Høyblokka etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 (Bilde: Scanpix)

Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres

Man trenger ikke overinvestere for å få et sikkert regjeringskvartal. Men sikkerhet må på agendaen allerede nå, mener spesialister i det rådgivende ingeniørselskapet Arup.

Arup Group

  • Britisk rådgivende ingeniørfirma grunnlagt i 1946 av den britisk-dansk-norske bygningsingeniøren Ove Nyquist Arup (1895-1988).
  • Et av deres første markante internasjonale prosjekter var byggingen av operahuset i Sydney, etterfulgt av Pompidou-senteret i Paris. Blant nyere, store prosjekter er Beijing nasjonale stadion (”Fuglereiret”), Beijing nasjonale vannsportsenter ("Vannkuben") og Heathrow Terminal 5 (T5).
  • Øresundsbroen er det største Arup-prosjektet i Skandinavia.
  • Har 10.000 ansatte ved 85 kontorer i 36 land.
  • Er eid av flere ansattestiftelser.
  • Samlet all sikkerhetsrådgivning i en ”Resilience, Security & Risk”-avdeling i juni 2001. Denne virksomheten har nå ca. 100 medarbeidere globalt som jobber med sikkerhet i et konstruksjons- og systemperspektiv. I tillegg til ingeniører er diplomater, politifolk og mennesker med forsvarsbakgrunn ansatt i avdelingen, slik at de ingeniørmessige tiltakene innen sikkerhet blir basert på tverrfaglige risikoanalyser.

Bygningssikkerhet i Storbritannia:

  • Risikoen for terrorangrep vurderes for alle britiske regjeringsbygg og mange offentlige organ.
  • Uansett risikovurdering tar arkitektene og ingeniørene hensyn til:
    Faren for skader fra glassplinter, bygningsmessig robusthet, krav til å stoppe uønskete kjøretøy, hvor velegnet bygget er for å lage interne, sikre områder, fysiske og elektroniske sikkerhetsforanstaltninger, tilgangskontroll for kjøretøy og fotgjengere, screening/sjekk av besøkende, leveranser, post m.m.
  • Statsministerens kontor har bestemt at alle disse sjekkpunktene skal tas hensyn til ved alle regjeringsbygg, men dette er ikke et krav i bygningsforskriftene for eiendomsutviklere og privat sektor.
    Likevel er det svært mange i privat sektor som velger å følge regjerings-reglene.
  • Ved store byggeprosjekter hvor mange folk kan samles etter ferdigstillelse, har politiet myndighet til å komme med innsigelser dersom de ikke mener hensynet til mulige terrorangrep eller andre sikkerhetsaspekter er godt nok ivaretatt allerede i planprosessen.
  • Hylleløsninger for sikkerhet brukes sjeldent på større prosjekter. Sikkerhetstiltak utarbeides for hvert enkelt bygg ut fra det aktuelle byggets risikovurdering.

Rett etter bomben smalt i regjeringskvartalet i Oslo, samlet flere ingeniører seg i Arups hovedkvarter i London. De studerte bildene av de skadde bygningene i media, og navigerte seg gjennom regjeringskvartalet slik det så ut før bomben med Google Earth.

Enkle tiltak

David Hadden skjønte umiddelbart at det måtte være en kraftig bombe som hadde gått av i regjeringskvartalet.

Hadden er direktør for Arups blast engineering-gruppe, og regnes som en av Storbritannias fremste eksperter på bygningsskader forårsaket av eksplosjoner. Gruppen han leder består av folk som har vært involvert i etterarbeidet etter alle de store bombeangrepene mot Storbritannia siden 80-tallet.

– Ut fra det jeg kan se av bildene, er det begrensete konstruksjonsskader på høyblokka. Dersom bærende konstruksjoner og gulvelementer er uskadde, er det forholdsvis enkle tiltak som må gjøres for å gjenoppbygge regjeringskvartalet i en sikrere versjon, sier Hadden. Han understreker at han bare har sett bilder presentert i media.

