Riksrevisjonen gransker Ptil

Riksrevisjonen: Petroleumstilsynet utviste for stor tillit til at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk

Har gått gjennom Ptils oppfølging av Goliat-utbyggingen.

Petroleumstilsynet får krass kritikk av Riksrevisjonen, spesielt knyttet til Goliat-utbyggingen.
Petroleumstilsynet får krass kritikk av Riksrevisjonen, spesielt knyttet til Goliat-utbyggingen. (Foto: Eirik Helland Urke)

Har gått gjennom Ptils oppfølging av Goliat-utbyggingen.

Riksrevisjonen kommer med krass kritikk av Petroleumstilsynets arbeid med Goliat-utbyggingen i sin rapport om tilsynsmyndighetens arbeid. 

Her slår de fast at Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig. 

  • Petroleumstilsynet utviste for stor tillit til at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk.
  • Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke verifiserte at de utfordringene som hadde fulgt Goliat-prosjektet var utbedret før de ga samtykke. 

– For stor tillit

 – Petroleumstilsynet hadde for stor tillit til selskapet og brukte ikke tilstrekkelige reaksjonsmidler. Så var det også slik at de ga samtykke til å ta i bruk plattformen uten at den var i en sikkerhetsmessig forsvarlig tilstand. Eni hadde ikke oversikt over gjenstående arbeid og tennkildeproblematikken, men Ptil stolte på at Eni hadde kontroll, sa Therese Johnsen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen under fremleggelsen.

Hun understreker også at tilsynsmyndigheten hadde en tilsynsrapport som viste at det var store gjenstående arbeid på Goliat, men at de ikke brukte informasjonen i denne rapporten, da de ga tillatelse til å ta plattformen i bruk.

Rapporten peker også på at Ptil var for tilbakeholdne med å trappe opp virkemiddelbruken, med konsekvensen at produksjon ble på Goliat ble satt i gang uten at det var god nok kontroll med tennkilder.

– Etter revisjonens vurdering har ikke Petroleumstilsynet tatt i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor selskapet når det var påkrevd. Konsekvensen kan være at
avvik ikke blir rettet opp i tide, og at risikoen for at alvorlige hendelser inntreffer øker, står det i rapporten. 

Riksrevisor Per-Kristian Foss la også til at systemet i for stor grad har vært basert på tillit. 

– Tillit er bra, men kontroll er nødvendig, understreker han. 

– Vi kunne gjort mer

Ptil-direktør Anne Myhrvold sa til Teknisk Ukeblad i et intervju før Riksrevisjonens rapport var kjent at de i ettertid ser at de kunne gjort jobben sin annerledes

– Vi tar absolutt Goliat på alvor når vi ser tilbake. Vi kunne gjort jobben vår annerledes. Vi kunne gjort mer og reagert tidligere, sier hun. 

Samtidig understreker Myhrvold at de har brukt flere sterkere virkemidler på Goliat enn det som er vanlig for et prosjekt. Deriblant valgte de høsten 2017 å akutt stenge ned plattformen etter et tilsyn med det elektriske systemet. 

– Der brukte vi jo et særdeles strengt reaksjonsmiddel, poengterer hun. 

– Hvis vi ser tilbake, så skulle vi kanskje vært raskere ute med noen av påleggene vi ga, også det med å bruke virkemiddelet med å stanse produksjonen. Men vi har brukt en del uvanlige grep. Både produksjonsstansen og at vi valgte å involvere partner Equinor i vurderingene knyttet til samtykke. Vi har også brukt mye mer ressurser på Goliat enn andre utviklingsprosjekter. 

Daværende olje- og energiminister Tord Lien da han åpnet Goliat i april 2016. Foto: Eirik Helland Urke Bilde: Tormod Haugstad

Riksrevisoren på sin side poengterte at han hadde sett at Petroleumstilsynet har sagt at de nå skal bli strengere i klypa. 

– Det har vi hørt før. Sånn sier i grunnen alle kontrollerte virksomheter. Så dette gjenstår å se. Vi forventer at de tar rapporten på alvor. Og de sier at de vil gå i detalj og følge opp. Vi vil gå tilbake og se om tiltakene  fungerer, sier Foss.

– De stoler blindt på selskapene

I en pressemelding fra Bellona går Frederic Hauge sterkt ut mot Petroleumstilsynet, og påpeker at organisasjonen lenge har kritisert at Petroleumstilsynet aldri har anmeldt en eneste sak.

Feltet er bygget ut med en sirkulær FPSO. Bilde: Eirik Helland Urke

– I Riksrevisjonens rapport konkluderes det blant annet med at tilsynet svikter i å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer, og at det ikke tas i bruk strenge nok reaksjonsmidler. Isteden stoler man blindt på at selskapene selv rydder opp.

Miljøorganisasjonen understreker at de mener det er en stor skandale at Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var i sikkerhetsmessig forsvarlig stand.

Goliat er det første produserende oljefeltet i Barentshavet. Bilde: Eirik Helland Urke

– I tilfellet Goliat står vi overfor så alvorlige regelbrudd at det er et stort spørsmål hvorfor operatøren ikke har mistet lisensen, sier Hauge.

Bellona krever at alle partiene på Stortinget tar tak i den alvorlige sitasjonen.

– Dette har Bellona kritisert i lang tid og vi har lagt ned et enormt arbeid i dette. Tilsynet har avfeid kritikken, mens oljeselskaper har prøvd å latterliggjøre den. Da er det  godt at Riksrevisjonen nå slår dette fast en gang for alle, sier Hauge.

Fire caser

I arbeidet med rapporten har Riksrevisjonen sett på tilsynspraksisen knyttet til fire caser: Goliat, Songa Endurance, Nyhamna og Mongstad.

Generelt konkluderes det med at Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.

  • Regelverksavvik og pålegg følges i flere tilfeller ikke opp av selskapene. Det byr på utfordringer for den tillitsbaserte modellen for oppfølging av petroleumsvirksomheten.
  • Det er alvorlig at Petroleumstilsynets tilsynspraksis i liten grad har hatt ønsket effekt.
  • Petroleumstilsynets tilsynsmetodikk bidrar ikke godt nok til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer.
  • Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
  • Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.

Reaksjonsformene Ptil har mulighet til å ta i bruk inkluderer pålegg, tvangsmulkt, stans av virksomhet og overtredelsesgebyr. Petroleumstilsynet har i tillegg adgang til å anmelde saker til politiet.

Riksrevisjonen skriver i rapporten av Petroleumstilsynet i liten grad bruker reaksjonsmidler utover pålegg.

Ber ministre se på det tillitsbaserte systemet

Også SV reagerer på rapporten om Petroleumstilsynet, og kaller det alvorlige konklusjoner. 

– Riksrevisjonens konklusjon viser at deler at oljeindustrien har et farlig forhold til sikkerheten for både mennesker og miljø. Konklusjonene er svært alvorlige og må få konsekvenser for hvordan vi sikrer oljearbeidernes liv og helse og ivaretar miljøhensyn i oljeindustrien, sier SV's miljøpolitiske talsperson, Lars Haltbrekken i en kommentar. 

SV opplyser videre at de vil utfordre både olje- og energiministeren og arbeids- og sosialministeren til å komme med tiltak som sikrer mennesker og miljø.

– Et av tiltakene de må se på er om det holder å ha et tillitsbasert system som vi har i dag, hvor Petroleumstilsynet antar at feil og mangler som påpekes blir rettet opp, sier han. 

– I tillegg må vi se om oljeselskap skal få fortsette på norsk sokkel når de gjentatte ganger gjør seg skyldige i sikkerhetsbrudd.

Kom etter en rekke alvorlige hendelser

Avgjørelsen om å gå Ptil etter i sømmene kom i mai 2017, etter at en rekke aktører hadde tatt til orde for at tilsynsmyndigheten i oljevirksomheten burde bli gransket, blant annet etter en bratt økning i svært alvorlige hendelser på norsk sokkel de siste årene.

Både fagforeningene Safe og Industri Energi, samt miljøstiftelsen Bellona hadde krevd granskning.

Riksrevisjonen var allerede i 2014 i gang med å kartlegge risiko og indikasjoner på svakheter og avvik i forvaltningen, deriblant knyttet til Ptils arbeid med sikkerhet og beredskap på norsk sokkel.

Bellona holdt den gang en tre kvarters lang presentasjon som var svært kritisk til Petroleumstilsynets arbeid.

Blant hovedpunktene til Bellona var følgende:

  • Ptil viser en uakseptabel stor unnfallenhet overfor sine tilsynsobjekter. 
  • Tilsynet mangler nødvendig vilje til å benytte berettigede sanksjonsmuligheter de har til rådighet i sin verktøykasse. Uttalt forvaltningspraksis i Ptil om aldri å politianmelde er et uttrykk for dette.
  • Ptil bygger sin forvaltning på en irrasjonell stor frykt for å miste tillit blant folk i bransjen.
  • For tette bånd mellom forretning og forvaltning spiller også inn. Bellona mente de tette båndene svekker sikkerheten på norsk sokkel ved å undergrave respekten for regelverket.
  •  Ekstra alvorlig i en periode med fallende lønnsomhet på norsk sokkel hvor lav oljepris og økende kostnader på aldrende felt skaper større interessekonflikter mellom sikkerhetshensyn og økonomisk inntjening.

Frederic Hauge ble ikke blitt noe mindre kritisk til Ptil etter den såkalte Nyhamna-saken, og ikke minst Goliat-prosjektet i Barentshavet.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå