(Bilde: Håkon Jacobsen)

Riksantikvar Jørn Holme om høyblokka i regjeringskvartalet:

– Ingenting i terrorangrepet forandrer verneverdien

Vi hadde aldri diskutert om høyblokka var stygg eller pen hvis vi ikke var så rike at vi kan bygge hva vi vil, mener riksantikvaren.

 

 

 

Riksantikvar Jørn Holme står i blå treningsjakke på fortauet vis-à-vis Trefoldighetskirken og peker nedover Akersgata.

– Dette er et av de viktigste byrommene i Oslo fordi det på en fantastisk måte forteller nesten 200 års historie, sier Holme til Teknisk Ukeblad.

SE BILDENE: Regjeringskvartalet syv måneder etter terrorangrepet

Innvendig modernisering

Riksantikvaren prøver for tiden å finne ut hvilke endringer Høyblokka tåler.

– Store deler av bygget tåler innvendig modernisering. Utsiden mot Grubbegata kan endres. Vi er ikke opptatt av å fryse bygg. Man må av og til endre for å bevare, som Edmond Burke sa. I Grubbegata er det mulig å få til et bygningsvolum opp mot 90 000 m2, som er mer enn anslaget til Statsbygg.

– Er brutalismen utrydningstruet i Norge?

– Nei, men det er Høyblokka som danner skolen. Bygget har helt andre kvaliteter enn rådhuset i Bergen og de andre betongbyggene. Det er det første og det beste, sier riksantikvaren.

Fredningsprosessen av Høyblokka var ferdig før 22. juli i fjor, men ikke formelt vedtatt.

– Når konstruksjonen ikke er skadet, er det ingenting i terrorangrepet som forandrer på det vi sier.

Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres

Article397_Image685.jpg

Gikk for langt

– Statsbygg var så aktive på fredning at vi faktisk syntes det gikk litt for langt. Vi ville ikke frede så mange interiører som de ønsket, spesielt på statsministerens kontor.

Den tidligere PST-sjefen mener at dagens regjeringskvartal, med tilbaketrukket bygning, langt vekk fra gatenivået, med sperringer mot Akersgata, og en gjenbygning på Grubbegatesiden, vil gi bedre sikkerhet enn «det Pentagon-bygget noen vil ha.»

– Hvis man fyller ut dette volumet med en borglignende bygning, vil det gi større nærhet til biltrafikken og stenge ute byrommet jeg har snakket om.

Det som er mer problematisk er om biltunnelene under Y-blokka skal være åpne, og om Y-blokka skal være en regjeringsbygning.

Les også: Kan sprenge Y-blokka fra Ring 1

Kritisk alder

Holme mener at et bygg har sin kritiske periode når det er mellom 50 og 100 år gammelt.

– Da mener man mye om det er stygt eller pent. Men med en gang det klarer å passere hundre, er alle enige om at dette er det viktig å ta vare på, sier Holme, og fortsetter:

– Nå er vi oppe i en stygt-eller-pent-diskusjon fordi Norge er så rikt at vi kan bygge hva vi vil.

– Har Høyblokkas verneverdi økt etter 22. juli?

– Det ligger ikke i riksantikvarens rolle å mene for mye om dette. Men jeg hører mange som sier at det er viktigere nå enn noen gang å ta vare på den bygningen fremfor noe som representerer Arbeiderpartiet politisk, og som representerer det styret vi har hatt etter krigen.

– Ja, jeg er enig i at verneverdien har økt etter 22. juli, fordi byggets symbolverdi har økt.

Les også: Politiet vil samle regjeringskvartalet

– Hvilke verdier representerer Høyblokka?

– Likhet. Bygget representeter det moderne, det stringente, strenge. Det er et symbol på makt. Enhver som går empirealleen og ser dette bygget reise seg, blir liten. Jeg har jobbet der i tre år og har et personlig forhold til bygningen. Berger vi dette bygget nå, vil det aldri noen gang bli revet.

– Det skal utredes i bøtter og spann først?

– Regjeringskvartalet kommer her. Det har regjeringen bestemt.

Holme mener at han har folket på sin side når det gjelder bevaring.

– Folkeopinionen har endret seg dramatisk. Nå sier folk: Dette er viktig å ta vare på, dette er oss! Folk er stolte når de sier det.

Statsbygg-direktøren: – Det vil ta år før folk er tilbake i høyblokka

Article397_Image726.jpg

Oslo-historie

I debatten om regjeringskvartalets fremtid har Riksantikvaren kalt Høyblokkka «et monument over den moderne velferdsstaten».

Nå sier imidlertid Holme at også selve byrommet, slik det fremstår sett fra hjørnet av Akersgata og Keysers gate, er et viktig argument for å bevare Høyblokka.

– Du har Trefoldighetskirken i berlinerarkitektur, Bulls regjeringsbygning i jugendstil fra 1904, Høyblokka og Y-blokka. I tillegg har du empirealléen fra 1830, som et minne om empirekvartalet som ble revet. Dermed har du 200 års historie i én vinkel.

Les også: Dødskyss til høyblokka

Tredjeplass

Holme vedgår overfor Teknisk Ukeblad at Eidsvollsbygningen og Akershus festning er viktigere symbolbygg for nasjonen enn Høyblokka, men fastholder at den er viktigst blant vår tids statsbygninger.

– Mener du at Høyblokka har en symbolverdi tilsvarende Downing Street eller Det hvite hus?

– De anleggene er bolig- og representasjonsanlegg. Høyblokka er bare et kontoranlegg. Her ble Norge styrt fra 1958. Bygningene har først og fremst sine arkitektoniske kvaliteter med Erling Viksjø, som danner denne modernismeskolen i Norge med Høyblokka. De berømte utsmykningene taler også for bevaring.

Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing

Ikke forringet

Selv om Høyblokka er bygget om flere ganger, synes ikke Holme at byggets verneverdi er forringet.

– På toppen av den opprinnelige Høyblokka var det et tilbaketrukket utkikkspunkt for statsministeren. Da man bygget på, beholdt man det grepet ved å trekke fasaden tilbake. Tilførelsene på 1990-tallet var en elegant og moderne fortsettelse av Viksjø. Verket hans ble forlenget og forsterket.

Holme tror at de som husker bygget, ikke husker åpningen på bakkeplan.

– Det var i en kort periode åpen gjennomkjøring. Dessuten var Viksjø med på alle endringene, sier Holme.

Les også: Regjeringsbygget som delvis ble bygget

Riksantikvar Jørn Holme: – Føler meg som en rockestjerne