BYGG

Regjeringskvartalet ett år etter

Se bildeserie.

21. juli 2012 - 09:04
Vis mer

22. juli klokken 15:25 detonerte en bilbombe utenfor høyblokka i regjeringskvartalet. Åtte personer ble drept og flere titalls personer skadd.

Mye TNT

Forsker Svein Olav Christensen i Forsvarsbygg har senere beregnet bomben til å tilsvare et sted mellom 400 og 700 kilo TNT.

Eksplosjonen førte til omfattende skader i regjeringskvartalet, og svært mange bygg også langt unna eksplosjonen ble påført skader, særlig i form av knuste ruter.

Det har vært hevdet at skadene ble mindre enn de kunne blitt fordi Breivik plasserte bomben rett over et underjordisk garasjeanlegg og at dette skal ha ført til at mye av kraften gikk ned.

Dette ble avvist av Christensen da han i april vitnet i rettssaken.

– Krateret utgjorde ingen forskjell på de ytre skadene av eksplosjonen. Trykket nedover beveger seg såpass sakte gjennom underlaget at trykkbølgen på oversiden har spredt seg utover før den ble påvirket, sa seniorrådgiveren.

Les også: Ekspert: – Bomben tilsvarte rundt et halvt tonn TNT

Tett krater

I regjeringskvartalet ble det 12 kvadratmeter store krateret etter eksplosjonen først borte den siste uken i juni. Fire bæresøyler var da reparert, og til sammen 370 kvadratmeter dekke i to plan gjenoppbygget. I tillegg var 100 kvadratmeter betongvegger fjernet og gjenoppbygget.

I større eller mindre grad ble ni regjeringsbygg skadd. Av disse var kun ett, Finansdepartementet, vernet av Riksantikvaren.

Ytterligere to, Y-blokka og H-blokka (høyblokka), var under vurdering for verning.

Da bomben smalt hadde ikke Riksantikvaren gjort noe vedtak. Vinduene som ble sprengt i filler i Finansdepartementet blir nå restaurert. De arbeidene kommer til å vare godt ut i 2013.

Les mer: Slik sikres de terrorskadde vinduene

Lette konstruksjoner

Høyblokka fikk store skader, men det var mest lette konstruksjoner som ble revet løs. Det er et solid bygg, og de bærende konstruksjonene tålte trøkket.

Statsbygg har nå fastslått at det er forsvarlig å rehabilitere høyblokka. Om det skjer, eller om bygget blir revet, er ennå ikke bestemt.

Regjeringen, ved administrasjonsminister Rigmor Aasrud, har sagt at regjeringens planer først vil bli offentliggjort tidlig i 2013.

Les også: Gjenoppbyggingen kan koste 6 milliarder

Bevare eller rive

Både arkitektonisk verdi og symbolverdi er brukt som argumenter for å rehabilitere høyblokka.

Den ble ført opp sent på 50-tallet, og representerer på mange måter den norske stat og byggingen av veldferdssamfunnet. Arkitekturen er spesiell, med frilagt stein i betongen og kunstnerisk utsmykning av Pablo Picasso.

Les også: – Ingenting i terrorangrepet forandrer verneverdien

Argumentene for å rive deler seg også i to:

Rent bygningsteknisk er det klart at så omfattende rehabilitering som det her er snakk om utløser krav om at bygget prosjekteres og bygges etter de seneste forskriftene i TEK10. Det betyr i praksis at mye kontorplass går tapt. Dispensasjon fra disse reglene kan bli aktuelt. Det kan godt tenkes at det ut fra økonomiske vurderinger er gunstigst å rive for så å bygge nytt.

Et annet argument for riving er at vi nå kan bruke anledningen til å føre opp et helt nytt regjeringskvartal med fremragende arkitektur, og på den måten vise at nasjonen ikke har latt seg knekke av terrorangrepet.

Les også:

– Riv Høyblokka

Dødskyss til høyblokka  

RIVES ELLER BEVARES? Det er ett av spørsmålene det skal tas stilling til i konseptvalgutredningen Metier, OPAK og LPO Arkitekter skal utarbeide. FOTO: Håkon Jacobsen
RIVES ELLER BEVARES? Det er ett av spørsmålene det skal tas stilling til i konseptvalgutredningen Metier, OPAK og LPO Arkitekter skal utarbeide. FOTO: Håkon Jacobsen

Asbest

I høyblokka har det vært mye asbest. Det har forsinket arbeidene som har pågått.

Uavhengig av om bygget skal rives eller bevares hadde det vært nødvendig å rense hele bygget for asbest. Rundt 880 tonn av avfallet som er fjernet fra regjeringskvartalet har vært asbestforurenset.

Det som står igjen av høyblokka nå er kun et tomt skall.

Blir værende

Regjeringen lyste ut en abudskonkurranse for utarbeidelse av en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidige kontorer til departementene. Ved fristens utløp hadde tre grupperinger levert tilbud, og tidligere denne måneden ble det klart at Metier, OPAK og LPO Arkitekter har fått oppdraget.

Arbeidet med konseptvalgsutredningen starter i august, og forventes ferdig sommeren 2013.

Metier, OPAK og LPO Arkitekter skal gjøre en vurdering av en konsentert løsning, hvor de fleste departementene skal ha kontorer i det nåværende regjeringskvartalet med tilgrensende områder.

Utredningen skal omfatte alternativer med og uten riving av ett eller frede av de skadde byggene. Det gjelder høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4. I tillegg skal gruppen komme med alternativer for å få plass til Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet i regjeringskvartalet. Forsvarsdepartementet skal derimot forblli på Akershus festning.

I mandatet går det frem at gruppen også kan vurdere å bruke nært tilliggende lokaler eller tomter. Det er allerede besluttet at statlig reguleringsplan skal brukes. Dermed kan ekspropriasjon bli aktuelt.

BILDESERIE: BILDESERIE: Se ødeleggelsene i Justisdepartementet

BILDESERIE: Regjeringskvartalet syv måneder etter terrorangrepet

Usikret Ring1

To tunnelløp går rett under Y-blokka, og ligger også farlig nær andre regjeringsbygg. Hvordan disse kan sikres ligger også i mandatet for KVUen.

Det er lite sannsynlig at tunnelløpene kan legges andre steder. Dermed må de sikres. Hovedoppgaven bllir da å kartlegge hvor omfattende sikring som er nødvendig, og om det kan gjøres med eksisterende bygg på plass.

Metier AS, OPAK AS og LPO arkitekter skal kartlegge alle muligheter og alternativer i samråd med ansatte, fagmiljøer og andre berørte.

Les også:

Regjeringskvartalet er fortsatt terrorutsatt

Kan sprenge Y-blokka fra Ring 1  

TAR TID: Om åtte til ti år forventer Rigmor Aasrud at et nytt regjeringskvartal vil være klart. FOTO: Håkon Jacobsen
TAR TID: Om åtte til ti år forventer Rigmor Aasrud at et nytt regjeringskvartal vil være klart. FOTO: Håkon Jacobsen

Åtte til ti år

Til sammen er det fraktet ut mer enn 4.300 tonn bygningsavfall fra det ødelagte kvartalet etter terroranslaget, og opprydningsarbeidet har kostet over 300 millioner kroner.

Statsbygg er ferdig med opprydningen i de mest ødelagte bygningene, og fortsetter i byggene med mindre skader i august.

Nå gjenstår det å se hva som skjer videre med regjeringskvartalet.

– Vi setter nå i gang en lang prosess der vi skal finne ut hva som skal skje her. Om det er mest hensiktsmessig å rive Høyblokka og hvordan vi skal få plass til alle kontorene på en mest hensiktsmessig måte. Vi regner med å ha et ferdig regjeringskvartal om rundt åtte til ti år, sa administrasjonsminister Rigmor Aasrud til NTB tidligere denne uken.

Statsbygg-sjefen: – Det vil ta år før folk er tilbake i høyblokka

Britiske rådgivere: Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres

Hvordan håper du regjeringskvartalet ser ut om ti år? Skriv din mening i kommentarfeltet.

 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.