Lundin ser på en løsning med elkjeler for Edvard Grieg-plattformen, kommer det frem i forbindelse med at utbyggingsplanen for Johan Sverdrups fase 2 legges frem for Stortinget.
Lundin ser på en løsning med elkjeler for Edvard Grieg-plattformen, kommer det frem i forbindelse med at utbyggingsplanen for Johan Sverdrups fase 2 legges frem for Stortinget. (Lundin-Norway))

UTBYGGINGSPLAN JOHAN SVERDRUP

Oljeministeren om Edvard Grieg: – Ingen grunn til at den ikke kan få dekket varmebehov med kraft fra land

Johan Sverdrup fase 2 legges frem for Stortinget.

Equinor og partnerne overleverte i august utbyggingsplanen for Johan Sverdrup fase 2 til myndighetene under oljemessen ONS.

I dag, nær fire måneder senere, la oljeminister Kjell-Børge Freiberg frem planen for fase 2 av gigantfeltet for Stortinget.

Det har vært klare forventninger fra Stortinget at dokumentet inneholder en plan for hvordan feltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen, Gina Krog, og Edvard Grieg skal drives med kraft fra land. Herunder også hvordan Edvard Grieg-plattformen skal få dekket varmebehovet.

Det blir mest sannsynlig med elektriske kjeler. 

I en pressemelding sier Freiberg at departementet ut fra dagens informasjon ikke ser noen særskilte grunner til at Grieg-innretningen ikke skal bygges om slik at den kan få dekket både sitt kraft- og varmebehov med kraft fra land. 

– En beslutning vil bli tatt slik at innretningen kan være ombygd til områdeløsningen settes i drift i 2022, sier Kjell-Børge Freiberg.

Ser på løsning med elektriske kjeler

Regjeringen har i dag fremmet forslag til Stortinget om å godkjenne utbyggingsplanene for Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn.

Disse planene omfatter også etablering av en områdeløsningen for kraft til Utsirahøyden, til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.

Her kommer det frem at Lundin, operatør for Edvard Grieg, jobber med en løsning som innebærer bruk av elkjeler.

I proposisjonen skriver OED at operatøren for Grieg-feltet, Lundin, har  gjennomført studier av alternative løsninger for dekking av innretningens varmebehov etter at områdeløsningen er planlagt satt i drift i 2022.

Gjennom dette arbeidet har selskapet utarbeidet tekniske løsninger som gjør at Grieg-innretningens varmebehov kan dekkes med kraft fra land med begrensede endringer på innretningen. Den løsningen selskapene har arbeidet frem medfører vesentlig mindre modifikasjonsarbeider på innretningen enn den løsningen som operatøren hadde utredet noen år tilbake.

– Konkret betyr den løsningen en nå ser på at en kan plassere elektriske kjeler på innretningen uten først å rydde tomt til disse. Dette er mulig fordi størrelsen på de elektriske kjelene er mindre enn for noen år tilbake. Dette gjør det mulig å plassere dem oppå en av gassturbinene på innretningen, skriver OED.

Det jobbes videre i rettighetshavergruppen med å kvalifisere denne løsningen så det kan tas en endelig beslutning om å installere slike elektriske kjeler i 2019/2020, slik at de kan være på plass til områdeløsningen settes i drift i 2022.

– Rettighetshaverne i Grieg-feltet vil se installering av elektriske kjeler i sammenheng med hvor mye elektrisk kraft de kan få gjennom områdeløsningen.

– Ser ingen grunn til å vente

Lars Haltbrekken i SV er blant dem som jobber for at Edvard Grieg skal fullelektrifiseres. Han synes det er bra til at det nå legges opp til nettopp dette.

– Vi tok initiativ til og fikk gjennomslag for, at Stortinget skulle vedta at dette skal skje. Nå har vi også snart slåss i et år for at regjeringen skal gjennomføre Stortingets vedtak og sørge for utslippskuttene på Edvard Grieg. Det har vært en kamp, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad.

Samtidig synes han det er synd at en endelig investeringsbeslutning ikke skal tas før i 2019/2020.

– Jeg ser ingen grunn til å vente med å vedta at det skal installeres elektriske kjeler på Edvard Grieg, det må vi kunne gjøre i forbindelse med denne proposisjonen. Dette er noe Stortinget allerede har vedtatt, så nå må vi slutte å skape usikkerhet rundt disse utslippskuttene, understreker han.

Bakteppet

Bakgrunnen for de klare forventningene, er det politiske spillet før utbyggingsplanen for fase 1 av Johan Sverdrup-feltet ble overlevert til Stortinget i 2015.

En samlet energikomité på Stortinget krevde i 2014 at feltene på Utsirahøyden skulle drives med kraft fra land.

Et av vilkårene i planen for Johan Sverdrup som Stortinget fikk året etter var dette: «Rettighetshaverne i Johan Sverdrup-feltet skal i tilknytning til andre byggetrinn for feltet, som har planlagt oppstart senest i 2022, etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal kunne dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.»

Andre byggetrinn for feltet, er derfor helt avgjørende for å gjennomføre stortingsvedtaket.

Elkjeler på Sverdrup

Varmebehovet på Johan Sverdrup fase 2 skal dekkes med elkjeler. Det ble kjent tidligere i høst, da Equinor leverte utbyggingplanen til myndighetene.

Johan Sverdrup fase to innebærer en ny prosessplattform (helt til høyre). Det er her kraftløsningen til hele Utsirahøyden skal installeres. Foto: Equinor

Til nå har ikke dette blitt brukt som hovedvarmekilde på noen fast innretning på norsk sokkel, ifølge planen for første del av Sverdrup-utbyggingen.

I første del av Sverdrup-utbyggingen ble gasskjeler brukt til oppvarming. Statoil ble bedt av oljemyndighetene om å vurdere elkjeler til andre del av utbyggingen og nå har de altså landet på dette alternativet.

«Fordelen med elektriske kjeler er at de veier mindre og tar noe mindre plass. Dessuten vil en ved bruk av elektriske kjeler unngå utslipp av CO2 og NOX offshore. Størrelsen på utslippsbesparelsene vil være avhengig av
hvor stort det ekstra varmebehovet blir. Eksempelvis vil en ved et ekstra varmebehov på 5 MW kunne oppnå en besparelse i offshore utslipp på ca. 10.000 tonn CO2/år og 6 tonn NOX/år», het det i vurderingen fra 2014.

Equinor har bekreftet overfor Teknisk Ukeblad at fase 2 av prosjektet skal få dekket sitt varmebehov fra elkjeler.

Bygges med ekstra kapasitet

9. oktober i år ble bryteren til kraft fra land til Johan Sverdrup fase 1 skrudd på. Selv om det gjenstår et år med arbeid på gigantfeltet på Utsirahøyden før produksjonsstart, får det nå dekket elbehovet sitt gjennom landkraftanlegget med en kapasitet på 100 MW.

I fase 2 utvides kapasiteten på landkraft med 200 MW, noe som totalt gir en kapasitet på 300 MW fra land ut til Utsirahøyden. Det er dette som er den såkalte områdeløsningen.

Da vil det ligge til rette for at også de andre feltene i området forsynes med elektrisitet: Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. 

200 MW er 35 MW mer enn den samlede reserverte kapasiteten til de fire feltene, som er på 165 MW. Det er dermed ledig kapasitet i kabelen, som skal kunne gi fleksibilitet dersom behovet øker eller dersom det kommer fremtidige tredjepartstilknytninger med behov for kapasitet.

Det er Sverdrup-eierne som har betalt for og eier denne ekstra kapasiteten. Det pågår dialog mellom operatøren for Sverdrup og andre mulige brukere av områdeløsningen og dens ekstra kapasitet, ifølge meldingen fra OED. En eventuell slik bruk skal i henhold til regelverket avtales mellom eier og bruker.

Sleipner og Gudrun

I sommer meldte Equinor at de jobber med muligheten for å elektrifisere Sleipner og Gudrun, via områdeløsningen for Utsirahøyden. 

Planen er konkret å forlenge kraftforsyningen til Gina Krog, som kom i drift i fjor og vil få kraft fra land via Sverdrup-kabelen. 

Det arbeides fram mot et mulig konseptvalg i 2019.

Videre meldte Grieg-feltet overfor operatøren for Sverdrup i oktober 2018 behov for kraft utover sin reserverte kapasitet i områdeløsningen. Dette skyldes blant annet høyere produksjon enn forventet og forlenget platå fra feltet, samt tilknytning av nye felt. Både Luno 2 og Rolvsnes er planlagt tilknyttes Edvard Grieg-feltet.

– Basert på disse henvendelsene vil de involverte selskapene arbeide videre med å finne gode tekniske og kommersielle løsninger som sikrer en rasjonell bruk av områdeløsningen. Arbeidet er foreløpig i en tidlig fase, men vil nå viktige milepæler i 2019/2020, skriver OED.

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå