KRAFTIG: Selv om eksplosjonen ga en trykklast som blåste ut vinduer og lette konstruksjoner, tror ikke Viggo Mæhlum at bærekonstruksjonene er skadet. (Bilde: Justisdepartementet)

Tror ikke høyblokka må rives

  • Bygg

Tidsrammer:

  • Statsbygg vil ikke antyde hvor lang tid det vil ta før regjeringskvartalet igjen er klart til bruk. Viggo Mæhlum hos Sweco prøver seg med en forsiktig gjetning, ut fra egen erfaring med omfattende renoveringsprosjekter og byggets størrelse. Anslagene forutsetter normal saksgang for offentlige prosjekter:
  • Skaderapport: Fire til fem måneder
  • Skisseprosjekt: Seks måneder
  • Forprosjekt: Åtte måneder
  • Detaljprosjektering: Et og et halvt år
  • Kontraheringsperiode: Tre til fire måneder
  • Byggetid: To år.
  • Dermed går det fort mer enn fem år før byggene igjen er klare til bruk.

Regjeringskvartalet:

  • Arbeidsplasser: 4000
  • Leietakere: Statsministerens kontor + 14 departementer
  • Tomteareal: 29 000 kvm
  • Park: 12 000 kvm
  • G-blokken – 7 etasjer, 17 100 kvm
  • H-blokken – 18 etasjer, 19 300 kvm
  • Y-blokken – 7 etasjer, 21 800 kvm
  • S-blokken – 9 etasjer, 14 800 kvm
  • M 19 – 5 etasjer, 8 000 kvm
  • M 17/R4 – 4 og 9 etasjer 25 000 kvm
  • R5 – 11 etasjer 48 100 kvm
  • Grubbegata 1 – 18 etasjer 8 400 kvm
  • Sum brutto gulvareal: 163 000 kvm

Det sier prosjektleder Viggo Mæhlum hos Sweco.

SOLID: - Høyblokka er solid, mener Viggo Mæhlum, prosjektleder hos Sweco. Han frykter ikke at bærende strukturer skal være svekket. Prosjektleder Viggo Mæhlum i Sweco
Det sier prosjektleder Viggo Mæhlum hos Sweco. Viggo Mæhlum, Sweco. Joachim Seehusen

Ut fra hva som er kjent gjennom aviser og TV, og hans lange erfaring som bygningsingeniør både som prosjekterende og hos entreprenør, tror han totalrenovering er den beste veien å gå.

– En slik eksplosjon gir en trykklast som blåser ut vinduer og lette konstruksjoner. Vi står overfor noe helt annet enn det som rammet World Trade Center i 2001.

Men innvendig ser det forferdelig ut. En som ikke er bygningskyndig kan fort tro at riving er det mest nærliggende.

– Vi så jo noen teglsteinskonstruksjoner som var forblending rundt bærende konstruksjoner, De var skadd, og bør skiftes, men det var i R4 og ikke høyblokka, sier Mæhlum.

Disse skal rydde Regjeringskvartalet

Forsvarsbygg inne

– Vi er nå inne med rundt 30 mann, egne eksperter og folk fra Forsvarsbygg som kan mye om hvilke skader bomber kan forårsake, sier Stig Pettersen, fungerende kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Mæhlum mener det er naturlig å rive himlinger og forblendinger for å få et skikkelig bilde av tilstanden til de bærende konstruksjonene og han anslår at det fort vil gå fire–fem måneder før en fullstendig skaderapport foreligger.

Statsbygg ønsker ikke å gi noen tidsangivelser ennå, Pettersen forteller at sikkerheten til de som oppholder seg i og rundt bygget er det viktigste i denne fasen.

Nå undersøkes høyblokka innvendig

Ingeniører leies inn

Når Statsbygg og Forsvarsbygg er ferdige med sine undersøkelser, skal deres arbeid gjennom en tredjepartskontroll før en endelig skaderapport blir skrevet.

– Vi er i kontakt med noen bedrifter nå, jeg vet ikke hvilke og det er ikke gjort noen avtale, sier Pettersen.

Denne jobben vil ikke bli lagt ut på Doffin, i stedet blir det benyttet en hasteparagraf som gir fritak fra vanlige prosedyrer. Resten av prosjektet blir en normal anskaffelse, tror Pettersen.

I første omgang blir det gjort en systematisk registrering av skader og riss. Deretter er det flere muligheter for ytterligere testing.

– Det må bli en del av anskaffelsen og en diskusjon med firmaet som skal gjøre jobben. Kjerneprøver er mulighet, belastningstester en annen, sier Pettersen.

LEDER: Flere kunne vært reddet

Verneplan

Når Statsbygg er ferdige, leverer de en rapport til Forbruker- og administrasjonsdepartementet med en anbefaling om riving eller rehabilitering. Regjeringen tar endelig beslutning.

Allerede før terroranslaget har det vært kontakt mellom Riksantikvaren og Statsbygg om mulig fredning av området. Dette er en del av en større verneplan. Denne planen er nå stilt i bero inntil skadeomfanget er kartlagt.

– Høyblokka har stor verdi

Bedre bygg før

Høyblokka er plasstøpt. Mæhlum antar at det er sentral heissjakt og trappehus som en del av den bærende konstruksjonen, og bærende søyler bak fasaden.

– Ja, det stemmer. Så er det forsterkninger i dekket mellom første og annen etasje og i noen, men ikke alle, av de øvrige dekkene. Fasadene har også noe bærende funksjon, bekrefter Pettersen.

Mæhlum mener slike konstruksjoner er sterkere enn kombinasjonen av stål og hulldekker som er mye brukt i dag. Han ser heller ingen grunn til at bygget bør rives fordi det allerede er mer enn 50 år gammelt.

– Nei, betongen er like sterk som før.

Parkerte bombebilen ved inngangen til Høyblokken

Dispensasjon

Men det kan bli nødvendig med dispensasjon fra gjeldende TEK. En så omfattende rehabilitering som det her er snakk om, utløser krav om at bygget skal tilfredsstille TEK10. Det kan bli vanskelig.

– Med plasstøpte dekker som går rett inn fra bærende yttervegg, blir det vanskelig å unngå kuldebruer. Det kan også bli vanskelig å oppnå tilstrekkelig isolasjon når denne må legges på innsiden av veggen, sier Mæhlum.

Han ser også en mulighet for at takhøyden kan bli en utfordring. Luftkravene var mindre tidligere, kanalene er større i dag.

– Det er spesielt i knutepunktene, og der det også går kabelgater det kan bli vanskelig. Men dette er antakelser, jeg kjenner jo ikke bruttohøyden, sier Mæhlum.

Bombebilen sto i Oslo i to dager før bomben smalt