Regjeringskvartalet syv måneder etter terrorangrepet

HERJET: 22. juli 2011, klokken 15:25:19, eksploderte den 950 kilo store bomben utenfor Høyblokka. Justisminister Storbergets tidligere møterom i 7. etasje i høyblokka ser fortsatt herjet ut et halvt år etter angrepet.Bilde: Scanpix

KRATER: Bomben var plassert i en varebil utenfor inngangen til Høyblokka i Regjeringskvartalet. Den grønne presenningen - halvveis dekket av snø midt i bildet - dekker over krateret etter bombebilen. Bomben drepte åtte personer, og rundt 30 ble såret.Bilde: Scanpix

TOMT: Rundt 2.600 personer arbeidet i regjeringskvartalet. På grunn av ferieavvikling skal det kun ha vært 190 personer igjen på jobb i hele regjeringskvartalet da bomben gikk av. Her fra den utbombede kantinen i høyblokka.Bilde: Scanpix

S-BLOKKEN: Bomben førte til omfattende skader på flere av regjeringskontorene. Spesielt høyblokka, R4, S-blokken og Y-blokken ble rammet. Bildet viser S-blokken. Den huset Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet, som er to av sju departementer som har fått nye midlertidige lokaler etter angrepet.Bilde: Scanpix

FORBLIR SAMLET: Regjeringen besluttet i januar 2012 at regjeringskontorene fortsatt skal ligge samlet, og at man ønsker å innlemme Miljøverndepartementet og Utenriksdepartement, som i dag ligger andre steder i byen, i et fremtidig samlet regjeringskvartal. Forsvarsdepartementet skal fortsatt ligge ved Akershus festning.Bilde: Scanpix

BÆRER: Et av de mest sentrale spørsmålene er om høyblokka skal rives eller bevares. Bærekonstruksjonene i alle de bomberammede bygningene er intakte, så ingen av byggene må rives.Bilde: Scanpix

VERNEVERDIG? Riksantikvar Jørn Holme vil verne høyblokka, og kaller den en av de viktigste nasjonale symbolbyggene i landet. Høyblokka er fra 1958, og tegnet av Erling Viksjø.Bilde: Scanpix

ELLER UTDATERT? Andre har tatt til orde for at riving vil kunne gi mer funksjonelle bygg, og at sikkerhetstiltakene kan integreres i byggene istedenfor at man må stenge av gatene rundt. Siden i fjor høst har slike midlertidige vegger sperret regjeringskvartalet for folk flest.Bilde: Scanpix

ULIKE MENINGER: Blant politikere, ansatte og «folk flest» er synet på regjeringskvartalets fremtid splittet. På bloggen regjeringen har opprettet for at alle som ønsker det skal få si sin mening - over 450 har allerede gjort det - er det mange som ønsker noe helt nytt.Bilde: Scanpix

UTREDES: Aasrud har nedsatt et utvalg som jobber med å vurdere riving opp mot renovering eller eventuelle mellomløsninger. Utvalget skal legge frem minst tre alternativer for regjeringen.Bilde: Scanpix

FØLELSESLADET: Vern av kultur- og arkitekturhistoriske verdier står mot hensynet til mer funksjonelle, sikre og plasseffektive bygninger. Y-blokken (med Picasso-utsmykking på veggen) er i tillegg til høyblokka (t.h.) det bygget arkitekter, riksantikvaren og byantikvaren har tatt til orde for å bevare.Bilde: Scanpix

STATLIG PLANPROSESS: Regjeringen har besluttet at utvikling av regjeringskvartalet skal skje med statlig, ikke kommunal plan. Det betyr at staten tar ansvar for å drive fram planarbeidet, og gjøres ifølge statsråden av hensyn til sikkerhet og fremdrift.Bilde: Scanpix

TAR TID: - I de nærmeste månedene må vi veie de ulike argumentene mot hverandre, dette er ingen enkel avgjørelse og heller ikke en prosess det må tas lett på, sier Aasrud. Bildet er fra 7. etasje i høyblokka denne måneden.Bilde: Scanpix

SVAR I 2013: Regjeringen vil først i 2013 beslutte om alle eller noen av de eksisterende bygningene skal rives, og hva som blir regjeringskvartalets endelige skjebne.Bilde: Scanpix

DYRT: Fornyingsminister Rigmor Aasrud anslår at det vil ta mellom fem og ti år å få ferdig et nytt samlet regjeringskvartal, og at de vil koste mellom fem og ti milliarder kroner.Bilde: Scanpix