Sweco: Tror ikke høyblokka må rives

Sikre områder

Dersom det ikke er store skader på bærende konstruksjoner, mener han følgende bør være i fokus i rehabiliteringsprosessen:

  • Sette opp kraftige, kollisjonssikre trafikkbarrierer rundt bygningen for å sikre så stor avstand som mulig til mulige truende kjøretøy. Det finnes mange slike barrierer som både visuelt og funksjonelt passer godt på offentlige steder.
  • Bruke forsterket fasade- og vindusglass som ikke knuser ved en eksplosjon. Det gjøres best ved å bruke laminert glass som er festet skikkelig i fleksible profiler som absorberer sprengningsenergien gjennom plastisk deformasjon. Selv om også slikt glass må byttes etter en eksplosjon, minimerer det faren for at folk i og utenfor bygningen blir skadet av glasskår eller ting som blir slengt ut av- eller inn i bygningen.
  • Lage sikre områder inne i bygget. Dersom man får et varsel om et bombeangrep er det naturlige instinktet å løpe ut, men det kan sette folk i større fare enn om de holder seg innendørs når trusselen er på utsiden. Ved å sette opp ekstra sterke innervegger i bestemte områder, vil det være tryggere for folk å oppholde seg der til trusselen er over.

BE:

TU20110808DSC_699650017_21_47 1108081634.jpg

Sikkerhet er åpenhet

Anders Grønli er konsulent i Arups "threat and risk"-gruppe. Han leder selskapets arbeid i EU-prosjektet SPIRIT, som tar for seg kjemiske, biologiske, radiologiske og sprengstoffrelaterte trusler mot bygninger. Grønli er statsviter med mastergrad i global sikkerhet, og har jobbet i UD og ved Stortinget.

Han sier at sikkerhetstankegangen i Storbritannia er påvirket av en rekke terrortrusler som startet for alvor på 70-tallet med truslene fra irske republikanske terrorister. Norge har på sin side vært skånet for terrorhandlinger frem til nå, og dermed ikke sett et like stort behov for å sikre seg, mener han.

– Jeg håper Norge i større grad vil ta hensyn til sikkerhet ved planlegging av nye bygg, og bli mer bevisst på hvilke tiltak som bør settes i verk ved eksisterende bygg. Selv om det er viktig å bevare de norske kjerneverdiene som har blitt veldig tydelige etter 22. juli, får jeg inntrykk av at sikkerhet blir sett på som det motsatte av åpenhet i den norske debatten. Det er jeg uenig i. Dagens sikkerhetssystemer dreier seg mindre om forstyrrende bommer og hindringer. I bygninger er det snakk om intelligente løsninger som ofte ikke en gang er synlige for de fleste, og istedenfor murer i gatene er det snakk om at ingeniører og arkitekter i fellesskap designer bygningens omgivelser smart, sier Grønli.

BILDESERIE: BILDESERIE: Se ødeleggelsene i Justisdepartementet

Ekstratiltak i planene

David Hadden utdyper:

– Samfunnet vil ikke fungere hvis vi bor og jobber i ugjennomtrengelige bunkere. Det som er viktig er å inkorporere de grunnleggende sikkerhetstiltakene, men med mulighet til å øke sikkerheten med nye fysiske eller driftsmessige tiltak ved behov. For eksempel kan man øke antallet sikkerhetsfolk og sette opp midlertidige avsperringer for trafikk lenger unna bygget ved spesielle arrangementer. I situasjoner med økt trusselnivå kan man også screene besøkende allerede et stykke unna bygget, innføre ekstra id-kontroll i inngangspartiet og sette inn et ekstra lag sprengningssikkert glass i utsatte vinduer på bakkenivå, sier han, og fortsetter:

– Disse ekstra sikkerhetstiltakene trenger plass enten ute eller inne, og derfor er det viktig at de regnes med allerede når bygget og omgivelsene planlegges. Når samme eier har flere bygg i et område, er det vanlig i Storbritannia å planlegge et felles sikkerhetssystem for alle bygningene samlet. I regjeringskvartalet vil det være en smart tilnærming, siden byggene ligger så tett og en helhetlig planlegging både vil gjøre tiltakene billigere og mindre plagsomme for innbyggerne som skal ferdes i Oslo.

Les også:

Disse skal rydde Regjeringskvartalet

Nå undersøkes høyblokka innvendig

LEDER: Flere kunne vært reddet