HEKTISK: Statsbygg-direktør Øivind Christoffersen har hatt hektiske dager etter bombeangrepet mot Regjeringskvartalet. - Men alt i alt er vår side av historien ubetydelig i forhold til andre, menneskelige sider av disse forferdelige hendelsene. Tragedien på Utøya og de menneskelige skjebner i regjeringskvartalet har en så helt annen dimensjon at det vi driver med nesten blir prosaisk i forhold. Heldigvis, sier han. (Bilde: Mona Strande)

– Det vil ta år før folk er tilbake i høyblokka

Øivind Christoffersen:

  • Alder: 61 år
  • Sivilstatus: Gift, har fire barn fra 24 til 35 år
  • Utdanning: Cand.Real fra UiO i 1975, hovedfag i Informatikk
  • Karriere: Administrerende direktør i Statsbygg siden 2000
    Administrerende direktør i Honeywell Norge, 1991-1999
    Teknisk direktør i Hewlett-Packard, 1984-1991
    Seksjonsleder og overingeniør i Computas (datterselskap av Det norske Veritas), 1979-1984
    Forsker i FFI, 1976-1978
  • Fritidsinteresser: Golf, musikk, huset i Spania og samvær med kona (i tilfeldig rekkefølge).

*) Selvassurandør

  • Statsbygg er selvassurandør grunnet statens selvassuranseprinsipp. Det vil si at virksomheter som er en del av staten har et ulovfestet forbud mot å tegne forsikring.
  • Årsaken er at enhver skade vil være relativt liten i forhold til statens totale eierforhold, at staten i omfang har en lignende risikospredning som forsikringsselskapene, og at forsikringsselskapene beregner egen fortjeneste inn i premieberegningen.

– Mens kona mi og jeg satt på stranda tikket det inn en melding fra datteren vår om en sprengning i Regjeringskvartalet. Min første reaksjon var at dette var uvirkelig – det kunne ikke være sant. Men etter den første meldingen tok det ikke mange minutter før jeg ble oppringt fra folk på jobben, og de grusomme bildene nådde oss via nettavisene, sier Øivind Christoffersen.

Måtte hjem

Som administrerende direktør i Statsbygg, med forvaltningsansvar for alle byggene i Regjeringskvartalet, ble det en brå slutt på ferien.

Første ledige fly hjem gikk dagen etter, og allerede lørdag kveld var han på jobb og ble oppdatert om situasjonen av lederen for Statsbyggs kriseteam.

– Var dere forberedt på en så omfattende krisesituasjon?

– Vi har trent på branner, dødsulykker og flere hendelser samtidig, men en katastrofe som dette tror jeg de færreste hadde sett for seg at vi skulle oppleve. Sånt skal ikke skje i Norge. Vi har en kriseplan og et kriseteam som er definert på forhånd, men det har jo aldri vært i virke utenom øvelser. Nå fikk vi virkelig satt det på prøve, og faktisk synes jeg vi har prestert mye dårligere under øvelsene enn hva vi presterte i det virkelige liv. Det er godt å se.

Øivind Christoffersen, administrerende direktør i Statsbygg 23.08.11
– Vi har trent på branner, dødsulykker og flere hendelser samtidig, men en katastrofe som dette tror jeg de færreste hadde sett for seg at vi skulle oppleve. Sånt skal ikke skje i Norge. Vi har en kriseplan og et kriseteam som er definert på forhånd, men det har jo aldri vært i virke utenom øvelser. Nå fikk vi virkelig satt det på prøve, og faktisk synes jeg vi har prestert mye dårligere under øvelsene enn hva vi presterte i det virkelige liv. Det er godt å se. BERØMMER DE ANSATTE: - Faktisk synes jeg vi har prestert mye dårligere under øvelsene enn hva vi presterte i det virkelige liv, sier Øivind Christoffersen. Mona Strande

Fikk raskt oversikt

Kriseteamet ble etablert nesten umiddelbart etter bomben smalt, og allerede fredag kveld hadde de begynt å planlegge aktiviteter.

Lørdag morgen hadde de oversikt over flere aktuelle lokaler departementene kunne flyttes til, og søndag ble sikrings- og oppryddingsteamet etablert.

Allerede fredagen etter kunne de oppløse kriseteamet og gå over i en mer ordinær håndtering, ledet av en prosjektorganisasjon med en prosjektsjef og seks delprosjektledere.

