UTØYA: Kunne flere ungdommer reddet livet om politiet hadde brukt helikopter til øya? (Bilde: Scanpix)

LEDER: Flere kunne vært reddet

  • tumener

Terrorkatastrofen i regjeringskvartalet og på Utøya har dominert mediene i tre uker nå.

Den er utvilsomt den største tragedien i Norge siden andre verdenskrig og vil prege nordmenn og norsk politikk i mange år.

Spørsmålene som har vært reist rundt sikkerhetsberedskap og trusselvurderinger dreier seg også om teknologi. For eksempel: Hvilke ressurser har norske myndigheter brukt for å fange opp høyreekstreme synspunkter?

Siden 11. september 2001 da al-Qaida-terrorister angrep New York og Pentagon, har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) konsentrert seg mest om å ha en beredskap i forhold til al-Qaida og dets sympatisører. At en etnisk nordmann som prøvde å etablere egen forretningsvirksomhet og som på fritiden ble avhengig av dataspillet “World of Warcraft”, skulle stå for verdens verste massakre utført av én person, har ikke stått på politiets dagsorden når det gjelder forebyggende beredskap.

Foreløpig finnes det ikke grunnlag for å påstå at norsk etterretning har sviktet, men det er allerede klart at flere granskinger vil bli iverksatt for å se om norsk politi har nødvendige ressurser og god nok teknologi til å avverge terror.

Et aspekt som spesielt utenlandske medier har vært opptatt av er om beredskapen var god nok den fatale ettermiddagen fredag 22. juli. Både politi og hjelpemannskaper har fått fortjent mye ros for innsatsen de nedla for å redde flest mulig. Men diskusjonen om enda flere kunne vært reddet om det ikke hadde gått over en time før politiets bevæpnede beredskapstropp kunne gå i land på Utøya, er relevant.

Granskingen bør konkludere med at norsk politi blir utstyrt med et større helikopter som kan brukes til å frakte de spesialtrente tjenestemennene i beredskapstroppen hvis det blir slått alarm i andre deler av landet enn Oslo-området. Politiet i våre naboland har flere helikoptre til disposisjon.

Bombeangrepet på regjeringskvartalet avdekket store svakheter ved sikkerheten. For flere år siden ble det uttrykt frykt for stor sårbarhet ved en bilbombe utenfor høyblokka. Diskusjonen om å stenge de nærmeste gatene for gjennomgangstrafikk har gått uten at noe har skjedd.

Statsbygg vurderer nå høyblokkas tilstand og skadeomfanget på øvrige bygninger. Riksantikvaren ønsket å frede høyblokka fra 1958 som et uttrykk for modernismen og gjenoppbyggingen etter krigen.

Akkurat som AUF ønsker å ta tilbake Utøya og vise for all verden at man ikke gir etter for en massemorders politiske motiv, bør regjeringskvartalet bygges opp igjen. Men det aller viktigste er at dette kvartalet og bygningene så langt det er mulig sikres mot ulike former for terrorangrep.





Les mer om terrorangrepet på vår temaside.