotrender som klimahensyn og urbanisering, kan jeg nevne fire vesentlige utviklingstrekk som vil prege bilindustrien - og hele samfunnet - betydelig:
1) Single-husholdninger. Flere og flere bor alene, gjerne i små boliger, og må finansiere hele husholdningen selv. Dette har massiv påvirkning på valg av bil.
2) Mangel på tillit. Fake news fører til økt skepsis i hele samfunnet, og bilindustrien sliter spesielt med troverdigheten, blant annet etter dieselskandalen. (Red. anm: Et annet illustrerende eksempel er Renault-Nissans styreleder Carlos Ghosn som ble fengslet for finansielle krumspring). Derfor må vi bevise at det vi sier er sant. Vi må vise fram hvordan vi tester produktene, og hvilke kriterier som ligger bak valgene vi gjør. Vi må snakke mer med kundene og gjøre alt transparent.
3) Glidning mellom generasjoner. I 2019 er mennesker sammensatte, og interagerer på tvers av generasjoner og kulturer. Alder og kjønn er ikke lenger like definerende som før. Du har gamle mennesker som hører på punk og hip hop, og som er avanserte brukere av digitale tjenester. Når båsene brytes ned, blir det desto viktigere med individuelle tilpasninger, og vi trenger for eksempel mer enn én måte å bestille bil på.
4) Behov for fleksibilitet. Noen ganger skal bilen være familiens samlingssted, andre ganger ønsker du å være i fred i din egen boble. Med teknologi vi besitter i dag, er det mulig å stenge ute lyd fra baksetet for å skape private rom inne i kupeen - andre former for private innretninger vil komme.
– Betyr single-trenden at vi i årene som kommer vil få flere små og billige bilmodeller?
– Det er ett av utfallene. Parallelt vil vi nok se flere modeller i minibuss-segmentet, etter hvert selvkjørende, som ikke krever personlig eierskap, sier Meillat.
– Og autonomi er igjen noe som utfordrer det menneskelige tankesettet - noen kan knapt vente på at det skjer, mens andre er redde. Men våre erfaringer fra prototyp-testing, er at de fleste blir begeistret når de først har prøvd. Føler du deg komfortabel, blir du trygg, og en del av vår utvikling går på å sikre gode sanseinntrykk underveis.
- Bli med inn til BMW i München: Slik rigger de seg for elbil-revolusjonen
Konsept og design
70 mennesker fra hele verden jobber i Nissans designsenter i Paddington sentralt i London. Når de skaper nye bilmodeller, samles alle omkring et japansk DNA.
– Vi ser til japanske tradisjoner med enkle, rene linjer, og prøver samtidig å gjøre uttrykket mer moderne. Designet skal være interessant, men aldri støyende, sier design manager Chetan Chohan.
En av dem som lar kreativiteten blomstre, er den italienske designeren Alessandro Massale, som tegner digitale skisser i 2D før han bygger dem om til 3D-modeller som til slutt blir animert for VR-visninger.
– Design handler for meg om å skape følelser. Jobben min er pur kreativitet, sier Massale, før han legger til at den største utfordringen er alle føringene han får fra ingeniørene. Designet må nødvendigvis være funksjonelt, ikke bare pent å se på, og det blir noen runder fram og tilbake mellom realister og visuelt visjonære.
– Hvordan påvirker elektrifisering designoppgavene?
– Elektriske biler har en helt ny plattform, en annen type drivverk og er utstyrt med annerledes teknologi. I utgangspunktet gir elbiler gir oss mulighet til å pushe designet mer, fordi det er færre fysiske hindre å ta hensyn til, og mye som kan plukkes vekk. Aerodynamikk blir kanskje enda viktigere for å sikre god rekkevidde, og elbiler representerer mange spennende muligheter som ingen ennå har tatt ut hele potensialet på. Se bare på Tesla - det er alt for tradisjonelle biler for min smak. Med unntak av en stor skjerm er det meste utformet som i en gammel bensinbil. Vi skal flytte dette noen steg videre.
Side om side med Alessandro Massales 3D-/VR-/Mac-univers, finner vi britiske Michael Ledger, som gjør en beslektet, men likevel veldig annerledes jobb: Han modellerer nye biler i leire. Først i småskala, deretter i 1:1-størrelse. Det opplagte spørsmålet er:
– Hvorfor? I 2019?
– Jobben min er å skape noe håndfast ut av 3D-modellene. Selv om man får et ganske godt inntrykk i VR, er det noe annet å se en fysisk gjenstand. Bilmodeller i leire er også veldig enkle å justere på, slik at man umiddelbart ser effekten av en liten endring, sier Ledger.
Men den nye og gamle verdenen jobber tett sammen: Ofte 3D-printer de en digital modell som videreutvikles og justeres i leire, og når en leiremodell er fullført, kan den 3D-scannes og brukes i VR.
Også i dette leddet er samspillet med ingeniørene essensielt.
– Vi ønsker å pushe god design, og ingeniørene pusher tilbake med krav om funksjonalitet. Det er en god dynamikk, der det felles målet er å utvikle den best mulige bilen.
Ingeniør-presisjon
En som vet alt om hvor krevende ingeniørenes innsats er i utviklingen av en ny bil, er Andrew Leicester, som leder Nissan Technical Center Europe.
– Å skape en ny bil krever markedsanalyser, konseptutvikling, styling, engineering og produksjon. Vi må respektere hvert eneste ledd, og delta i alle deler av prosessen parallelt. I komplekse prosjekter som disse, nytter det ikke å jobbe i siloer, sier han.
Typisk får ingeniørene tildelt tre variasjoner av et design, og de går vanligvis 11 runder fram og tilbake før de er klare til å levere en komplett teknisk tegning med tilhørende datasett. Det som sendes til produksjon er nesten alltid en kombo av de opprinnelige forslagene.
– Designerne leverer bare et skall, resten av utfordringene er opp til oss å løse. Klarer vi å få på plass nødvendig struktur under denne vakre overflaten? En som er optimalisert både for sikkerhet, slitestyrke og ytelse? Er det nok plass til passasjerene? Hva skjer om vi fjerner noe foring for å øke takhøyden? Trolig vil det føre til økt vibrasjon i ryggen. Vi må simulere. Får vi det foreslåtte designet på frontdøra til å passe med andre deler? Vi kan ikke uten videre endre 0,2 millimeter på en konstruksjon, for det vil få store følger for resten av bilen. En bil består av mer enn 5000 ulike deler, og de påvirker hverandre. Derfor er det å utvikle en bil kompromissenes kunst, sier Leicester.
– Hvilke generelle utfordringer fokuserer dere mest på for tiden?
– Lavere utslipp og energiforbruk - ingeniørløsninger på noen av klodens reelle utfordringer. Og vekt er her et vesentlig element. For eksempel jobber vi mye med nye og sterkere stållegeringer for å redusere massen. Vi bruker mer aluminium enn før, og det blir vanligere med plastikk for eksempel i bakdører og paneler.
Han digger nerdingen i samspillet med designerne, og de sedvanlige 11 rundene fram og tilbake som omsider bringer en ny Nissan til markedet:
– Ingeniører er også en slags designere. Men vi designer for produksjon.
- Analyse: Når bilene kjører selv, åpner det for helt nye muligheter inni (TU Ekstra)