– Jeg kan ikke berømme de ansatte nok. Både de som var her da det skjedde, og de som umiddelbart avlyste ferier og meldte seg. De sikret bemanningen vår i de hektiske ukene som har gått etter angrepet. Både våre egne og flere titalls innleide folk har stått på døgnet rundt, og viljen til å bidra har vist seg i en positiv innstilling og en rekke henvendelser fra mange i bransjen, sier Christoffersen.

– Kan den plutselige oppbemanningen av dette prosjektet gå ut over andre prosjekter?

– Vi vil nok se noen forsinkelser på enkelte prosjekter, men ingenting kritisk. Når vi har flyttet egne prosjektledere over til Regjeringskvartalet, har de blitt hentet fra prosjekter som går på skinner, og vi har også ganske raskt bemannet opp igjen disse prosjektene med alternative ressurser både fra egne rekker og fra prosjektlederfirmaer vi har rammeavtaler med.

– Vil dere trenge flere fagpersoner eller prosjektledere for å klare dette?

– Det kan godt være at vi vil trenge flere prosjektledere. Men vårt behov for økt kapasitet vil nok først og fremst merkes gjennom økt etterspørsel i markedet, i første omgang på prosjekterende og rådgivere. Prosjekter vi har startet skal vi fortsette, men så kan det jo hende at vi ikke får gjort alt vi hadde planlagt av nye ting på andre områder. Det vil bli en statsbudsjettsak.

Haster ikke

Statsbygg holder nå på med de fysiske bygningsundersøkelsene av høyblokka. Bærekonstruksjonene er undersøkt visuelt, men det er ikke tatt mer dyptgående prøver ennå. Christoffersen mener dette arbeidet ikke haster:

– Vi rusher det ikke, og har ingen tidsplan på det arbeidet. Om resultatene blir klare til jul eller tre måneder senere spiller ikke så stor rolle: Alle er forberedt på at det vil ta år før de som har holdt til i høyblokka og de andre sterkt skadede bygningene får en ny, permanent arbeidsplass.

STOR JOBB: - Når etterpåklokskapen kommer vil det alltid være ting man kunne gjort annerledes, men jeg synes alt i alt vi har klart å organisere oss på en brukbar måte og gjøre mange ting riktig i de ukene som har gått til nå, sier Statsbygg-direktør Øivind Christoffersen. FOTO: Statsbygg Statsbygg

– Har dere tatt stilling til utformingen av Regjeringskvartalet ved gjenoppbygging?

– Vi står klare til å gi innspill til de hovedbegrepene og konseptene regjeringen velger å vurdere, og så kan vi komme inn senere for å realisere det de har vedtatt, når den tid kommer.

– Og når tror du den tid kommer?

– Det tør jeg ikke si. Først må de beslutte hvilke grep de ønsker, og så kan vi komme inn og håndtere det som et ordinært prosjekt på bakgrunn av de signalene som kommer. Så lenge vi ikke kjenner signalene, er det vanskelig å si når vi kan begynne og hvor omfattende prosjektet vil være. Men vi er forberedt på at dette er noe vi vil være kontinuerlig engasjert i måneder og år fremover.

– Da trengs naturlig nok også økte bevilgninger?

– Dette er helt nødvendige arbeider som det må bevilges penger til, ja. Vi er jo selvassurandør * for bygningsmassen, så vi har ingen bank eller forsikringsselskap vi kan hente penger fra. Derfor må man være forberedt på at det må bevilges penger i en slik situasjon. Det tror jeg ingen diskuterer.

– Tror du angrepet mot regjeringskvartalet vil medføre nye standarder for hvordan man tenker bygningssikkerhet i Norge?

– Man vil nok tenke sikkerhet i større grad og gjøre en strategisk jobb i forhold til trusselbilde og sikkerhetspolitiske føringer. Men jeg tror og håper at vi fortsatt kan bevare et åpent samfunn. Det er en vanskelig balansegang hvor det må gjøres noen avveininger: Målet må være at vi søker å ha samfunnet så åpent som mulig, samtidig som vi alle kan føle tryggheten ved et økt sikkerhetsnivå.

Britiske rådgivere: Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres

BE: – Energikravene blir utfordringen

Sweco: Tror ikke høyblokka må rives

BILDESERIE: BILDESERIE: Se ødeleggelsene i Justisdepartementet

Les også: Nå undersøkes høyblokka innvendig